Gå til innhold

Å lyve i terapi


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke om dette er ett veldig uvanlig og rart problem, eller om der kanskje er flere der ute som føler på det samme? Men jeg oppretter i alle fall denne tråde i håp om å enten høre fra de med samme erfaring eller fra de som ikke har det men likevel kanskje har noen gode råd?

Som overskriften sier så er jeg redd for å lyve i terapi. Noen ganger er det fordi jeg ikke helt klarer vite hvordan ting er for meg eller fordi jeg kan mene en ting når jeg kommer inn på kontoret til behandler og noe annet når jeg går ut omtrent.

For å ta ett eksempel så fikk jeg en gang spørsmålet om hvor mange timer jeg tenkte på å ta selvmord (jeg var da suicidal) og jeg svarte da kanskje 4 timer, men jeg vet ikke om det faktisk var så mye fordi det ligger på en måte mye underbevisst så det er ikke så mye jeg aktivt tenker på det kanskje. 

Også flere ganger har jeg fått spørsmål om tankekjør (noe jeg mange ganger har sagt at jeg har) men jeg vet ikke om jeg faktisk har det for det føles veldig kaotisk ut men jeg har liksom ikke mange påtrengende tanker i hodet samtidig?

Også det med selvmordstanker, jeg vet egentlig ikke om jeg virkelig har vært suicidal noen gang på tross av flere forsøk. Men tør ikke si noe om det til behandler for er så redd for å bli sett på som en løyner.

Så ja, hver gang jeg får ett spørsmål er jeg skikkelig redd for å lyve. Og det ødelegger mye. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet

Jeg vil bare legge til at jeg lyver altså ALDRI med vilje, jeg er bare så usikker på meg selv, mine egne følelser, min egen psyke og mine egne meninger.

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet

Jeg ville ikke kalt dette å lyge. Og du kan jo bare svare at du er usikker, eller be terapeuten utdype spørsmålet slik at det blir lettere for deg å svare.

Skrevet (endret)

Nå er ikke jeg noen ekspert akkurat, men jeg kjenner meg litt igjen fra da jeg gikk til psykolog. I begynnelsen så føltes alt jeg sa fremmed, og jeg ble også fotvirret som deg på hva jeg egentlig følte, tenkte og trodde. I mitt tilfelle så handlet det om at jeg hadde distansert meg veldig fra alt som hadde skjedd opp igjennom. Jeg fortalte mye uten å føle noe, og derfor lurte jeg på om det virkelig var sånn osv. Veldig merkelig følelse som gjorde meg litt bekymret. Det gikk over etterhvert, men tok litt tid. 

Endret av Kashmir
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er ett veldig uvanlig og rart problem, eller om der kanskje er flere der ute som føler på det samme? Men jeg oppretter i alle fall denne tråde i håp om å enten høre fra de med samme erfaring eller fra de som ikke har det men likevel kanskje har noen gode råd?

Som overskriften sier så er jeg redd for å lyve i terapi. Noen ganger er det fordi jeg ikke helt klarer vite hvordan ting er for meg eller fordi jeg kan mene en ting når jeg kommer inn på kontoret til behandler og noe annet når jeg går ut omtrent.

For å ta ett eksempel så fikk jeg en gang spørsmålet om hvor mange timer jeg tenkte på å ta selvmord (jeg var da suicidal) og jeg svarte da kanskje 4 timer, men jeg vet ikke om det faktisk var så mye fordi det ligger på en måte mye underbevisst så det er ikke så mye jeg aktivt tenker på det kanskje. 

Også flere ganger har jeg fått spørsmål om tankekjør (noe jeg mange ganger har sagt at jeg har) men jeg vet ikke om jeg faktisk har det for det føles veldig kaotisk ut men jeg har liksom ikke mange påtrengende tanker i hodet samtidig?

Også det med selvmordstanker, jeg vet egentlig ikke om jeg virkelig har vært suicidal noen gang på tross av flere forsøk. Men tør ikke si noe om det til behandler for er så redd for å bli sett på som en løyner.

