Når man sliter psykisk

[AnonymBruker]

Er det da normalt å føle at man bare er i en boble? At man ikke er tilstede eller en del av virkeligheten på en måte, Og å kjenne på at man ikke er seg selv? At alle følelser, tanker, minner er et kaos og det er alt man baler rundt i? Og å kjenne på en utmattelse og maktesløshet oppi alt..?

Jeg har det slik nå, og vet ikke helt hvordan jeg skal få orden på hodet igjen. Kanskje må man jobbe seg gjennom og kjenne på noen følelser, men det er det akkurat som at systemet presser unna og har ikke overskudd eller robusthet til å åpne opp og føle. Hva vet jeg. Det fungerer hvertfall ikke å presse seg til å gjøre ting, for det er noe som blokkerer for det på en måte, og gjør meg enda mer utmattet, tenker det da handler om følelser?

Noen med lignende opplevelser og gode råd?

Anonymkode: 293e4...f4d

[Glitter]

Du spør jo om ca det samme hver dag. 

Hva tenker du å få ut av det? 

Det er helt normalt i forbindelse med depresjon og angst å ha det slik. 

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Jeg har det på samme måte.

Anonymkode: 37ab3...306

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Du spør jo om ca det samme hver dag. 

Hva tenker du å få ut av det? 

Det er helt normalt i forbindelse med depresjon og angst å ha det slik. 

Hæ? Har ikke skrevet inn her før.

Men takk for svar om at det kan være en normal reaksjon på depresjon eller angst. Jeg vet ikke helt hva jeg har. Men jeg kjenner det ligger og bobler noen følelser et sted, vet ikke helt hva disse følelsene er- om de er knyttet til situasjonen med å ha det sånn- at det er skikkelig vondt eller om det er noe andre ubearbeida ting som vil ut.

Tror dere at hvis man klarer å få tak på og bearbeide og kjenne på følelser at det andre vil lette og man kan få mer ro og overskudd? For nå kjennes det ut som det er fullt av et eller annet og jeg går bare konstant rundt og prøver å holde skapdører lukket og holde ut.

Hvordan kan man isåfall nærme seg et slikt arbeid? Jeg merker at jeg kanskje ikke tør, fordi jeg er redd for egne reaksjoner, og om det skal endre på noe i mitt «verdensbilde» å åpne opp for stengte følelser. Og i det siste har jeg hatt mange rare symptomer og føler meg ustabil så er kanskje redd for hva som vil alle om jeg åpner opp- vil jeg bli gal da, eller ikke takle det. For eksempel.

Anonymkode: 293e4...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det er normalt. Jeg har det på samme måte.

Anonymkode: 37ab3...306

Klem til deg. Har du funnet noen måte å løse det på? Vet du hva som gjør at det er slik for deg?

Anonymkode: 293e4...f4d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hæ? Har ikke skrevet inn her før.

Men takk for svar om at det kan være en normal reaksjon på depresjon eller angst. Jeg vet ikke helt hva jeg har. Men jeg kjenner det ligger og bobler noen følelser et sted, vet ikke helt hva disse følelsene er- om de er knyttet til situasjonen med å ha det sånn- at det er skikkelig vondt eller om det er noe andre ubearbeida ting som vil ut.

Tror dere at hvis man klarer å få tak på og bearbeide og kjenne på følelser at det andre vil lette og man kan få mer ro og overskudd? For nå kjennes det ut som det er fullt av et eller annet og jeg går bare konstant rundt og prøver å holde skapdører lukket og holde ut.

Hvordan kan man isåfall nærme seg et slikt arbeid? Jeg merker at jeg kanskje ikke tør, fordi jeg er redd for egne reaksjoner, og om det skal endre på noe i mitt «verdensbilde» å åpne opp for stengte følelser. Og i det siste har jeg hatt mange rare symptomer og føler meg ustabil så er kanskje redd for hva som vil alle om jeg åpner opp- vil jeg bli gal da, eller ikke takle det. For eksempel.

