Kognitiv terapi depersonalisering

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men alt dette er jo også angst symptomer.  og trenger ikke bety splittet ego pga traume..?

Anonymkode: d7f85...83d

Ja, det stemmer. Det kan også forekomme ved mange psykiske forstyrrelser i tillegg til at det forekommer hos en person som opplever moderat stress. 

I kognitiv terapi mot f.eks angst går man som regel ut ifra at det er tidligere hendelser som er triggeren av slike symptomer. Og når man blir utsatt for en ny liknende hendelse så blir symptomene aktivert på nytt.  

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så det jeg lurer på er kanskje om- siden jeg har låst meg i denne situasjonen der alt er og føles unormalt- ingenting er som de var med meg: jeg jobber ikke, møter folk på «unormal» måte, har ikke orket eller klart å gjøre noe normalt på lenge (heller ikke lese se tv osv), og nærmiljøet er ganske traumatisk å tusle i etter å ha gjort det samme i månedsvis.. men så fremkalles symptomene ekstra sterkt når jeg prøver gjøre noe annet. 
 

så da om kognitiv terapi i form av å «pusher seg ut av det ved å endre atferd litt for å lure hjernen tilbake til meg selv igken, til følelsene og «meg».. og for at angsten skal slippe..

Anonymkode: d7f85...83d

Kognitiv terapi vil hjelpe deg til å forholde deg til disse symptomene og se den utløsende hendelsen på en annen måte slik at du kan lære å leve med de. En tilfriskning vil ikke skje over natten, men gradvis. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (19 minutter siden):

Ja, det stemmer. Det kan også forekomme ved mange psykiske forstyrrelser i tillegg til at det forekommer hos en person som opplever moderat stress. 

I kognitiv terapi mot f.eks angst går man som regel ut ifra at det er tidligere hendelser som er triggeren av slike symptomer. Og når man blir utsatt for en ny liknende hendelse så blir symptomene aktivert på nytt.  

Utløsende hendelse for akkurat dette er jo situasjonen, at jeg sitter fast og er livredd for symptomene og det at jeg ikke føler noe.. så kognitiv terapi for å komme ut av den desperasjonen 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn og for meg hjalp det når jeg kom ut i jobb for da traff jeg mennesker jevnlig. Da jeg kun gikk i behandling og ikke noe annet så var hjernen mer surrete, det forandret seg da jeg begynte i jobb. 

Anonymkode: 68498...5c0

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg hadde det sånn og for meg hjalp det når jeg kom ut i jobb for da traff jeg mennesker jevnlig. Da jeg kun gikk i behandling og ikke noe annet så var hjernen mer surrete, det forandret seg da jeg begynte i jobb. 

Anonymkode: 68498...5c0

Å komme seg inn i vanlig gjenge igjen og begynne å fungere f.eks i en jobb eller en annen aktivitet vil være positivt for tilfriskning. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kanskje? Hva er forskjellen?

Anonymkode: d7f85...83d

Forskjellen på depersopnalisering kontra uvirkelighetsfølelse (husk at det ene utelukker ikke det andre):

Depersopnalisering/ uvirkelighetsfølelse: handler at man føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv.

Derealisering: handler om at man opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode.

Jeg følte på dette i forbindelse med ubehandlet langvarig angst og depresjon. Kom ut av det ved medisinering, og skal nå til psykiater ukentlig. Jeg føler psykiater er bedre da de forstår mer hjernens anatomi, og psykolog hjalp meg ikke nevneverdig før det ble ganske ille. Men det er veldig avhengig av hva man føler hjelper én selv.

 

[AnonymBruker]

Jeg var plaget av det før, ingen traumer. Det er vanlig angstproblematikk.

Anonymkode: 30764...f90

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (12 timer siden):

Forskjellen på depersopnalisering kontra uvirkelighetsfølelse (husk at det ene utelukker ikke det andre):

Depersopnalisering/ uvirkelighetsfølelse: handler at man føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv.

Derealisering: handler om at man opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode.

Jeg følte på dette i forbindelse med ubehandlet langvarig angst og depresjon. Kom ut av det ved medisinering, og skal nå til psykiater ukentlig. Jeg føler psykiater er bedre da de forstår mer hjernens anatomi, og psykolog hjalp meg ikke nevneverdig før det ble ganske ille. Men det er veldig avhengig av hva man føler hjelper én selv.

