Hvorfor blir så mange unge uføretrygdet med psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

kupton skrev (33 minutter siden):

En grunn er at de aldri har blitt stilt krav til. De har aldri måttet gjøre noe de ikke har likt eller som har vært kjedelig. De har aldri opplevd at det finnes autoriteter som bestemmer over dem. 

Kanskje vi burde sende dem i "brat camp"? 

Anonymkode: 7e400...a8f

[Everybody]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje vi burde sende dem i "brat camp"? 

Anonymkode: 7e400...a8f

I Kina har de leire for ungdommer uten oppdragelse.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

I Kina har de leire for ungdommer uten oppdragelse.

Hvor mange uføre er det i Kina mon tro? 

I Norge er 1 av 10 arbeidsledige. Men her blir alle møtt med stakkarsliggjøring og dulling med psykiatrisk innleggelse for hver minste krise. 

Anonymkode: 7e400...a8f

[AnonymBruker]

Det er to årsaker til at mange unge (og andre) blir uføre i Norge

1. Levestandarden vår krever en heltekstrem produktivitet å finansiere (høyere enn selv de fleste "Friske" klarer å yte..... så lykke til for de "Syke").

2. Det er ikke "aksept" for en underklasse/slaver med lavere levestandard enn dagens vedtatte "minimum", slik de har i andre land vi ofte liker å sammenligne oss med. Da blir det et push mot offentlige ytelser som sosialstønad og ufør, og da blir det fort ufør for de med langvarige helseproblemer, som "i teorien" kunne jobbet i andre land med lavere produktivitet og levestandard, men som er under nivået som trengs i Norge.

(og koordineringen/administrasjonen for å prøve å organisere de minst produktive, på en produktiv måte, blir ikke produktivt nok til å lønne seg. Typiske aktuelle jobber for disse er yrker med så lav lønn at det blir nytteløst for dem siden de vil konkurrere mot slaver i utlandet som vi importerer ferdigvarene fra, og slaver i utlandet er mye mer aksept for enn slaver i Norge, av uviss årsak.)

 

"Løsningen" på dette, er, og vil bli, at levestandarden, for ALLE, og særlig for de minst produktive, må/vil gå ned. Problemet er, ingen vil gå på valg på det, så da blir det å utsette problemet til boblen sprekker, som er en kjent strategi i vestlige demokratier. Bare se på svenskene 🙃

Anonymkode: 02ce9...bda

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1. Levestandarden vår krever en heltekstrem produktivitet å finansiere (høyere enn selv de fleste "Friske" klarer å yte..... så lykke til for de "Syke").

Hvor plasserer du relativt godt betalte bullshitjobber i dette regnestykket? De produserer jo i realiteten ingen verdens ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor mange uføre er det i Kina mon tro? 

I Norge er 1 av 10 arbeidsledige. Men her blir alle møtt med stakkarsliggjøring og dulling med psykiatrisk innleggelse for hver minste krise. 

Anonymkode: 7e400...a8f

Arbeidslivet har forandra seg. Før kunne et firma ansette en raring som ikke var veldig produktiv og sette han til å gjøre ett eller annet. Det var liksom vanlig. Kanskje det er litt sånn i kina også.

Anonymkode: 91a3f...521

[Worriesome Plenty 2]

En grunn til å ikke jobbe kan jo være at mens du før ble ansatt i en bedrift for å vaske og fikk grei lønn, blir den ufaglærte i dag ansatt av ett vaskebyrå som skal tjene på å leie ut vaskinga di til bedrifter. 
 

Bedriftene som ikke lengre ansetter renholdere setter vaskingen ut på anbud der ISS og andre store aktører underbyr hverandre. Og lønna er så lav at du like gjerne kan gå på trygd. I tillegg til at det er lav timelønn blir du sett litt ned på av de finere folkene med utdannelse og høyere stillinger. For å virkelig forsure arbeidshverdagen  er tiden du bruker for å vaske ofte lenger enn det du får betalt for. Feks får du betalt for 4 timer når jobben tar 4,5-5 timer for ett noenlunde akseptabelt resultat. Been there, done that.

[laban]

Jeg vet at noen av de som uføretrygdes som unge, har medfødte, alvorlige lidelser eller får diagnoser som er nesten umulige å forene med å være i vanlig arbeid. Det er absolutt ikke dem jeg tenker på i det følgende. 

Men jeg tror det uføretrygdes for mange unge fordi de ikke kommer seg ordentlig inn i arbeidslivet og/eller får gjennomført utdannelse, ikke fordi hovedproblemet deres er alvorlig sykdom.  

Jeg tror ikke AAP-ordningen er gunstig for de unge som bor i byer der det ikke er mulig å gi alle oppfølging. For å få AAP, trenger man en diagnose. Da er det en viss risiko for at noen som egentlig kunne vært hjulpet ut i arbeidslivet vha. andre typer tiltak enn psykiatri, ender opp med psykiske diagnoser, som igjen ender med uførhet når tiden er brukt opp. I mellomtiden har ungdommene mye tid i passivitet og gode muligheter for å kjenne på egne problemer og utenforskap. Ingen blir bedre av det, særlig ikke i en periode av livet der man egentlig skal starte en selvstendig tilværelse med forpliktelser og "investeringer" i egen framtid i form av utdannelse eller annen kompetansebygging.

