Gå til innhold

Når forvente virkning av lamictal?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Tøff jul og nyttår. Utad feiret jul med familie. Samvittigheten gjør at jeg tar meg sammen. 
 

Nyttår alene. Egenvalgt. Oppløst i tårer og tunge tanker. 
 

Utslitt. Tanken om å dø er sterkere enn på lenge. Jeg klarer oppriktig ikke se eller forstå hvorfor jeg skal leve når det føles så vondt. Jeg kan forstå at de nærmeste vil få det vondt. Men andre dødsfall rundt meg (ikke bare gamle) har lært meg at folk lever videre. Selv barn som mistet mor eller far. For de må, dessverre. 
 

Men jeg synes det er tungt å tenke på at livet skal fortsette som dette. Overgrepsutsatt over flere år som liten. Angst, depresjon og dissosiasjon preger dagene. På et vis klarer jeg ta meg sammen når jeg må fordi jeg ikke ønsker påføre min lidelse til de rundt. Men alene blir det overveldende tungt og vondt. Jeg kjenner jeg ikke lenger kan avledes til gode øyeblikk som før. 
 

Dps døgn under nedtrapping og dessverre rømmer de dyktige staute sykepleierne med mye erfaring og inn kommer helt nyutdannede. Det er ingen balanse. Det har gått så langt at de sier de må passe på å ha en grei fordeling av pasienter så sykepleierne skal føle mestring. Som vil si at de må passe på å ta inn de som har mindre problemer enn andre for sykepleiernes opplevelse av mestring pga kun unge sykepleiere. Senger skaleres ned. Det er ikke lenger psykolog på døgn, kun overlege. 
 

Selv har jeg på et vis klart meg pga et godt apparat både på døgn, poliklinisk og psykiatri i kommunen. Det skaleres ned. De flinkeste slutter, de fleste over i det private da de ikke makter være i et system de føler ikke gir rom nok for å gjøre en god jobb. 
 

Alvorlige traumer gjør det også vanskelig å sove. Sovemedisin gjør det verre grunnet medisinering under overgrep. Døgn har vært et sted jeg har fått hentet meg inn, med et opparbeidet trygt fast team. Det er nå borte. 
 

Er nok ganske deprimert men har evnen til å skjule for familie og venner i nokså stor grad, da jeg ikke ønsker de skal få vondt pga meg. Er under opptrapping av lamictal da andre antidepressiva ikke har hjulpet. SSRI hjelper ikke grunnet «genfeil». 
 

Hvor lang tid fra oppnådd dose på lamictal kan man merke virkning? (Planen er 100 x 100mg) Er det et håp i dstte? Om dette ikke hjelper er jeg redd egne tanker. 😔

Anonymkode: 12f34...2ae

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/477202-n%C3%A5r-forvente-virkning-av-lamictal/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Har bipolar og der er 400mg eller mer det som er normalt. 

Np står det i følge det jeg har sett ikke noe i felleskatalogen om hvor mye som er korrekt ved bruk kun mot depresjon. Der mp du beaten stole på de som kan det, dine behandlere.

Anonymkode: 42c4d...9d1

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke bipolar men kptsd og dissosiasjon samt nå depresjon. Håper så veldig dette kan virke. Om ikke vet jeg hva jeg kan gjøre mer. 😔

Anonymkode: 12f34...2ae

Klarer du å holde rutiner ila dagen, jobbe litt, være sosial?

Anonymkode: 67283...758

AnonymBruker

Jeg er ufør. 
 

Men gjør mitt beste i å være litt sosial. Møte familie. Venner. Går nok på akkord med meg selv fordi jeg ikke klarer si nei pga dårlig samvittighet. Men bryter helt sammen hjemme. Og kjenner lite og ingen glede med andre men tror ikke (og håper ikke) de merker noe til det. 
 

jeg går og i behandling og møter opp der. Men ny behandler så ikke trygg enda. Bruker lang tid på å bli trygg. 

Anonymkode: 12f34...2ae

Annonse

I utgangspunktet forventer jeg ikke at pasientene skal få effekt før de har vært et par uke på riktig dose.  Men jeg opplever stadig at noen pasienter mener å observere virkning allerede på 50 mg. Dette kan man imidlertid ikke forvente.

