Kupton: Hvorfor blir jeg hypoman av å avruses?

[Vendi]

Kashmir skrev (44 minutter siden):

Fordi alt ikke alt må tillegges diagnoser? Hvordan skal ting settes i perspektiv da? 

Du har helt rett i at alt ikke må tillegges diagnoser. Det går fint an å være gira og oppstemt uten at det er hypomani, f eks. Likedan kan man ha en noen skikkelige drittdager uten at det trenger å være depresjon. Det tok litt tid før jeg lærte dette selv. Man kan jo kjenne igjen symptomene på både hypomani og depresjon, men det trenger ikke å være det. Kriteriene sier at det skal være av en viss varighet før en kan kalle det hypomani eller depresjon. Men symptomer på det, ja helt klart, uten at det altså behøver å være klinisk. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (15 minutter siden):

Du er rask til å snakke om begynnende hypomani eller depresjon, - og sier mye mindre om problematiske følelser osv. Det er for så vidt helt ok, men det virker spesielt at du i så stor grad forstår deg selv gjennom denne kategoriseringen. 

Men kjære vene, dama har bipolar lidelse hvor en av sykdomstegnene er hypomani. Hun bør og skal være obs på tegn på hypomani for å unngå sykdom. Det betyr ikke at hun avviser følelsene sine eller bare forstår seg selv gjennom «denne kategoriseringen». Jeg har samme sykdom og blir engstelig etter to tre netter med tidlig oppvåkning, da gjør jeg ofte tiltak

Anonymkode: b0414...6fd

[Vendi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men kjære vene, dama har bipolar lidelse hvor en av sykdomstegnene er hypomani. Hun bør og skal være obs på tegn på hypomani for å unngå sykdom. Det betyr ikke at hun avviser følelsene sine eller bare forstår seg selv gjennom «denne kategoriseringen». Jeg har samme sykdom og blir engstelig etter to tre netter med tidlig oppvåkning, da gjør jeg ofte tiltak

Anonymkode: b0414...6fd

Det har du helt rett i. Man bør tidlig gjøre tiltak hvis man lurer på om en hypomani er i emninga. Tidlig intervensjon er viktig sånn at det ikke utvikler seg. Jeg er blitt ganske god på det selv nå. 

[AnonymBruker]

Solstrim skrev (9 minutter siden):

Det har du helt rett i. Man bør tidlig gjøre tiltak hvis man lurer på om en hypomani er i emninga. Tidlig intervensjon er viktig sånn at det ikke utvikler seg. Jeg er blitt ganske god på det selv nå. 

Enig. Jeg er flink selv etter snart 30 år med sykdommen. Ingen tunge sykdomsepisoder på mange år, men god livsførsel og mange tiltak når opp eller nedtur viser seg i symptom. Da bruker jeg ap og skjermer meg og unngår å bli syk. Fungerer i 100% jobb. Bipolar lidelse handler veldig mye om intervensjoner og kunnskap samt riktig medikasjon. 

Anonymkode: b0414...6fd

[frosken]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men kjære vene, dama har bipolar lidelse hvor en av sykdomstegnene er hypomani. Hun bør og skal være obs på tegn på hypomani for å unngå sykdom. Det betyr ikke at hun avviser følelsene sine eller bare forstår seg selv gjennom «denne kategoriseringen». Jeg har samme sykdom og blir engstelig etter to tre netter med tidlig oppvåkning, da gjør jeg ofte tiltak

Anonymkode: b0414...6fd

Jada, og det er helt ok. Men når man har sammensatte vansker, så bør man kanskje også være opptatt av mer enn akkurat dette. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (15 minutter siden):

Jada, og det er helt ok. Men når man har sammensatte vansker, så bør man kanskje også være opptatt av mer enn akkurat dette. 

Du har helt rett. Jeg har ikke denne typen tilleggsvanker og tenkte kanskje for mye fra eget perspektiv. 