Jeg kjenner til eksempler på det som omtales her: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/wA3wA4/frykter-at-ordning-foerer-til-flere-unge-ufoere
Det er veldig uheldig både for de unge og for samfunnet. I tillegg er AAP-ordningen krevende å administrere. 

På enkelte mindre steder har de hatt suksess med inngående oppfølging av ungdom som trenger hjelp for å få vgs-vitnemål, litt orden på livet og en sjanse i arbeidslivet. Dette er selvsagt lettere å få til når antallet på AAP er lavere og arbeidslivet er mer oversiktlig. 

[Trinity80]

kupton skrev (10 timer siden):

En grunn er at de aldri har blitt stilt krav til. De har aldri måttet gjøre noe de ikke har likt eller som har vært kjedelig. De har aldri opplevd at det finnes autoriteter som bestemmer over dem. 

I denne sammenheng startet jeg morgenen med å lese denne artikkelen. Mye kommer frem som i denne sammenheng kan være interessant å lese om, når det gjelder skole og mestring samt ferdigheter.

 https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/elever-kan-ikke-skrive-morsmalet-sitt-nar-de-er-16-ar/o/5-95-1510737

Når barn ikke blir robuste nok, så tåler de ikke så mye. Bomullsbarn er et kjent begrep. En balanse der man bør tenke på. 

[AnonymBruker]

Som en person som er gjennom denne prosessen akkurat nå så må jeg si at jeg har møtt på en del personer i behandlingstiltak og oppfølgingstilbud som man virkelig lurer på hvorfor er der. Jeg har problemer som gjør at jeg må stå i vanskelige følelser stort sett hele tiden, har aldri hatt problemer med jobbsiden av jobber (ansvaret/gjøre ting man ikke liker), men har desto større vanskeligheter med forholdet mitt til folk og det faktum at jeg har kronisk depresjon.

Folk jeg møter på behandling stikker på kino og ut med venner og er helt oppegående/fungerende i situasjonene på institusjonene. De har klassisk angstproblematikk og jeg klarer ikke å legge fra meg tanken om at det enkelt kunne vært gjort noe med om de bare tvang seg/ble tvunget til å faktisk grave dypt nok i seg selv til å finne kilden til problemene. Lidelse er en veldig god motivator for å finne metoder for å redusere lidelsestrykket. Om du bare kan omgå den ved å være hjemme så trenger man ikke å utfordre seg og blir sittende fast med åpenbart behandlbare vansker.

 

Anonymkode: c57fc...810

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (9 timer siden):

En grunn til å ikke jobbe kan jo være at mens du før ble ansatt i en bedrift for å vaske og fikk grei lønn, blir den ufaglærte i dag ansatt av ett vaskebyrå som skal tjene på å leie ut vaskinga di til bedrifter. 
 

Bedriftene som ikke lengre ansetter renholdere setter vaskingen ut på anbud der ISS og andre store aktører underbyr hverandre. Og lønna er så lav at du like gjerne kan gå på trygd. I tillegg til at det er lav timelønn blir du sett litt ned på av de finere folkene med utdannelse og høyere stillinger. For å virkelig forsure arbeidshverdagen  er tiden du bruker for å vaske ofte lenger enn det du får betalt for. Feks får du betalt for 4 timer når jobben tar 4,5-5 timer for ett noenlunde akseptabelt resultat. Been there, done that.

Jeg jobber som renholder (renholdsoperatør) på sykehus. Jeg er veldig fornøyd med lønna mi (500.000). Har fagbrev. Hos oss er startlønnen på 373.000 kr. 
Men vi sliter med å få vikarer. Vi trenger vikarer. Men det virker dessverre som at færre og færre vil vaske. 
Det å se ned på de som vasker har endret seg mye etter koronaen. Det er forsatt noen som ser ned på oss og går rett forbi oss på sykehuset uten å hilse(og dette er noen som jobber med mennesker!), men det er færre enn før. En annen ting er at mens mange ble permittert, var vi på jobb hele tiden - så jeg føler at jeg har en sikker og økonomisk trygg jobb. 
Min sønn er barne og ungdomsarbeider. Han ville heller vaske fordi lønna mi er langt høyere enn hans som jobber i barnehage- bare for å ta et eks.  

Jeg har en datter som var i ferd med å falle utenfor arbeidslivet. Men så fikk hun riktig diagnose og hjelp, og nå har det snudd riktig vei for henne også. 