Standard opptrapping går opp til 200mg. Etter 10 dager på denne dosen, bør en ta en serumkonsentrasjonsprøve. Ut fra svaret på denne, kan en beregne hva som høyst sannsynlig er riktig dose for akkurat deg.

AnonymBruker
kupton skrev (34 minutter siden):

I utgangspunktet forventer jeg ikke at pasientene skal få effekt før de har vært et par uke på riktig dose.  Men jeg opplever stadig at noen pasienter mener å observere virkning allerede på 50 mg. Dette kan man imidlertid ikke forvente.

Standard opptrapping går opp til 200mg. Etter 10 dager på denne dosen, bør en ta en serumkonsentrasjonsprøve. Ut fra svaret på denne, kan en beregne hva som høyst sannsynlig er riktig dose for akkurat deg.

Jeg merket effekten etter ca 2-3 uker på lavdose. 

Takk til deg Kupton som svarer på viktige spørsmål. 🙏

Anonymkode: 4ec73...20f

AnonymBruker

Tusen takk for svar. Jeg håper så inderlig denne kan hjelpe. Og skal be om serumkonsentrasjonsprøve. 
 

Kan jeg spørre deg @kupton om en annen ting? 
 

Jeg har kptsd, dissosiasjon og depresjon. Jeg er en person som evner å ta meg sammen og «spille spillet» med familie og venner og møter de av ren plikt. Jeg er redd for å oppleves vanskelig men mest av alt ønsker jeg å skjerme de fra min angst og smerte. Så utad for de kan det virke som det går noenlunde ok. Jeg har i mange år også hatt alvorlig anoreksi men er nå normalvektig som blir et slags målepunkt fordi hvordan jeg har det. 
 

Det vonde og vanskelige er at straks jeg er hjemme bryter jeg helt sammen. Jeg ligger nok 70% av tiden min da i sengen i mørke. Jeg gråter mye, har ingen evne til å se verken tv eller drive på med noe hjemme. Jeg tvinger meg til husarbeid så ikke psykiatritjenesten skal føle det er ekkelt å komme hjem til meg. Jeg føler meg ekkel nok overfor de fordi de vet om min overgrepsbakgrunn. Og jeg gråter hver gang de er her nå i et halvt år. 
 

Hvis lamictal nå ikke skulle hjelpe meg og andre antidepressiva er prøvd og bipolar er utelukket, finnes det noe annet jeg kan prøve da? Jeg har tenkt på ECT men siden jeg er flink og tar meg sammen (høytfungerende depresjon sa en til meg) at det ikke da er aktuelt. Men jeg drukner og er redd jeg ikke skal holde dette ut. 

Anonymkode: 12f34...2ae

Hva med traumeterapi hos en virkelig kompetent behandler? Jeg legger merke til at du beskriver deg selv som ekkel pga noe som på ingen måte er din feil. Jeg tror det er overgrepene som er årsak til din depresjon i dag, og i dette tilfellet går det an å gjøre noe med årsaken.

AnonymBruker

Jeg gikk hos en veldig dyktig traumepsykolog som dessverre byttet jobb så nettopp startet hos ny. Vedkommende skal også ha kompetanse på traumer men jeg bruker så lang tid på å bli trygg😔 

Så egentlig tenker du det er traumeterapi som kan hjelpe best på depresjonen? 
 

Kan jeg også spørre om det er vanlig å ha det som meg? Klare «spille spillet» hos familie og venner men kollapse helt hjemme? I en såpass alvorlig grad at mesteparten av tiden hjemme da blir gråt og mørkt rom? Men ikke minst: hva er egentlig riktig å gjøre i slike tilfeller? Lære (og tørre) si nei, sette grenser eller klare være ærlig (ærlig med smerten virker umulig for klarer ikke tanken på at andre skal få det vondt pga meg)? Eller fortsette som jeg gjør nå? 

Anonymkode: 12f34...2ae

Annonse

AnonymBruker
kupton skrev (På 1.1.2024 den 23.07):

Jeg tenker at en både kan være ærlig, at man noen ganger trygt kan si nei, men også at det er en meget viktig ressurs at en kan ta seg sammen når det gjelder.

Hva når man ikke klarer ta seg sammen?

Anonymkode: 2ffbc...ed5

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...