Jeg skulle endre meg i 2024, men alt er fortsatt det samme. Egentlig har jeg foreløpig bare gjort alt verre...

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Mange må møte den totale bunnen før de klarer å begynne å virkelig jobbe mot bedring. 

Men her handler det jo ikke om noe plutselig og impulsivt. Her har du planlagt, og tatt et overveid valg om å ødelegge deg selv, og selv nå når du merker at det var dumt, så nekter du å stoppe. For du vil kjøre løpet helt ut. Altså du tar dette valget når du er ved dine fulle fem. Det bør kunne være mulig å velge annerledes med en gang. Ikke med vilje vente på å møte bunnen. 

Ja, det tror jeg på og jeg tror også at jeg er en av dem. Du har vel rett i det du sier om at det ikke er plutselig og impulsivt. Jeg har frem til nå sett på det som det, men når du nevner det så ser jeg jo at du har rett i at det ikke er det. Og du har også rett i at det burde være mulig for meg å velge annerledes (og bedre) med en gang og ikke vente, men jeg klarer det bare ikke. Der er en sperre på en måte. Er ikke så lett å forklare så regner ikke med at du skjønner noe av det men... 

Anonymkode: 0c32e...276

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Kan du ikke komme deg opp av senga og gå ut å få litt luft? Lag det ett måltid mat, rydd en kvm av leiligheten/ huset ditt eller skift sengetøy eller noe? Vann blomster. Bare NOE hver dag? Så kan du skrive det inn her 🙂

Jo, det kan jeg for så vidt. Det vil jo også være en positiv utvikling om jeg klarer det så fall. Men jeg tror ikke jeg kommer til å skrive det inn her, tror folk begynner å bli rimelig lei av meg (ref. svar i begynnelsen av tråden).

Anonymkode: 0c32e...276

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, det kan jeg for så vidt. Det vil jo også være en positiv utvikling om jeg klarer det så fall. Men jeg tror ikke jeg kommer til å skrive det inn her, tror folk begynner å bli rimelig lei av meg (ref. svar i begynnelsen av tråden).

Anonymkode: 0c32e...276

Du klarer det. 

Men personlig blir jeg lei fordi jeg vet ikke hva du vil høre? Kan du forklare meg det? Hva skal vi si her? 

Hvis du deler at du faktisk gjør noe, så vil jo flere gi deg positiv respons. Det er oppmuntrende for deg og alle. Eller ihvertfall flere. 

Endret 3. januar av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Du klarer det. 

Men personlig blir jeg lei fordi jeg vet ikke hva du vil høre? Kan du forklare meg det? Hva skal vi si her? 

Hvis du deler at du faktisk gjør noe, så vil jo flere gi deg positiv respons. Det er oppmuntrende for deg og alle. Eller ihvertfall flere. 

Jeg vet ikke hva jeg vil høre. På en siden hadde jeg sikkert hatt godt av å høre: "Du er jævlig dum som avslutter sånn! Ta å slutt å være så barnslig sta/selvdestruktiv, ta deg sammen og si fra at du ønsker å fortsette med både medisinering og terapi". Men jeg hadde sikkert ikke hørt etter da heller. For jeg har jo liksom bestemt meg sant? Jeg tror egentlig ikke der er noe noen kan si når jeg tenker meg om, jeg var bare litt desperat i ste da jeg opprettet tråden. Du har vel rett i at det ville være mer positivt (og produktivt) å heller dele at jeg faktisk gjør positive ting heller enn å bare syte og klage over mine egne dumme valg. Men det er nå sånn jeg er akkurat nå dessverre.

Anonymkode: 0c32e...276

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det tror jeg på og jeg tror også at jeg er en av dem. Du har vel rett i det du sier om at det ikke er plutselig og impulsivt. Jeg har frem til nå sett på det som det, men når du nevner det så ser jeg jo at du har rett i at det ikke er det. Og du har også rett i at det burde være mulig for meg å velge annerledes (og bedre) med en gang og ikke vente, men jeg klarer det bare ikke. Der er en sperre på en måte. Er ikke så lett å forklare så regner ikke med at du skjønner noe av det men... 