 

Jeg føler på begge deler, klarer ikke forholde meg til andre og føle noe for dem (fremmed og fjernt), og jeg er ikke meg selv eller har kontakt med egne vanlige følelser behov tanker.. vanskelig å forholde meg til meg og hvem jeg er (hvis jeg feks ser meg i speilet eller ser på bilder av meg eller tenker på ting jeg har gjort så føles det ikke som meg). Liker ikke noe orker ikke noe eller får noe reaksjon/følelser av noe annet enn at det er ekkelt og desperat. Jeg er bare denne desperate tilstanden nå. 
Teodde at det kom mer som del av angstanfall isåfall, men for meg er det ganske konstant nå. Derfor stusser. Men angsten er vel bare der hele tiden på et vis. I kombo med depresjon.
Men går jo bare i dette og når jeg prøver å gjøre noe så forsterkes det:.

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var plaget av det før, ingen traumer. Det er vanlig angstproblematikk.

Anonymkode: 30764...f90

Når det er «konstant» også?

Håper det går an å komme ut av

Anonymkode: d7f85...83d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler på begge deler, klarer ikke forholde meg til andre og føle noe for dem (fremmed og fjernt), og jeg er ikke meg selv eller har kontakt med egne vanlige følelser behov tanker.. vanskelig å forholde meg til meg og hvem jeg er (hvis jeg feks ser meg i speilet eller ser på bilder av meg eller tenker på ting jeg har gjort så føles det ikke som meg). Liker ikke noe orker ikke noe eller får noe reaksjon/følelser av noe annet enn at det er ekkelt og desperat. Jeg er bare denne desperate tilstanden nå. 
Teodde at det kom mer som del av angstanfall isåfall, men for meg er det ganske konstant nå. Derfor stusser. Men angsten er vel bare der hele tiden på et vis. I kombo med depresjon.
Men går jo bare i dette og når jeg prøver å gjøre noe så forsterkes det:.

Anonymkode: d7f85...83d

Ok da forstår jeg mer. Jeg personlig tror det er omvendt. At vi begge fikk angstfølelsen forsterket som følge av det vi opplevde / opplever med disse oppfatningene av virkeligheten og oss selv. Det er ikke et godt sted å være.

Står du på noen behandling nå? Medikamenter/ terapi? I så fall hvor lenge siden er det du startet? (Beklager, er på jobb og må være rakt så leser ikke hele tråden din).

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Ok da forstår jeg mer. Jeg personlig tror det er omvendt. At vi begge fikk angstfølelsen forsterket som følge av det vi opplevde / opplever med disse oppfatningene av virkeligheten og oss selv. Det er ikke et godt sted å være.

Står du på noen behandling nå? Medikamenter/ terapi? I så fall hvor lenge siden er det du startet? (Beklager, er på jobb og må være rakt så leser ikke hele tråden din).

Hadde du det ganske likt?
Jeg tenker også det, men kanskje en kombinasjon, at situasjonen og angst i seg selv kanskje forårsaker det og så øker angsten pga det og så blir opplevelsen enda sterkere igjen..på en måte?

Men du mener at angst/depresjon er årsak til din uvirkelighetsfølelse? 

 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (20 minutter siden):

Ok da forstår jeg mer. Jeg personlig tror det er omvendt. At vi begge fikk angstfølelsen forsterket som følge av det vi opplevde / opplever med disse oppfatningene av virkeligheten og oss selv. Det er ikke et godt sted å være.

Står du på noen behandling nå? Medikamenter/ terapi? I så fall hvor lenge siden er det du startet? (Beklager, er på jobb og må være rakt så leser ikke hele tråden din).

