Kognitiv terapi depersonalisering

[AnonymBruker]

Selvforstyrrelser er ikke så uvanlig og fører ikke alltid til psykose, men mange med psykose har hatt selvforstyrrelser i tidlig fase. Er ikke sikkert det er det du har, men det du skriver minner meg om når behandler mente at jeg hadde det (og det utviklet seg ikke til pyskose hos meg). Jeg fikk beskjed om å være så mye sosial som jeg bare klarte for å forsøke å koble meg på igjen. Og å føle på følelsene mine. Jeg tok også antipsykotika (men det står jeg på fra før på grunn av tidligere psykoser). 

Anonymkode: 6c862...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvforstyrrelser er ikke så uvanlig og fører ikke alltid til psykose, men mange med psykose har hatt selvforstyrrelser i tidlig fase. Er ikke sikkert det er det du har, men det du skriver minner meg om når behandler mente at jeg hadde det (og det utviklet seg ikke til pyskose hos meg). Jeg fikk beskjed om å være så mye sosial som jeg bare klarte for å forsøke å koble meg på igjen. Og å føle på følelsene mine. Jeg tok også antipsykotika (men det står jeg på fra før på grunn av tidligere psykoser). 

Anonymkode: 6c862...e65

Ble du deg selv igjen? Og hvorfor ble du slik? Slikt kan kanskje være forbigående også, pga situasjon og det jeg skriver om her. Begrepene er vel flytende og.. Men håper ikke det er det! Hørtes veldig alvorlig ut. 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble du deg selv igjen? Og hvorfor ble du slik? Slikt kan kanskje være forbigående også, pga situasjon og det jeg skriver om her. Begrepene er vel flytende og.. Men håper ikke det er det! Hørtes veldig alvorlig ut. 

Anonymkode: d7f85...83d

Jeg ble helt meg selv igjen. Jeg hadde mye angst og var deprimert når jeg ble slik. Du kan jo lese om det på nettet og se om du kjenner deg igjen. Denne siden synes jeg beskriver det godt: https://www.psykose-bipolar.no/andre-psykiske-plager/forstyrrelser-i-selvopplevelsen/ (ikke heng deg opp i at det er en side om bipolar, teksten handler om selvforstyrrelser generelt). Du trenger ikke å være redd, det er ganske normalt og alle kan oppleve det i vanskelige perioder. Som sagt kan det også være at du ikke sliter med dette i det hele tatt. 

Anonymkode: 6c862...e65

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og kan jeg spørre om noe rart, siden du har erfaring med medisin, er det på noe måte logisk at man skal kunne merke noe ganske umiddelbart (innen en time hvertfall) etter man har svelget den pilla, i form av økt puls og rar i hodet og sånn? Jeg kan ikke skjønne at det gir noe mening siden det vel tar litt tid før den tas opp i kroppen og etter noen uker har man vel uansett en forholdsvis stabilt nivå av dette i kroppen? 
 

Anonymkode: d7f85...83d

Jeg kan ikke gi deg medisinske råd, ulike medikamenter har ulik halveringstid for ulike personer. For meg virker det som at du er svært oppjaget og kjenner veldig på det som foregår i kroppen din fysisk og psykisk.

Selvforstyrrelse høres kanskje ikke så fjernt ut i ditt tilfelle, men bare fagperson kan hjelpe deg med det. Søk profesjonell hjelp, du blir i alle fall ikke bedre av å sitte her og taste kan jeg love deg☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble helt meg selv igjen. Jeg hadde mye angst og var deprimert når jeg ble slik. Du kan jo lese om det på nettet og se om du kjenner deg igjen. Denne siden synes jeg beskriver det godt: https://www.psykose-bipolar.no/andre-psykiske-plager/forstyrrelser-i-selvopplevelsen/ (ikke heng deg opp i at det er en side om bipolar, teksten handler om selvforstyrrelser generelt). Du trenger ikke å være redd, det er ganske normalt og alle kan oppleve det i vanskelige perioder. Som sagt kan det også være at du ikke sliter med dette i det hele tatt. 

Anonymkode: 6c862...e65

Der virket det litt mindre skummelt ja og at noe sånt kan være forbigående og pga vanskelig situasjon. Men det med depersonlisring og derealisering jeg har skrevet om her er jo egentlig det samme da- og det er jo uansett symptomer på angst/depresjon og «isolasjon» på et vis. 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Jeg kan ikke gi deg medisinske råd, ulike medikamenter har ulik halveringstid for ulike personer. For meg virker det som at du er svært oppjaget og kjenner veldig på det som foregår i kroppen din fysisk og psykisk.