Så ja, hver gang jeg får ett spørsmål er jeg skikkelig redd for å lyve. Og det ødelegger mye. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: b4f18...bac

du forteller det til behandleren din at du er redd for å lyve og så forklarer du hva du mener med å lyve slik du beskriver det her

Anonymkode: b0e6f...1c5

Skrevet
psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Jeg ville ikke kalt dette å lyge. Og du kan jo bare svare at du er usikker, eller be terapeuten utdype spørsmålet slik at det blir lettere for deg å svare.

Så bra du mener jeg ikke lyver for det er virkelig ikke intensjonen. Ja, det kan jeg gjøre neste gang,

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
Kashmir skrev (8 minutter siden):

Nå er ikke jeg noen ekspert akkurat, men jeg kjenner meg litt igjen fra da jeg gikk til psykolog. I begynnelsen så føltes alt jeg sa fremmed, og jeg ble også fotvirret som deg på hva jeg egentlig følte, tenkte og trodde. I mitt tilfelle så handlet det om at jeg hadde distansert meg veldig fra alt som hadde skjedd opp igjennom. Jeg fortalte mye uten å føle noe, og derfor lurte jeg på om det virkelig var sånn osv. Veldig merkelig følelse som gjorde meg litt bekymret. Det gikk over etterhvert, men tok litt tid. 

Ja! Det kan jeg veldig kjenne meg igjen i!

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

du forteller det til behandleren din at du er redd for å lyve og så forklarer du hva du mener med å lyve slik du beskriver det her

Anonymkode: b0e6f...1c5

Men hva tror du behandler vil tenke og tro da? Tror ikke jeg tør.

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja! Det kan jeg veldig kjenne meg igjen i!

Anonymkode: b4f18...bac

Kan kanskje legge til at det hjalp meg å skrive ned ting før timene. For hånd. For da mente behandleren min at jeg fikk mer kontakt med følelser og brukte litt tid. Det var effektivt for meg ( og ganske tungt mange ganger! ) Men det hjalp absolutt, og så leste jeg opp noen ganger. Og plutselig gikk det hull på ballongen og jeg gråt og gråt. Jeg klarte nesren ikke å stoppe 🙃 men da var det gjort. Derfra gikk det framover 🙂

Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men hva tror du behandler vil tenke og tro da? Tror ikke jeg tør.

Anonymkode: b4f18...bac

at du fremstår generelt usikker og at dette ikke handler om å lyve men gir viktig bilder av din personlighet

Anonymkode: b0e6f...1c5

Skrevet

Tankekjør hos meg er slik det så ut på tv før når det ikke var sending. 

Har du ikke sett det så er det nesten dom en maurtue. Lite tankef bare brøk.

Er det slik for deg også er det bare å fortelle det. Nok ikke så unormalt.

Anonymkode: 932cd...091

Skrevet
Kashmir skrev (42 minutter siden):

Kan kanskje legge til at det hjalp meg å skrive ned ting før timene. For hånd. For da mente behandleren min at jeg fikk mer kontakt med følelser og brukte litt tid. Det var effektivt for meg ( og ganske tungt mange ganger! ) Men det hjalp absolutt, og så leste jeg opp noen ganger. Og plutselig gikk det hull på ballongen og jeg gråt og gråt. Jeg klarte nesren ikke å stoppe 🙃 men da var det gjort. Derfra gikk det framover 🙂

Takk for at du deler!

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

at du fremstår generelt usikker og at dette ikke handler om å lyve men gir viktig bilder av din personlighet

Anonymkode: b0e6f...1c5

Jeg er veldig usikker av meg ja.    Hvilke viktige bilder da? 

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tankekjør hos meg er slik det så ut på tv før når det ikke var sending. 

Har du ikke sett det så er det nesten dom en maurtue. Lite tankef bare brøk.

Er det slik for deg også er det bare å fortelle det. Nok ikke så unormalt.