Anonymkode: 0c32e...276

Joda jeg skjønner nok mer enn du tror om den tvangen og trangen til det destruktive som du har. Jeg har også gjort ting jeg følte meg tvunget til. 

Men det er frustrerende å lese hvordan du baler akkurat nå. Har en på privaten som gjør akkurat det samme og som har begynt å bli dårlig. Men han heller klarer ikke å snu. 

Denne problemstillingen er ikke unik, men man kan liksom ikke bare gi opp heller. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (28 minutter siden):

Jeg er redd jeg får kjeft nå, men det får være. 

Noen ganger. Ikke alltid, men noen ganger virker det på meg som noen her rett og slett dyrker negative tanker og sin mer og mindre miserable tilværelse. Det er bare evig konstantering om hvor elendig alt er, hvor vanskelig man gjør det for seg selv, og hvor lite man har evner ( les. vilje ) til å se muligheter og hvor viktig bare ett eneste skritt kan være. Ihvertfall hadde det jo vært NOE å dele her som man kunne fått en klapp på sluldra for. 

Jeg skjønner ikke hva du vil vi skal si. Eller, rettere sagt- jeg fatter ikke hvilken respons du vil  ha?  Hva vil du høre ? 

Enig. Det er derfor befriende med noen positive tråder i blant.

Anonymkode: b84bd...2c5

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet ikke hva jeg vil høre. På en siden hadde jeg sikkert hatt godt av å høre: "Du er jævlig dum som avslutter sånn! Ta å slutt å være så barnslig sta/selvdestruktiv, ta deg sammen og si fra at du ønsker å fortsette med både medisinering og terapi". Men jeg hadde sikkert ikke hørt etter da heller. For jeg har jo liksom bestemt meg sant? Jeg tror egentlig ikke der er noe noen kan si når jeg tenker meg om, jeg var bare litt desperat i ste da jeg opprettet tråden. Du har vel rett i at det ville være mer positivt (og produktivt) å heller dele at jeg faktisk gjør positive ting heller enn å bare syte og klage over mine egne dumme valg. Men det er nå sånn jeg er akkurat nå dessverre.

Anonymkode: 0c32e...276

Ja, og nå konstaterer du i siste setning igjen. Du gir deg ikke selv noen mulighet.

Jeg tror du må tenke litt over intensjonen din med å skrive? Det kan gi deg et svar, men du må være ærlig med deg selv da. Viktigst av alt ved siden sv håp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Joda jeg skjønner nok mer enn du tror om den tvangen og trangen til det destruktive som du har. Jeg har også gjort ting jeg følte meg tvunget til. 

Men det er frustrerende å lese hvordan du baler akkurat nå. Har en på privaten som gjør akkurat det samme og som har begynt å bli dårlig. Men han heller klarer ikke å snu. 

Denne problemstillingen er ikke unik, men man kan liksom ikke bare gi opp heller. 

Ok. Leit å høre at du forstår. Men også godt å lese det du har skrevet tidligere om at du er bedre nå også da. Også leit å høre at du kjenner en privat som strever på samme måte som meg, det er ikke lett. Og jeg kan tenke meg det ikke er lett å være støtte til en slik person som dette heller. Sant at man ikke kan gi opp. Jeg har vel fortsatt litt kampvilje i meg, men samtidig er jeg på en måte fast bestemt på å gjennomføre som planlagt (å fortsette uten medisiner og terapi og potensielt ødelegge for meg selv). Det er slitsomt og utmattende og ødeleggende, ikke at jeg søker empati jeg bare forsøker beskrive det som det er. 

Anonymkode: 0c32e...276

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ja, og nå konstaterer du i siste setning igjen. Du gir deg ikke selv noen mulighet.

Jeg tror du må tenke litt over intensjonen din med å skrive? Det kan gi deg et svar, men du må være ærlig med deg selv da. Viktigst av alt ved siden sv håp. 

Det er sant jeg ikke gir meg selv noen mulighet. Det er litt sånn jeg er skrudd sammen tror jeg. Intensjonen min med å skrive er jo å få hjelp, selv om jeg ironisk nok har avsluttet all hjelp IRL akkurat nå. Jeg vet ikke helt. Det gir kanskje ikke mening da? Det er kanskje ikke svaret?