Selvforstyrrelse høres kanskje ikke så fjernt ut i ditt tilfelle, men bare fagperson kan hjelpe deg med det. Søk profesjonell hjelp, du blir i alle fall ikke bedre av å sitte her og taste kan jeg love deg☺️

Men det hørtes ut som du opplevde noe lignende og ble bedre? Jeg syns selvforstyrrelse hørtes veldig voldsomt ut, jeg er jo i virkeligheten, det bare er fjernt. 
hvordan behandles det da? Kan slikt evt bli verre av antidepressiva?

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ble helt meg selv igjen. Jeg hadde mye angst og var deprimert når jeg ble slik. Du kan jo lese om det på nettet og se om du kjenner deg igjen. Denne siden synes jeg beskriver det godt: https://www.psykose-bipolar.no/andre-psykiske-plager/forstyrrelser-i-selvopplevelsen/ (ikke heng deg opp i at det er en side om bipolar, teksten handler om selvforstyrrelser generelt). Du trenger ikke å være redd, det er ganske normalt og alle kan oppleve det i vanskelige perioder. Som sagt kan det også være at du ikke sliter med dette i det hele tatt. 

Anonymkode: 6c862...e65

Hvor lang tid tok det? Og hva slags behandling fikk du? Måtte du legges inn osv?

Anonymkode: d7f85...83d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det hørtes ut som du opplevde noe lignende og ble bedre? Jeg syns selvforstyrrelse hørtes veldig voldsomt ut, jeg er jo i virkeligheten, det bare er fjernt. 
hvordan behandles det da? Kan slikt evt bli verre av antidepressiva?

Anonymkode: d7f85...83d

Jeg ble mye mye bedre ja. Tok noen uker med antidepressiva, og å holde hodet kaldt. Komme seg ut så fort formen tillater det og å snakke med profesjonelle. Var skummelt da jeg ikke visste hva det var, men ble godt beroliget av Forum her samt av helsevesenet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor lang tid tok det? Og hva slags behandling fikk du? Måtte du legges inn osv?

Anonymkode: d7f85...83d

Det tok noen uker. Ble på en måte gradvis bedre og så var det helt borte en dag. Jeg fikk samtaleterapi. Går på medisiner fra før og det ble ikke gjort noen endringer på de. Trengte ikke å legges inn. For meg hjalp det masse å få et ord på det rare jeg slet med som var vanskelig å beskrive til andre. Da visste jeg hva det var og at det ikke var farlig. For meg så virker det som om du bekymrer deg veldig over dette med selvforstyrrelser, mitt råd er at du tar det opp med behandler i stedet for at du legger vekt på hva noen skriver her. Det kommer til å gå bra uansett hva det er du strever med! Men få time meg behandler som kjenner deg så du kan få adekvat hjelp. 

Anonymkode: 6c862...e65

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Jeg ble mye mye bedre ja. Tok noen uker med antidepressiva, og å holde hodet kaldt. Komme seg ut så fort formen tillater det og å snakke med profesjonelle. Var skummelt da jeg ikke visste hva det var, men ble godt beroliget av Forum her samt av helsevesenet. 

Men stemmer det at du kjenner deg litt igjen i det jeg opplever? Er mulig jeg overdriver alt litt også fordi jeg er redd osv, og alt føles så rart pga jeg er så sliten og. 

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tok noen uker. Ble på en måte gradvis bedre og så var det helt borte en dag. Jeg fikk samtaleterapi. Går på medisiner fra før og det ble ikke gjort noen endringer på de. Trengte ikke å legges inn. For meg hjalp det masse å få et ord på det rare jeg slet med som var vanskelig å beskrive til andre. Da visste jeg hva det var og at det ikke var farlig. For meg så virker det som om du bekymrer deg veldig over dette med selvforstyrrelser, mitt råd er at du tar det opp med behandler i stedet for at du legger vekt på hva noen skriver her. Det kommer til å gå bra uansett hva det er du strever med! Men få time meg behandler som kjenner deg så du kan få adekvat hjelp. 

Anonymkode: 6c862...e65

Men skulle de medisinene hjelpe for det potensielt? Antipsykotika?

