Ikke være seg selv på AD

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Hadde løst seg fort om man ikke lenger kunne opprette tråd som Anonym men kun med bruker. 

Syns det er dårlig gjort at du ødelegger tråden når jeg velger å opprette en for å spørre om noe som er viktig for meg. Ble glad når jeg fant dette forumet hvor man kan spørre om slike ting og få svar fra andre som sannsynligvis bar opplevd eller erfaringer med lignende. Setter også pris på å kunne være anonym. Selv om det er godt mulig flere hadde svart om ikke, hva vet jeg.

Anonymkode: 504d9...4ca

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Personlighetstrekk og og egenskaper er forduftet.

Ifølge noen konspirasjonsteorier så er det hele poenget. Man skal bli en lydig undersått av Staten og Systemet.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns det er dårlig gjort at du ødelegger tråden når jeg velger å opprette en for å spørre om noe som er viktig for meg. Ble glad når jeg fant dette forumet hvor man kan spørre om slike ting og få svar fra andre som sannsynligvis bar opplevd eller erfaringer med lignende. Setter også pris på å kunne være anonym. Selv om det er godt mulig flere hadde svart om ikke, hva vet jeg.

Anonymkode: 504d9...4ca

Du fant forumet, men orket ikke lete etter svar og ønsker bare å få bekreftet deg selv? Ok. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Ifølge noen konspirasjonsteorier så er det hele poenget. Man skal bli en lydig undersått av Staten og Systemet.

Dit syns jeg ikke vi skal gå.

Håper heller på noen seriøse svar omkring det jeg spør om. Om AD kan gjøre at en mister helt opplevelsen av seg selv, og total mangel på følelsesmessig tilknytning osv osv som nevnt gjennom tråden.

Jeg kan jo ikke gå på en Ad som gjør meg slik, eller om det ikke er pga den - som da ikke funker? Kjenner jo jeg vil slutte, samtidig som det er skummelt om man skulle finne på å bli enda verre eller få andre plager av det

Anonymkode: 504d9...4ca

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dit syns jeg ikke vi skal gå.

Synd, for jeg har gått opp den veien og funnet ut at det kanskje ikke bare er en konspirasjonsteori likevel.

[AnonymBruker]

Det gir jo liten mening å bli fullstendig uten følelser eller mening eller personlighet eller responsivitet av AD- det gir meg en ekstrem meningsløshet og desperasjon. Noe som nettopp er depresjonssymptomer?

Anonymkode: 504d9...4ca

[Everybody]

Hvis man reagerer negativt på AD, har man da egentlig depresjon?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Hvis man reagerer negativt på AD, har man da egentlig depresjon?

Ja nei det er jo litt det jeg og lurer på. 

Føler meg hvertfall bunnløst deprimert av å være slik som jeg er nå. Så isåfall virker det jo ikke.

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Hvis man reagerer negativt på AD, har man da egentlig depresjon?

Også blir jeg redd for å ha knota til kjemien enda mer og så skulle slutte og så blir det enda verre ?

Jeg kan jo selvsagt ikke med sikkerhet si om det er pga medisinen, men er jo litt derfor jeg spør også. Jeg husker ikke helt hvordan jeg var før jeg begynte, men hadde antagelig snev av noe slikt, men på langt nær så ille som nå mtp det å ikke være seg selv, følelser og kognisjon. Begynte å bli verre på en type jeg prøvde først, bare at den ble jeg i tillegg ekstremt full av angst så måtte slutte og prøve en ny type. Hadde en litt bedre periode helt i starten på den før det bare har forverret seg og blitt slik det er nå. Og har brukt denne typen en stund, lenge nok. 
Så isåfall blir jeg jo slik av ulike typer ad. Vet ikke om det taler for eller i mote at det er ad som gjør det. 

Men synes som deg uansett det er rart å brukt det såpass lenge at effekt skulle vært der og være slik. Så da er det jo enten bivirkning/virkning av medisinen, ingen effekt (og forverring av en eller annen sykdom), eller ikke depresjon som skyldes ubalanse hvertfall. Tenker jo ift depresjonssymptomer som kommer pga noe, eller er sekundært til angst, kanskje ikke kan behandles medikamentelt?

 

 

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har blitt litt slik på flere typer, men spesielt den jeg prøver nå. Opplevde du at du ikke var deg selv også?

Anonymkode: 504d9...4ca

Så klart, jeg er ikke følesesløs mumie til vanlig. 

Var så ille at jeg ikke orket å leve mer. 

 

Anonymkode: fa237...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så klart, jeg er ikke følesesløs mumie til vanlig. 

Var så ille at jeg ikke orket å leve mer. 

 

Anonymkode: fa237...fd2

Følte du deg på en måte separert fra deg selv og alt? 

Jeg føler meg så innmari totalt inni eget hode uten at jeg er meg selv. Alt som var meg er liksom fjernt, har ingen motivasjon eller mening med noe, og orker eller klarer ingen ting. Systemet responderer ikke liksom.

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Følte du deg på en måte separert fra deg selv og alt? 

Jeg føler meg så innmari totalt inni eget hode uten at jeg er meg selv. Alt som var meg er liksom fjernt, har ingen motivasjon eller mening med noe, og orker eller klarer ingen ting. Systemet responderer ikke liksom.

Anonymkode: 504d9...4ca

Dette er symptomer på depresjon. 

Anonymkode: aa320...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er symptomer på depresjon. 

Anonymkode: aa320...12e

Men da er det jo veldig rart at det har blitt mer slik når man går på antidepressiva. 
 

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er symptomer på depresjon. 