Anonymkode: b0414...6fd

[Vendi]

frosken skrev (31 minutter siden):

Jada, og det er helt ok. Men når man har sammensatte vansker, så bør man kanskje også være opptatt av mer enn akkurat dette. 

Nøyer meg i stedet med å trykke liker på innlegget ditt. Det jeg opprinnelig skrev ble bare smør på flesk. 

Endret 22. september 2023 av Solstrim

[Glitter]

frosken skrev (6 timer siden):

Du er rask til å snakke om begynnende hypomani eller depresjon, - og sier mye mindre om problematiske følelser osv. Det er for så vidt helt ok, men det virker spesielt at du i så stor grad forstår deg selv gjennom denne kategoriseringen. 

Javel. Du får mene det da, men jeg kjenner faktisk til mine egne faresignaler og varseltegn. Bortsett fra personal som ikke hadde sett meg før, så sa flere etter hvert at de så en endring i meg. Både da jeg begynte å gå opp og da jeg begynte å roe meg ned. Nå har jeg for øvrig vært våken siden 02. Får ikke mer søvn. 

Jeg har diagnosen og skal være obs på varseltegn på episoder. Denne gangen roet det seg før det slo helt ut, men jeg kjenner meg selv. Bedre enn noen andre. 

Men hva mener du med at jeg sier lite om følelsene mine og raskt tenker depresjon eller hypomani? 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men kjære vene, dama har bipolar lidelse hvor en av sykdomstegnene er hypomani. Hun bør og skal være obs på tegn på hypomani for å unngå sykdom. Det betyr ikke at hun avviser følelsene sine eller bare forstår seg selv gjennom «denne kategoriseringen». Jeg har samme sykdom og blir engstelig etter to tre netter med tidlig oppvåkning, da gjør jeg ofte tiltak

Anonymkode: b0414...6fd

Takk. Og jeg sa kun jeg hadde varseltegn på hypomani og ikke at jeg hadde hypomani. 

frosken skrev (5 timer siden):

Jada, og det er helt ok. Men når man har sammensatte vansker, så bør man kanskje også være opptatt av mer enn akkurat dette. 

Jeg er faktisk opptatt av mer enn det. Jeg et ikke nødt til å skrive absolutt ALT på forumet. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 timer siden):

Javel. Du får mene det da, men jeg kjenner faktisk til mine egne faresignaler og varseltegn. Bortsett fra personal som ikke hadde sett meg før, så sa flere etter hvert at de så en endring i meg. Både da jeg begynte å gå opp og da jeg begynte å roe meg ned. Nå har jeg for øvrig vært våken siden 02. Får ikke mer søvn. 

Jeg har diagnosen og skal være obs på varseltegn på episoder. Denne gangen roet det seg før det slo helt ut, men jeg kjenner meg selv. Bedre enn noen andre. 

Men hva mener du med at jeg sier lite om følelsene mine og raskt tenker depresjon eller hypomani? 

Jeg våknet 02.30 i natt og har ikke sovet siden. Det er uvanlig men ikke unormalt for meg. Jeg er veldig urolig, mest fysisk. Jeg blir ofte sånn etter å ha tatt litt ekstra seroquel en periode for så å gå ned på normal dose igjen. Det er veldig typisk meg at jeg da stiger og blir veldig gira. Men jeg fikk ikke diagnosen bipolar, og jeg tror nok ikke jeg har den heller. Jeg tror det et vanlig å "stige" I en avrusning, det gjorde jeg selv. Men du får se det an og se om ikke litt høyere dose truxal kan dempe deg tilstrekkelig, hvis ikke burde du nok få et sterkere AP. Jeg må gå på relativt høye doser seroquel, men er fremdeles "kun" angst og depresjon her. 