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det tok noen uker. Ble på en måte gradvis bedre og så var det helt borte en dag. Jeg fikk samtaleterapi. Går på medisiner fra før og det ble ikke gjort noen endringer på de. Trengte ikke å legges inn. For meg hjalp det masse å få et ord på det rare jeg slet med som var vanskelig å beskrive til andre. Da visste jeg hva det var og at det ikke var farlig. For meg så virker det som om du bekymrer deg veldig over dette med selvforstyrrelser, mitt råd er at du tar det opp med behandler i stedet for at du legger vekt på hva noen skriver her. Det kommer til å gå bra uansett hva det er du strever med! Men få time meg behandler som kjenner deg så du kan få adekvat hjelp. 

Anonymkode: 6c862...e65

Har du lyst å si hva som utløste det for din del? Og hva måtte du jobbe med i terapi? Følelser eller mer kognitivt?

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du lyst å si hva som utløste det for din del? Og hva måtte du jobbe med i terapi? Følelser eller mer kognitivt?

Anonymkode: d7f85...83d

Det er litt vanskelig å si akkurat hva som utløste det. Var deprimert og hadde mye angst. Vanskelig situasjon med å være på aap. Flyttet fra byen til landet bort fra hele nettverket mitt. Ble veldig redd for fremtiden osv. I terapien jobbet vi mye med at jeg måtte tørre å kjenne på følelsene mine, også de vonde. Så var det stort fokus på at jeg skulle møte og snakke med andre mennesker og ikke isolerer meg hjemme (det forsterker det). 

Anonymkode: 6c862...e65

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men stemmer det at du kjenner deg litt igjen i det jeg opplever? Er mulig jeg overdriver alt litt også fordi jeg er redd osv, og alt føles så rart pga jeg er så sliten og. 

Anonymkode: d7f85...83d

Yes opplevde veldig mye av det samme over lengre periode. Helt fin nå, så det finnes håp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men skulle de medisinene hjelpe for det potensielt? Antipsykotika?

Anonymkode: d7f85...83d

Ja gikk på stemningsstabiliserende, antidepressiva og antipsykotika. Men det er jo fordi jeg har en annen grunnlidelse i bunnen. Jeg tror det er veldig individuelt hvilke medisiner som hjelper på det. 

Anonymkode: 6c862...e65

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Yes opplevde veldig mye av det samme over lengre periode. Helt fin nå, så det finnes håp. 

Bra..

Jeg tenker jo at det handler om situasjonen og at jeg rett og slett ikke har kapasitet til kjenne på noe.. på en måte. Men fælt at det ødelegger for at keg klarer å slappe av og kose meg med meg selv og

Anonymkode: d7f85...83d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bra..

Jeg tenker jo at det handler om situasjonen og at jeg rett og slett ikke har kapasitet til kjenne på noe.. på en måte. Men fælt at det ødelegger for at keg klarer å slappe av og kose meg med meg selv og

Anonymkode: d7f85...83d

Du kjenner nok på noe, men om det er positive ting kan diskuteres. Jeg opplever at du er redd og angstfylt. Helt normalt i en sånn setting. Om man er så frakoblet som du tror, ligger man under dyna og klarer ikke taste sine bekymringer😉

Hodet og tankene overdøver nok følelsene ganske mye, men det kan jobbes med om man får riktig hjelp. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (37 minutter siden):

Du kjenner nok på noe, men om det er positive ting kan diskuteres. Jeg opplever at du er redd og angstfylt. Helt normalt i en sånn setting. Om man er så frakoblet som du tror, ligger man under dyna og klarer ikke taste sine bekymringer😉

Hodet og tankene overdøver nok følelsene ganske mye, men det kan jobbes med om man får riktig hjelp. 

Joda, men sliter jo med å ta inn «vanlige» ting, er helt inni meg selv og føler ikke på noe eller klarer å tenke i forhold til andre tung eller når jeg er utendørs eller snakker med folk eller tenker på folk.. eller meg selv..

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg ikke ligger under dyna er jo fordi det er ubehagelig og jeg blir gæren av det og klarer ikke (fysisk) å tenker ikke på noe annet eller slappe av🤪

og folk kan jo oppleve en som delvis vanlig, men selvforstyrrelse og derealisering depersonalisering er jo en opplevelse inni meg? Eller?

Anonymkode: d7f85...83d

[AnonymBruker]

Kanskje å føle meg til stede i meg selv eller med annet er en dekkende beskrivelse.. et slags filter som nesten føles fysisk,  mellom meg og meg og meg og annet😜 systemet er låst på en måte.

Men det taler kanskje for angst /depresjon som årsak da, og at man har vært avskåret fra alt lenge og ikke har mental kapasitet..? 
 

Anonymkode: d7f85...83d