Anonymkode: 0c32e...276

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ok. Leit å høre at du forstår. Men også godt å lese det du har skrevet tidligere om at du er bedre nå også da. Også leit å høre at du kjenner en privat som strever på samme måte som meg, det er ikke lett. Og jeg kan tenke meg det ikke er lett å være støtte til en slik person som dette heller. Sant at man ikke kan gi opp. Jeg har vel fortsatt litt kampvilje i meg, men samtidig er jeg på en måte fast bestemt på å gjennomføre som planlagt (å fortsette uten medisiner og terapi og potensielt ødelegge for meg selv). Det er slitsomt og utmattende og ødeleggende, ikke at jeg søker empati jeg bare forsøker beskrive det som det er. 

Anonymkode: 0c32e...276

Det er bra du har litt kampvilje i deg. Du klarer nok å mobilisere den før eller siden. Men du er nok ikke helt der nå nei. 

Endret 3. januar av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det er bra du har litt kampvilje i deg. Du klarer nok å mobilisere den før eller siden. Men du er nok ikke helt der nå nei. 

Det har du nok rett i. Jeg får vel bare bite tennene sammen og håpe på at jeg kommer meg igjennom dette her. Så skal jeg aldri gjøre noe lignende igjen.

Anonymkode: 0c32e...276

[Trinity80]

Jeg mistenker at dette er en tvangslidelse, å ha slike tvangstanker om at man er mislykket uten korrekt tidsperspektiv samt tvangshandlinger.

Har du en diagnose TS?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (Akkurat nå):

Jeg mistenker at dette er en tvangslidelse, å ha slike tvangstanker om at man er mislykket uten korrekt tidsperspektiv samt tvangshandlinger.

Har du en diagnose TS?

Å, virkelig? Tidligere behandler har sagt at selvmords tankene mine og forsøkene mine kan ha vært tvangstanker/handlinger da. Men aldri noe utover det. Jeg har en diagnose ja, men ikke innen tvangslidelse.

Anonymkode: 0c32e...276

[AnonymBruker]

Hvordan går man frem for å behandle dette dersom det er en tvangslidelse kontra bare selvdestruktivitet?

Anonymkode: 0c32e...276

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å, virkelig? Tidligere behandler har sagt at selvmords tankene mine og forsøkene mine kan ha vært tvangstanker/handlinger da. Men aldri noe utover det. Jeg har en diagnose ja, men ikke innen tvangslidelse.

Anonymkode: 0c32e...276

Jeg er ikke ekspert på dette området selvsagt, men det høres ut som at du føler en indre tvang til å gjøre det du sier og gjør? Hører du ‘stemmer’ som forteller deg at du skal gjøre dette?

Ps. Jeg dømmer absolutt ikke, er bare en åpen person, og ønsker å lære. Du må også spørre meg om ting og jeg er åpen tilbake. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke ekspert på dette området selvsagt, men det høres ut som at du føler en indre tvang til å gjøre det du sier og gjør? Hører du ‘stemmer’ som forteller deg at du skal gjøre dette?

Ps. Jeg dømmer absolutt ikke, er bare en åpen person, og ønsker å lære. Du må også spørre meg om ting og jeg er åpen tilbake. 

Det føles ut som jeg har en indre tvang til å gjøre det jeg sier og gjør ja. Men jeg hører ikke stemmer som forteller meg at jeg skal høre det. Heldigvis. Selv om tvangen noen ganger føles så sterkt at jeg nesten føler det er noe utenfor meg selv, men jeg vet jo likevel at det er meg og bare meg. Jeg har lenge tenkt at det at selvhatet mitt er så sterkt har en del å gjøre med det.

Jeg føler absolutt ikke at du dømmer meg. Har du noe erfaring med tvangslidelse selv? Siden du tenkte det kunne være det?

Anonymkode: 0c32e...276

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det føles ut som jeg har en indre tvang til å gjøre det jeg sier og gjør ja. Men jeg hører ikke stemmer som forteller meg at jeg skal høre det. Heldigvis. Selv om tvangen noen ganger føles så sterkt at jeg nesten føler det er noe utenfor meg selv, men jeg vet jo likevel at det er meg og bare meg. Jeg har lenge tenkt at det at selvhatet mitt er så sterkt har en del å gjøre med det.