Anonymkode: 293e4...f4d

Man må jo nesten tørre å gå inn i det for å kunne bli bedre. Men det holder ikke å bare snakke om det. Man må også gjøre. For eksempel være i fysisk aktivitet, holde seg i jobb hvis man klarer, gjøre ting en har pleid å like. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Man må jo nesten tørre å gå inn i det for å kunne bli bedre. Men det holder ikke å bare snakke om det. Man må også gjøre. For eksempel være i fysisk aktivitet, holde seg i jobb hvis man klarer, gjøre ting en har pleid å like. 

Det er det jeg er redd for da, at det er noe jeg må gå inn i. Hvordan kan man gjøre det på en riktig måte?

Det er ganske umulig for meg å gjøre nettopp de tingene nå, som aktivitet, sosialisering, jobb, fordi det øker utmattelse og eskalerer stresset i hodet og fremkaller større symptomer og plager. Det er som det klikker. Jeg tenker jo kanskje det er fordi systemet er fullt, nettopp av noe som må bearbeides og opp og frem først, for at man skal ha plass til andre ting. Og at det ved å bare prøve å gjøre flere ting (presse fler ting inn i skapet), så blir det for mye, at man må rydde først.. på en måte. 
Men det er ganske slitsomt når hverdagen hjemme bare handler om å komme seg gjennom, når det å gjøre enkle ting hjemme også gjør at hodet fyres opp. Og så blir det meningsløst og ensomt og skummelt, men enda verre om gjør noe. 

Anonymkode: 293e4...f4d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det jeg er redd for da, at det er noe jeg må gå inn i. Hvordan kan man gjøre det på en riktig måte?

Det er ganske umulig for meg å gjøre nettopp de tingene nå, som aktivitet, sosialisering, jobb, fordi det øker utmattelse og eskalerer stresset i hodet og fremkaller større symptomer og plager. Det er som det klikker. Jeg tenker jo kanskje det er fordi systemet er fullt, nettopp av noe som må bearbeides og opp og frem først, for at man skal ha plass til andre ting. Og at det ved å bare prøve å gjøre flere ting (presse fler ting inn i skapet), så blir det for mye, at man må rydde først.. på en måte. 
Men det er ganske slitsomt når hverdagen hjemme bare handler om å komme seg gjennom, når det å gjøre enkle ting hjemme også gjør at hodet fyres opp. Og så blir det meningsløst og ensomt og skummelt, men enda verre om gjør noe. 

Anonymkode: 293e4...f4d

Det blir ikke bedre av å ikke gjøre noe. Det er i hvert fall udiskutabelt. Behandler kan hjelpe deg med å sortere og finne ut hvor du skal begynne. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det blir ikke bedre av å ikke gjøre noe. Det er i hvert fall udiskutabelt. Behandler kan hjelpe deg med å sortere og finne ut hvor du skal begynne. 

Sånn det er nå blir jeg dessverre verre av det. Derfor jeg tok opp spørsmålet om man må inn i følelser først. Får man kan klare å hente overskudd og utføre noe

Anonymkode: 293e4...f4d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånn det er nå blir jeg dessverre verre av det. Derfor jeg tok opp spørsmålet om man må inn i følelser først. Får man kan klare å hente overskudd og utføre noe

Anonymkode: 293e4...f4d

Begynn litt i det små. Det trenger ikke å være enten eller, slik vi i blant kan ha lett for å tenke om en del ting, men at vi kan øve oss opp gradvis over tid. Litt som med styrketrening. Om en går løs på de tyngste vektene først, er det et prosjekt som er dømt til å bli mislykket. Om vi starter med mindre belastning og øker, kan målet være oppnåelig der fremme.

 

Kan du kanskje sette deg delmål? I blant kan det til og med være nok å ha små mål i delmålene...

[Everybody]

Man sliter ikke psykisk, man har en psykisk sykdom.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Man sliter ikke psykisk, man har en psykisk sykdom.