Jeg hadde angstreaksjon i utg punktet etter smellen, men har blitt verre/endret seg. Det er jo en meningsløs situasjon å gå sånn ute av funksjon lenge lenge, og ingenting gir mening lenger. Mister jo hele identiteten når er ute av jobb og sosialt og alt. Så da baller det på seg. Og jeg er opphengt i denne opplevelsen som er så ekkel, er utslitt og sliter med å gjøre ting/ta inn stimuli og hvis jeg prøver blir det verre og gir ingen mening for meg. Hodet er utslitt og har et stramt bånd rundt seg og bomull og klarer ikke tenke og respondere på ting/omgivelsene på vanlig måte. Så vanskelig å si hva som er hva men alt detye skaper jo uansett økt depresjon og desperasjon og angst. 
 

står på antidepressiva en liten stund,  men foreløpig oppleves alt bare verre eller endret hvertfall. Men vanskelig å si. Og har nå fått tilbud om kognitiv terapi, derfor jeg spør om dette her. Om det kan fungere å prøve å endre noe i atferden. Siden det har låst seg i denne meningsløse situasjonen der alt er «uvanlig» og noe jeg gjør kun «for å holde ut»

Anonymkode: d7f85...83d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg hadde angstreaksjon i utg punktet etter smellen, men har blitt verre/endret seg. Det er jo en meningsløs situasjon å gå sånn ute av funksjon lenge lenge, og ingenting gir mening lenger. Mister jo hele identiteten når er ute av jobb og sosialt og alt. Så da baller det på seg. Og jeg er opphengt i denne opplevelsen som er så ekkel, er utslitt og sliter med å gjøre ting/ta inn stimuli og hvis jeg prøver blir det verre og gir ingen mening for meg. Hodet er utslitt og har et stramt bånd rundt seg og bomull og klarer ikke tenke og respondere på ting/omgivelsene på vanlig måte. Så vanskelig å si hva som er hva men alt detye skaper jo uansett økt depresjon og desperasjon og angst. 
 

står på antidepressiva en liten stund,  men foreløpig oppleves alt bare verre eller endret hvertfall. Men vanskelig å si. Og har nå fått tilbud om kognitiv terapi, derfor jeg spør om dette her. Om det kan fungere å prøve å endre noe i atferden. Siden det har låst seg i denne meningsløse situasjonen der alt er «uvanlig» og noe jeg gjør kun «for å holde ut»

Anonymkode: d7f85...83d

Det er veldig vanskelig for oss i Forum å si om det hjelper akkurat deg, det har noe med årsak/ virkning å gjøre. Din tilstand må utredes av faglig kompetente før du får riktig behandling som kan vise virkning over tid.

Ser at flere går i lås i tilstanden og får ekstreme tankespinn. Jeg opplevde dette selv.

Man kan ikke få fasitsvar her. Ta dine antidepressiva, vent i minimum 8 uker og samtidig gjennomfør terapitimer. Disse timene kan du bruke på mange ting som kan hjelpe deg ut av låsen.

Forstår at det er skremmende og uholdbart, men det hjelper absolutt ikke å spinne i det uendelige, det er veldig nødvendig å ha litt tålmodighet. Finn en mening i din tilværelse nå, det blir bedre med riktig behandling. Jeg selv erfarte det. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (21 minutter siden):

Det er veldig vanskelig for oss i Forum å si om det hjelper akkurat deg, det har noe med årsak/ virkning å gjøre. Din tilstand må utredes av faglig kompetente før du får riktig behandling som kan vise virkning over tid.

Ser at flere går i lås i tilstanden og får ekstreme tankespinn. Jeg opplevde dette selv.

Man kan ikke få fasitsvar her. Ta dine antidepressiva, vent i minimum 8 uker og samtidig gjennomfør terapitimer. Disse timene kan du bruke på mange ting som kan hjelpe deg ut av låsen.

Forstår at det er skremmende og uholdbart, men det hjelper absolutt ikke å spinne i det uendelige, det er veldig nødvendig å ha litt tålmodighet. Finn en mening i din tilværelse nå, det blir bedre med riktig behandling. Jeg selv erfarte det. 

Ja, får håpe jeg finner riktig behandling, eller klarer å få det til å gå seg litt til. Er jo et stort element med utslitt her også. Men igjen vanskelig å si hva som er hva.

Jeg spør her for å få erfaringer om noen har prøvd eller opplevd lignende, ikke for å få svar om det vil hjelpe meg, men kanskje for å få håp om at det lan fungere. Eller få andre tips. 
Er vel redd for at det ikke skal gå over og for egne reaksjoner og ustabilitet. Og for desperasjonen. 
 