Anonymkode: aa320...12e

Da er det jo rart at man blir mer slik når an går på antidepressiva. burde jo ikke blitt verre hvertfall?

Har mye angst også, det svinger veldig, men disse tingene jeg har skrevet her er der stort sett hele tiden. 
Behandler mener jo i utg det er en angst under her,men jeg vet sannelig ikke siden det er så mye forskjellig og jeg åpenbart ikke har blitt bedre med ad da. 

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Følte du deg på en måte separert fra deg selv og alt? 

Jeg føler meg så innmari totalt inni eget hode uten at jeg er meg selv. Alt som var meg er liksom fjernt, har ingen motivasjon eller mening med noe, og orker eller klarer ingen ting. Systemet responderer ikke liksom.

Anonymkode: 504d9...4ca

Jeg prøvde å dø. Hadde ingen tanker om annet enn å ikke eksistere. Det var kun pga cipralex.

Så ja, ingenting fungerte, hjernekapasiteten var borte. Jeg gikk rundt uten tanker og følelser.

Anonymkode: fa237...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg prøvde å dø. Hadde ingen tanker om annet enn å ikke eksistere. Det var kun pga cipralex.

Så ja, ingenting fungerte, hjernekapasiteten var borte. Jeg gikk rundt uten tanker og følelser.

Anonymkode: fa237...fd2

Såpass ja. 
hvordan var du før du starta på dette da? Ble du slik gradvis etterhvert som du gikk på det?

Og hva skjedde når du avslutta de, fikk du noen plager eller økt trykk ved seponering?

Anonymkode: 504d9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Såpass ja. 
hvordan var du før du starta på dette da? Ble du slik gradvis etterhvert som du gikk på det?

Og hva skjedde når du avslutta de, fikk du noen plager eller økt trykk ved seponering?

Anonymkode: 504d9...4ca

Var full av følelser og sa moderat deprimert. Gråt og følte mye. Etter få uler på cirpalex følte jeg at jeg ble bedre og bedre. Men følelsene forsvant mer og mer. Til slutt var de borte og jeg eksistert ikke mer.

Gikk på de ca 1 år. Seponerte på dagen, litt skjelven i ei uke så var bivirkningene borte.

Gikk 2 år før jeg igjen ble deprimert. 

Fant ut jeg er bipolar senere.

Anonymkode: fa237...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var full av følelser og sa moderat deprimert. Gråt og følte mye. Etter få uler på cirpalex følte jeg at jeg ble bedre og bedre. Men følelsene forsvant mer og mer. Til slutt var de borte og jeg eksistert ikke mer.

Gikk på de ca 1 år. Seponerte på dagen, litt skjelven i ei uke så var bivirkningene borte.

Gikk 2 år før jeg igjen ble deprimert. 

Fant ut jeg er bipolar senere.

Anonymkode: fa237...fd2

Høres ikke helt likt ut som for meg.  En felles er jo at følelser er borte (gode hvertfall), det jeg føler er angst, rastløshet, agitasjon, desperasjon, fortvilelse.

En føler ikke noe for noen eller noe. Og er ikke meg selv, min personlighet og identitet og historie er borte liksom. Jeg bare er et hull av denne tilstanden. 

Anonymkode: 504d9...4ca

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ikke helt likt ut som for meg.  En felles er jo at følelser er borte (gode hvertfall), det jeg føler er angst, rastløshet, agitasjon, desperasjon, fortvilelse.

En føler ikke noe for noen eller noe. Og er ikke meg selv, min personlighet og identitet og historie er borte liksom. Jeg bare er et hull av denne tilstanden. 

Anonymkode: 504d9...4ca

Dette er ikke uvanlig ved angst og depresjon. Jeg klappet helt sammen og mistet følelser for mine barn og også evne til å ha omsorgen for dem. Jeg mistet interessen for dem også. De skrev i journal at jeg hadde et alvorlig og dramatisk funksjonsfall. På akuttpsykiatrisk lå jeg stivnet i sengen stirrende opp i taket dag ut og dag inn. 

Med ulike individuelle forskjeller så er det ikke unormalt det du opplever. Du må ta tiden til hjelp og forsøke å roe ned panikken over at det er sånn. Seks måneder føles veldig lenge, men sånt tar i mange tilfeller tid. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Dette er ikke uvanlig ved angst og depresjon. Jeg klappet helt sammen og mistet følelser for mine barn og også evne til å ha omsorgen for dem. Jeg mistet interessen for dem også. De skrev i journal at jeg hadde et alvorlig og dramatisk funksjonsfall. På akuttpsykiatrisk lå jeg stivnet i sengen stirrende opp i taket dag ut og dag inn. 

Med ulike individuelle forskjeller så er det ikke unormalt det du opplever. Du må ta tiden til hjelp og forsøke å roe ned panikken over at det er sånn. Seks måneder føles veldig lenge, men sånt tar i mange tilfeller tid. 

Uff. Ja nei det er vel ikke det. Men fortsatt merkelig å være slik når man går på AD. Og at det blir verre. Panikken er også en del av sykdomsbildet mitt da, svinger mellom. Og jeg klarer ikke ligge i senga, men fungerer ikke utover det. Jeg har i utg angst som foreløpig diagnose, men det svinger mellom ytterpunktene føler jeg. 

Ja seks mnd er lenge, orker ikke lengre, og hvertfall ikke når det ikke er bedring. Hva måtte til for at du ble bra?
er det ingen mulighet for at AD faktisk gjør meg verre slik jeg beskriver det?

Anonymkode: 504d9...4ca