Anonymkode: dbce4...4de

[Glitter]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg våknet 02.30 i natt og har ikke sovet siden. Det er uvanlig men ikke unormalt for meg. Jeg er veldig urolig, mest fysisk. Jeg blir ofte sånn etter å ha tatt litt ekstra seroquel en periode for så å gå ned på normal dose igjen. Det er veldig typisk meg at jeg da stiger og blir veldig gira. Men jeg fikk ikke diagnosen bipolar, og jeg tror nok ikke jeg har den heller. Jeg tror det et vanlig å "stige" I en avrusning, det gjorde jeg selv. Men du får se det an og se om ikke litt høyere dose truxal kan dempe deg tilstrekkelig, hvis ikke burde du nok få et sterkere AP. Jeg må gå på relativt høye doser seroquel, men er fremdeles "kun" angst og depresjon her. 

Anonymkode: dbce4...4de

Jeg tok ekstra Truxal uten effekt på søvn i natt, men jeg er roligere. Det sier medpasientene mine også. Så tror "faren" er over. 

Jeg fikk for øvrig ikke diagnosen da jeg steg opp ved forrige avrusning selv om jeg ble høy. Jeg fikk det etter gjentatte hypomanier uten påvirkning av rusmidler eller avrusning og sånt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg tok ekstra Truxal uten effekt på søvn i natt, men jeg er roligere. Det sier medpasientene mine også. Så tror "faren" er over. 

Jeg fikk for øvrig ikke diagnosen da jeg steg opp ved forrige avrusning selv om jeg ble høy. Jeg fikk det etter gjentatte hypomanier uten påvirkning av rusmidler eller avrusning og sånt. 

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg våknet 02.30 i natt og har ikke sovet siden. Det er uvanlig men ikke unormalt for meg. Jeg er veldig urolig, mest fysisk. Jeg blir ofte sånn etter å ha tatt litt ekstra seroquel en periode for så å gå ned på normal dose igjen. Det er veldig typisk meg at jeg da stiger og blir veldig gira. Men jeg fikk ikke diagnosen bipolar, og jeg tror nok ikke jeg har den heller. Jeg tror det et vanlig å "stige" I en avrusning, det gjorde jeg selv. Men du får se det an og se om ikke litt høyere dose truxal kan dempe deg tilstrekkelig, hvis ikke burde du nok få et sterkere AP. Jeg må gå på relativt høye doser seroquel, men er fremdeles "kun" angst og depresjon her. 

Anonymkode: dbce4...4de

Jeg syns dette landskapet er noe av det vanskeligste ved bp2-diagnosen. Det virker som om kriteriene for hypomani varierer veldig mellom behandlere og behandlingssteder. Også i litteratur om sykdommen er det stor variasjon på hva som kalles hypomani. Jeg har lest mye fordi jeg har sykdommen selv. Enkelte steder står det nærmest at hypomani er en behagelig tilstand som har er fordelaktig, varer noen dager og som ingen rundt merker (satt litt på spissen), mens andre steder er kriteriene at hypomani må henge sammen med såpass sykdomstegn at man har funksjonstap. Dermed er det forvirrende å være pasient, vanskelig å vite når man skal reagere og når tiltak skal settes inn. Noen vil mene at Glitters opplevelse av lite søvn over flere dager etter satt diagnose er å regne som såpass hypomane symptom at man bør iverksette tiltak mens andre vil tenke at dette, gitt omstendigheter og andre tilleggsdiagnoser kanskje, ikke er vektig nok til å behøve tiltak. Glitter gjør helt rett her, slik jeg ser det. Hun forsøker å ta egen sykdom på alvor for å unngå nye episoder og famler litt i blinde for når det er alvor, noe som ikke er rart, gitt at hva som betegnes som hypomani og iallfall behandlingstrengende hypomani, syntes veldig varierende. 

Anonymkode: b0414...6fd

[AnonymBruker]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Jeg tok ekstra Truxal uten effekt på søvn i natt, men jeg er roligere. Det sier medpasientene mine også. Så tror "faren" er over. 