Det er foreløpig vanskelig å få noe ut av terapi, men da får jeg sette min lit til medisin, at den kan løsne på noe av meningsløsheten og angsten. Men det virker jo rart om det skal hjelpe så lenge hverdagen fortsetter som den gjør- det får jeg ikle gjort noe med.

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (38 minutter siden):

Det er veldig vanskelig for oss i Forum å si om det hjelper akkurat deg, det har noe med årsak/ virkning å gjøre. Din tilstand må utredes av faglig kompetente før du får riktig behandling som kan vise virkning over tid.

Ser at flere går i lås i tilstanden og får ekstreme tankespinn. Jeg opplevde dette selv.

Man kan ikke få fasitsvar her. Ta dine antidepressiva, vent i minimum 8 uker og samtidig gjennomfør terapitimer. Disse timene kan du bruke på mange ting som kan hjelpe deg ut av låsen.

Forstår at det er skremmende og uholdbart, men det hjelper absolutt ikke å spinne i det uendelige, det er veldig nødvendig å ha litt tålmodighet. Finn en mening i din tilværelse nå, det blir bedre med riktig behandling. Jeg selv erfarte det. 

Hva var det som fikk deg til å bli kvitt den uvirkelighetsfølelsen og bli deg selv igjen?  
Nå håper jeg medisin kan hjelpe på det slik at terapi kan nyttegjøres og jeg faktisk kan være i stand til å gjøre noe annet og føle noe- det er essensielt for å komme seg videre. Men det er demotiverende når hodet føles tettere og tettere. Føler nesten jeg mister kognitiv kapasitet og følelsene og hodet er enda nummere. Vet ikke om det kan skyldes angst og depresjon også eller om jeg ikke tåler medisinene. Legen vet ikke helt. Men jeg får prøve å være litt tålmodig og håpe at det evt er reversibelt dersom jeg ikke tåler de. Synes det er en ubehagelig opplevelse å ta de på mange måter. 

Og føles rart å skrive om dette og skrive «jeg» osv fordi «jeg» ikke er tilstede 😜

Det kognitiv terapi kanskje kan gjøre er at jeg må endre atferd (gjøre ting som før ga mening likevel) og håpe meningen kommer tilbake, men det er kanslke fåfengt?

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (54 minutter siden):

Det er veldig vanskelig for oss i Forum å si om det hjelper akkurat deg, det har noe med årsak/ virkning å gjøre. Din tilstand må utredes av faglig kompetente før du får riktig behandling som kan vise virkning over tid.

Ser at flere går i lås i tilstanden og får ekstreme tankespinn. Jeg opplevde dette selv.

Man kan ikke få fasitsvar her. Ta dine antidepressiva, vent i minimum 8 uker og samtidig gjennomfør terapitimer. Disse timene kan du bruke på mange ting som kan hjelpe deg ut av låsen.

Forstår at det er skremmende og uholdbart, men det hjelper absolutt ikke å spinne i det uendelige, det er veldig nødvendig å ha litt tålmodighet. Finn en mening i din tilværelse nå, det blir bedre med riktig behandling. Jeg selv erfarte det. 

Og kan jeg spørre om noe rart, siden du har erfaring med medisin, er det på noe måte logisk at man skal kunne merke noe ganske umiddelbart (innen en time hvertfall) etter man har svelget den pilla, i form av økt puls og rar i hodet og sånn? Jeg kan ikke skjønne at det gir noe mening siden det vel tar litt tid før den tas opp i kroppen og etter noen uker har man vel uansett en forholdsvis stabilt nivå av dette i kroppen? 
 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres mer ut som selvforstyrrelser. 

Anonymkode: 6c862...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes dette høres mer ut som selvforstyrrelser. 

Anonymkode: 6c862...e65

Uffda. Det hørtes voldsomt ut. 
 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg synes dette høres mer ut som selvforstyrrelser. 

Anonymkode: 6c862...e65

Nå ble jeg hvertfall redd. Har ikke noe psykose symptomer. Og tror ikke at jeg ikke finns liksom: er ikke sånn. Mer at jeg er låst i meg selv og følelser osv. vanskelig å forholde meg til noe annet 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Kan man få medisin som hjelper på slikt i såfall?

Anonymkode: d7f85...83d