Tja. Det er vel ikke så kategorisk? 

Anonymkode: 293e4...f4d

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (13 minutter siden):

Begynn litt i det små. Det trenger ikke å være enten eller, slik vi i blant kan ha lett for å tenke om en del ting, men at vi kan øve oss opp gradvis over tid. Litt som med styrketrening. Om en går løs på de tyngste vektene først, er det et prosjekt som er dømt til å bli mislykket. Om vi starter med mindre belastning og øker, kan målet være oppnåelig der fremme.

 

Kan du kanskje sette deg delmål? I blant kan det til og med være nok å ha små mål i delmålene...

Ja du har nok rett i det. Foreløpig er det så kaotisk og kropp og sinn reagerer med overbelastning og angst, uro og fullstendig shut down av den minste ting. Som å lage mat, eller høre på podcast eller snakke med noen. Så jeg vet ærlig talt ikke hva som skjer. Derav denne teorien med følelser og et eller annet som blokkerer og gjør at det kommer sånne reaksjoner.. men veit ikke. Det er en teori og et spørsmål om det kan henge sammen slik.

Anonymkode: 293e4...f4d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje må man jobbe seg gjennom og kjenne på noen følelser

Det er ikke sikkert. Dersom det er eksterne årsaker som ligger til grunn for reaksjonene dine, kan det å "gå inn i følelser" være et villspor som gjør situasjonen verre på sikt.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke sikkert. Dersom det er eksterne årsaker som ligger til grunn for reaksjonene dine, kan det å "gå inn i følelser" være et villspor som gjør situasjonen verre på sikt.

Hva mener du med eksterne årsaker?

Anonymkode: 293e4...f4d

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (18 minutter siden):

Begynn litt i det små. Det trenger ikke å være enten eller, slik vi i blant kan ha lett for å tenke om en del ting, men at vi kan øve oss opp gradvis over tid. Litt som med styrketrening. Om en går løs på de tyngste vektene først, er det et prosjekt som er dømt til å bli mislykket. Om vi starter med mindre belastning og øker, kan målet være oppnåelig der fremme.

 

Kan du kanskje sette deg delmål? I blant kan det til og med være nok å ha små mål i delmålene...

Det ene er å fysisk gjennomføre enkelte ting, men som jeg skrev så strever jeg også med å forholde meg til virkeligheten. Det kan vel være fordi man er blokkert av følelser på en måte? Som gjør at man ikke får ro og tilstedeværelse og mental kapasitet?

Anonymkode: 293e4...f4d

[AnonymBruker]

Everybody skrev (31 minutter siden):

Man sliter ikke psykisk, man har en psykisk sykdom.

En kan jo fint slite psykisk uten at det tilfredsstiller kriterier til en konkret diagnose.

Anonymkode: ce203...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det ene er å fysisk gjennomføre enkelte ting, men som jeg skrev så strever jeg også med å forholde meg til virkeligheten. Det kan vel være fordi man er blokkert av følelser på en måte? Som gjør at man ikke får ro og tilstedeværelse og mental kapasitet?

Anonymkode: 293e4...f4d

Er du psykotisk siden du strever med virkeligheten?

Anonymkode: ce203...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er du psykotisk siden du strever med virkeligheten?

Anonymkode: ce203...ab9

Nei, jeg vet jo hva virkeligheten er, men jeg er utafor den. I min egen boble der alt er urelevant på en måte.

Anonymkode: 293e4...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

En kan jo fint slite psykisk uten at det tilfredsstiller kriterier til en konkret diagnose.

Anonymkode: ce203...ab9

Ja ikke sant? Selvsagt kan man kanskje få depresjon eller angst ellernoe sånt, men er det det når det er pga noe? Ja kanskje? Isåfall hvordan behandles det da.

Jeg sliter mye med en ekstrem meningsløshet oppi dette. Når jeg ikke føler eller er tilstede eller makter å gjøre noe eller få noe ut av noe.

Anonymkode: 293e4...f4d