Anonymkode: 932cd...091

Har ikke sett det nei. Vet ikke helt om jeg skjønte helt forklaringen din heller 😕

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva tror du behandler vil tenke og tro da?

Behandler vil tenke og tro det en profesjonell behandler skal tenke og tro. Det er det eneste pasienten skal forholde seg til.

Skrevet
psykedeliker skrev (59 minutter siden):

Behandler vil tenke og tro det en profesjonell behandler skal tenke og tro. Det er det eneste pasienten skal forholde seg til.

Og hva er det da?

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Og hva er det da?

Det fremkommer av utdanningsprogrammet for den enkelte profesjon, samt lover, retningslinjer og stillingsbeskrivelse. Altfor mye til å gå inn på her. Men de skal uansett forholde seg til det pasienten forteller, og ikke legge sine egne subjektive tolkninger eller antakelser til grunn.

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke om dette er ett veldig uvanlig og rart problem, eller om der kanskje er flere der ute som føler på det samme? Men jeg oppretter i alle fall denne tråde i håp om å enten høre fra de med samme erfaring eller fra de som ikke har det men likevel kanskje har noen gode råd?

Som overskriften sier så er jeg redd for å lyve i terapi. Noen ganger er det fordi jeg ikke helt klarer vite hvordan ting er for meg eller fordi jeg kan mene en ting når jeg kommer inn på kontoret til behandler og noe annet når jeg går ut omtrent.

For å ta ett eksempel så fikk jeg en gang spørsmålet om hvor mange timer jeg tenkte på å ta selvmord (jeg var da suicidal) og jeg svarte da kanskje 4 timer, men jeg vet ikke om det faktisk var så mye fordi det ligger på en måte mye underbevisst så det er ikke så mye jeg aktivt tenker på det kanskje. 

Også flere ganger har jeg fått spørsmål om tankekjør (noe jeg mange ganger har sagt at jeg har) men jeg vet ikke om jeg faktisk har det for det føles veldig kaotisk ut men jeg har liksom ikke mange påtrengende tanker i hodet samtidig?

Også det med selvmordstanker, jeg vet egentlig ikke om jeg virkelig har vært suicidal noen gang på tross av flere forsøk. Men tør ikke si noe om det til behandler for er så redd for å bli sett på som en løyner.

Så ja, hver gang jeg får ett spørsmål er jeg skikkelig redd for å lyve. Og det ødelegger mye. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: b4f18...bac

Kjenner meg godt igjen i dette. Noen ganger forteller jeg bare et eller annet som virker plausibelt og passende som svar. Som regel er det fordi jeg ikke vet hvordan det går f.eks. Men noen ganger er det også fordi jeg vet at sannheten høres koko ut for andre. Så jeg føler nok at jeg ofte lyver også. Noen ganger berettiget og andre ganger kanskje ikke. 

Anonymkode: bfedb...9b9

Skrevet
psykedeliker skrev (På 17.11.2023 den 15.00):

Det fremkommer av utdanningsprogrammet for den enkelte profesjon, samt lover, retningslinjer og stillingsbeskrivelse. Altfor mye til å gå inn på her. Men de skal uansett forholde seg til det pasienten forteller, og ikke legge sine egne subjektive tolkninger eller antakelser til grunn.

Okej. Men er jo ikke alle terapeuter som klarer det?

Anonymkode: b4f18...bac

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kjenner meg godt igjen i dette. Noen ganger forteller jeg bare et eller annet som virker plausibelt og passende som svar. Som regel er det fordi jeg ikke vet hvordan det går f.eks. Men noen ganger er det også fordi jeg vet at sannheten høres koko ut for andre. Så jeg føler nok at jeg ofte lyver også. Noen ganger berettiget og andre ganger kanskje ikke. 

Anonymkode: bfedb...9b9

Ja, det er oftest det at jeg ikke vet for meg. Så bare sier noe jeg har hørt andre si. Slik som at jeg feks selvskader fordi det gjør psykisk smerte fysisk og det er lettere å håndtere osv.

Anonymkode: b4f18...bac

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...