 

Anonymkode: e3f53...84e

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg jobber som renholder (renholdsoperatør) på sykehus. Jeg er veldig fornøyd med lønna mi (500.000). Har fagbrev. Hos oss er startlønnen på 373.000 kr. 
Men vi sliter med å få vikarer. Vi trenger vikarer. Men det virker dessverre som at færre og færre vil vaske. 
Det å se ned på de som vasker har endret seg mye etter koronaen. Det er forsatt noen som ser ned på oss og går rett forbi oss på sykehuset uten å hilse(og dette er noen som jobber med mennesker!), men det er færre enn før. En annen ting er at mens mange ble permittert, var vi på jobb hele tiden - så jeg føler at jeg har en sikker og økonomisk trygg jobb. 
Min sønn er barne og ungdomsarbeider. Han ville heller vaske fordi lønna mi er langt høyere enn hans som jobber i barnehage- bare for å ta et eks.  

Jeg har en datter som var i ferd med å falle utenfor arbeidslivet. Men så fikk hun riktig diagnose og hjelp, og nå har det snudd riktig vei for henne også. 

 

Anonymkode: e3f53...84e

Ja, men da antar jeg du vasker uten eksternt firma? At du er ansatt av sykehuset? Jeg fikk veldig dårlig betalt da jeg jobbet i ISS.

Endret 11. desember 2023 av Worriesome Plenty 2

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (18 minutter siden):

Ja, men da antar jeg du vasker uten eksternt firma? At du er ansatt av sykehuset? Jeg fikk veldig dårlig betalt da jeg jobbet i ISS.

Jeg er ansatt av sykehuset, ja. Men jeg har også jobbet i ulike firma, og det var ikke dårligere betalt  

Anonymkode: e3f53...84e

[Glitter]

Jeg holdt selv på å falle ut av skolen da jeg gikk på VGs pga angst og depresjon. Hadde høyt fravær og karakterene gikk nedover. Men jeg hadde også foreldre som regelrett tvang meg opp og pushet meg ganske hardt, og det samme klarte jeg selv å gjøre da det samme holdt på å skje da jeg tok bachelor på universitetet. Jeg hadde også jobb ved siden av og det var harde år for å si det sånn. Men jeg kom meg gjennom det. Så ble de psykiske lidelsene mine ennå verre og jeg falt ut av jobben min. Men jeg har jo et grunnlag der som mange ikke har og nå som uføretrygdet er jeg sannsynligvis klar for å komme meg ut i jobb igjen. 

Det er mulig min mentalitet fra oppdragelsen gjør at jeg har noen verktøy ikke alle som faller utenfor har. Mine foreldre kjempet for at utdanning og jobb skulle være en underforstått prioritet. 

Jeg hadde nok ikke hatt utdanning hvis det ikke var for hvordan de håndterte situasjonen. Hvis de hadde latt meg ligge deprimert og med angst så hadde jeg ikke kommet langt. 

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ansatt av sykehuset, ja. Men jeg har også jobbet i ulike firma, og det var ikke dårligere betalt  

Anonymkode: e3f53...84e

Fagbrevet har vel litt å si, men startlønnen på 373k er 23k mer enn jeg får på standard ung ufør.

 

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (10 minutter siden):

Fagbrevet har vel litt å si, men startlønnen på 373k er 23k mer enn jeg får på standard ung ufør.

 

Mine kolleger med full ansiennitet uten fagbrev har 41.000 mindre enn oss med full ansiennitet og fagbrev. 

Anonymkode: e3f53...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mine kolleger med full ansiennitet uten fagbrev har 41.000 mindre enn oss med full ansiennitet og fagbrev. 

Anonymkode: e3f53...84e

Min mann har forøvrig ca 280.000 i uføretrygd. Han er ikke ung ufør. 

Anonymkode: e3f53...84e

[AnonymBruker]

Kanskje folk har mer angst for ting nå en tidligere? Nå er det jo mer åpenhet om psykiske lidelser en det var før. Kanskje uførhet pga psykiske lidelser er mer akseptert nå.

Anonymkode: 91a3f...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje folk har mer angst for ting nå en tidligere? Nå er det jo mer åpenhet om psykiske lidelser en det var før. Kanskje uførhet pga psykiske lidelser er mer akseptert nå.

Anonymkode: 91a3f...521

Det er også mer populært å ha diagnoser og å være psykisk syk nå enn før. Veldig rart

Anonymkode: 7e400...a8f

[ISW]

Mine tanker (nå snakker jeg IKKE om alvorlige psykiske lidelser som psykoser, bipolar lidelse, alvorlige personlighetsforstyrrelser, etc):

Jeg tror det handler veldig mye om at den oppvoksende generasjon ikke er vant til å takle motstand. Man idealiserer en perfekt tilværelse støttet oppunder av influensere og annet drit i sosiale medier. Et velfungerende forhold vil f.eks. avsluttes på grunn av bagateller og den minste motstand regnes som et rødt flagg. Hvis livet ikke er perfekt, er det liksom ingen grunn til å holde ut. 

Satt på spissen selvsagt, men dette bekymrer meg. Jeg er redd vi får en generasjon på uføretrygd, også støttet oppunder av behandlere som i altfor liten grad har en yrkesrettet tilnærming til terapi. Jeg har sett det mange ganger, behandlere som nærmest selger inn fravær fra arbeidsliv i den mening at man da gjør framskritt i terapi. Når det sannsynligvis er vedkommendes egen inkompetanse som er flaskehalsen.

Uff, merker at jeg blir sint av dette.