Jeg fikk for øvrig ikke diagnosen da jeg steg opp ved forrige avrusning selv om jeg ble høy. Jeg fikk det etter gjentatte hypomanier uten påvirkning av rusmidler eller avrusning og sånt. 

Så bra at du er roligere i dag. Det var sikkert bra du ble utredet i en periode du ikke ruset deg. Selv ble jeg for mange år siden utredet i en rusaktiv periode av en psykepleier og endte opp med mye rart 👀

Anonymkode: dbce4...4de

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så bra at du er roligere i dag. Det var sikkert bra du ble utredet i en periode du ikke ruset deg. Selv ble jeg for mange år siden utredet i en rusaktiv periode av en psykepleier og endte opp med mye rart 👀

Anonymkode: dbce4...4de

Ja man skal være rusfri under utredning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Jeg syns dette landskapet er noe av det vanskeligste ved bp2-diagnosen. Det virker som om kriteriene for hypomani varierer veldig mellom behandlere og behandlingssteder. Også i litteratur om sykdommen er det stor variasjon på hva som kalles hypomani. Jeg har lest mye fordi jeg har sykdommen selv. Enkelte steder står det nærmest at hypomani er en behagelig tilstand som har er fordelaktig, varer noen dager og som ingen rundt merker (satt litt på spissen), mens andre steder er kriteriene at hypomani må henge sammen med såpass sykdomstegn at man har funksjonstap. Dermed er det forvirrende å være pasient, vanskelig å vite når man skal reagere og når tiltak skal settes inn. Noen vil mene at Glitters opplevelse av lite søvn over flere dager etter satt diagnose er å regne som såpass hypomane symptom at man bør iverksette tiltak mens andre vil tenke at dette, gitt omstendigheter og andre tilleggsdiagnoser kanskje, ikke er vektig nok til å behøve tiltak. Glitter gjør helt rett her, slik jeg ser det. Hun forsøker å ta egen sykdom på alvor for å unngå nye episoder og famler litt i blinde for når det er alvor, noe som ikke er rart, gitt at hva som betegnes som hypomani og iallfall behandlingstrengende hypomani, syntes veldig varierende. 

Anonymkode: b0414...6fd

Jeg er enig med deg i det du skriver. Det virker veldig varierende. Når jeg tenker etter så er jeg mer gira hele tiden hvis jeg ikke går på dempende medisiner og ikke nødvendigvis periodevis sånn som med bipolar2 🙂

Anonymkode: dbce4...4de

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Jeg syns dette landskapet er noe av det vanskeligste ved bp2-diagnosen. Det virker som om kriteriene for hypomani varierer veldig mellom behandlere og behandlingssteder. Også i litteratur om sykdommen er det stor variasjon på hva som kalles hypomani. Jeg har lest mye fordi jeg har sykdommen selv. Enkelte steder står det nærmest at hypomani er en behagelig tilstand som har er fordelaktig, varer noen dager og som ingen rundt merker (satt litt på spissen), mens andre steder er kriteriene at hypomani må henge sammen med såpass sykdomstegn at man har funksjonstap. Dermed er det forvirrende å være pasient, vanskelig å vite når man skal reagere og når tiltak skal settes inn. Noen vil mene at Glitters opplevelse av lite søvn over flere dager etter satt diagnose er å regne som såpass hypomane symptom at man bør iverksette tiltak mens andre vil tenke at dette, gitt omstendigheter og andre tilleggsdiagnoser kanskje, ikke er vektig nok til å behøve tiltak. Glitter gjør helt rett her, slik jeg ser det. Hun forsøker å ta egen sykdom på alvor for å unngå nye episoder og famler litt i blinde for når det er alvor, noe som ikke er rart, gitt at hva som betegnes som hypomani og iallfall behandlingstrengende hypomani, syntes veldig varierende. 

Anonymkode: b0414...6fd

Ja jeg hadde flere symptomer enn lite søvn også, men nå har det roet seg bortsett fra lite søvn.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg våknet 02.30 i natt og har ikke sovet siden. Det er uvanlig men ikke unormalt for meg. Jeg er veldig urolig, mest fysisk. Jeg blir ofte sånn etter å ha tatt litt ekstra seroquel en periode for så å gå ned på normal dose igjen. Det er veldig typisk meg at jeg da stiger og blir veldig gira. Men jeg fikk ikke diagnosen bipolar, og jeg tror nok ikke jeg har den heller. Jeg tror det et vanlig å "stige" I en avrusning, det gjorde jeg selv. Men du får se det an og se om ikke litt høyere dose truxal kan dempe deg tilstrekkelig, hvis ikke burde du nok få et sterkere AP. Jeg må gå på relativt høye doser seroquel, men er fremdeles "kun" angst og depresjon her. 

Anonymkode: dbce4...4de

Jo, men en må skille mellom lite søvn og tegn på hypomani. En del av oss kan klare oss med lite søvn en natt eller to, uten at det dermed gir en diagnose. En må huske at i Danmark har de gjort forsøk på at lite søvn har virket antidepressivt. Hvor lite søvn vi tålererer, er svært individuelt.

Jeg ser at jeg nå selv fungerer best på et lite underskudd av søvn for å ha godt nok med energi i løpet av dagen, ca.5 timer, men i natt hvor jeg har sovet i ca. én time, vet jeg at jeg trolig kommer til å ha en bedre søvnkvalitet til natten og sove i muligens 6 timer. Men jeg har ingen bipolar lidelse. En annen person jeg kjenner, hadde ikke fungert på dagtid av denne søvnmengden jeg er mest komfortabel med og h*n trenger helst 7-8 timers søvn. Det ene er ikke mer riktig eller galt enn det andre.

PS: Det er smartklokken min som regner ut antall timer jeg sover... Før det trodde jeg at jeg mest trolig sov mer...

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja man skal være rusfri under utredning.

Det har jeg prøvd å fortelle psykepleieren i ettertid, men for døve ører. Det er veldig frustrerende å ha alle slags diagnoser i journalen, som jeg ikke nødvendigvis kjenner meg igjen i. Endte til slutt opp med uspesifisert pf, angst, gjentakende depresjoner, ptsd.

Anonymkode: dbce4...4de

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 minutt siden):

Jo, men en må skille mellom lite søvn og tegn på hypomani. En del av oss kan klare oss med lite søvn en natt eller to, uten at det dermed gir en diagnose. En må huske at i Danmark har de gjort forsøk på at lite søvn har virket antidepressivt. Hvor lite søvn vi tålererer, er svært individuelt.

Jeg ser at jeg nå selv fungerer best på et lite underskudd av søvn for å ha godt nok med energi i løpet av dagen, ca.5 timer, men i natt hvor jeg har sovet i ca. én time, vet jeg at jeg trolig kommer til å ha en bedre søvnkvalitet til natten og sove i muligens 6 timer. Men jeg har ingen bipolar lidelse. En annen person jeg kjenner, hadde ikke fungert på dagtid av denne søvnmengden jeg er mest komfortabel med og h*n trenger helst 7-8 timers søvn. Det ene er ikke mer riktig eller galt enn det andre.

PS: Det er smartklokken min som regner ut antall timer jeg sover... Før det trodde jeg at jeg mest trolig sov mer...

Nå snakka jeg om lite søvn PGA enorm fysisk uro/rastløshet o.l. Ikke lite søvn i seg selv.. 

Anonymkode: dbce4...4de

[Glitter]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det har jeg prøvd å fortelle psykepleieren i ettertid, men for døve ører. Det er veldig frustrerende å ha alle slags diagnoser i journalen, som jeg ikke nødvendigvis kjenner meg igjen i. Endte til slutt opp med uspesifisert pf, angst, gjentakende depresjoner, ptsd.

Anonymkode: dbce4...4de

Ja det skjønner jeg må være frustrerende.