Jeg føler absolutt ikke at du dømmer meg. Har du noe erfaring med tvangslidelse selv? Siden du tenkte det kunne være det?

Anonymkode: 0c32e...276

Så bra, intensjonen min er ikke å dømme. Virkelig. Ikke erfaring med tvangslidelse selv, men har lest psykologi nesten hele mitt voksne liv - som hobby. Finner ikke fiksjon spennende.

Selvhat er ganske interessant, hvor kommer det fra? Mulig du bør stille litt krav til behandlingen din, for å finne kilder til disse tankene som gjør at du handler deretter. Sett fra et universelt ståsted så er du like mye verdt som alle andre, og har like mye rett til ett godt liv? Man finner ofte kuren i selve lidelsen.

Ps. Har tidligere fortalt her at jeg har en tante med ille paranoid schizofreni som ble behandlet ganske dårlig, fordi man ikke hadde kunnskap før i tiden. Har alltid hatt et kjærlig forhold til henne. Mulig det er ubevisst på grunn av henne jeg finner psykologi interessant og har satt meg i ett og annet. Bare en teori.   

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Så bra, intensjonen min er ikke å dømme. Virkelig. Ikke erfaring med tvangslidelse selv, men har lest psykologi nesten hele mitt voksne liv - som hobby. Finner ikke fiksjon spennende.

Selvhat er ganske interessant, hvor kommer det fra? Mulig du bør stille litt krav til behandlingen din, for å finne kilder til disse tankene som gjør at du handler deretter. Sett fra et universelt ståsted så er du like mye verdt som alle andre, og har like mye rett til ett godt liv? Man finner ofte kuren i selve lidelsen.

Ps. Har tidligere fortalt her at jeg har en tante med ille paranoid schizofreni som ble behandlet ganske dårlig, fordi man ikke hadde kunnskap før i tiden. Har alltid hatt et kjærlig forhold til henne. Mulig det er ubevisst på grunn av henne jeg finner psykologi interessant og har satt meg i ett og annet. Bare en teori.   

Åja. Psykiatri er interessant da, jeg begynte å sette meg litt inn i det selv da jeg ble syk, men er absolutt veldig mye jeg ikke kan noe om da. Ja, jeg lurer også på hvor selvhatet mitt kommer fra. Jeg har tatt det opp med behandler flere ganger og hvorpå jeg sa: "Jeg er vokst opp med familie og venner som aksepterer meg og er glad i meg for den jeg er så hvor kommer alt selvhatet mitt fra?" Men vi kom aldri frem til noe egentlig... Hun syntes for øvrig også det var rart. Sa hun i alle fall. Men jo, om jeg kommer meg igjennom dette og noen gang begynner i behandling igjen skal jeg definitivt ta opp temaet om det kan være tvangslidelse/tvangstanker dette med selvdestruktiviteten og ønsket om å ødelegge for meg selv. Jeg tror det kunne ha gjort en stor forskjell hadde jeg/vi (behandler) funnet ut av dette.

Anonymkode: 0c32e...276

[AnonymBruker]

Np svarer jeg KUN ut i fra overskriften. 

Evaluering av 2024 bør du vente med til 31 des 2024.

Anonymkode: 316c6...575

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åja. Psykiatri er interessant da, jeg begynte å sette meg litt inn i det selv da jeg ble syk, men er absolutt veldig mye jeg ikke kan noe om da. Ja, jeg lurer også på hvor selvhatet mitt kommer fra. Jeg har tatt det opp med behandler flere ganger og hvorpå jeg sa: "Jeg er vokst opp med familie og venner som aksepterer meg og er glad i meg for den jeg er så hvor kommer alt selvhatet mitt fra?" Men vi kom aldri frem til noe egentlig... Hun syntes for øvrig også det var rart. Sa hun i alle fall. Men jo, om jeg kommer meg igjennom dette og noen gang begynner i behandling igjen skal jeg definitivt ta opp temaet om det kan være tvangslidelse/tvangstanker dette med selvdestruktiviteten og ønsket om å ødelegge for meg selv. Jeg tror det kunne ha gjort en stor forskjell hadde jeg/vi (behandler) funnet ut av dette.

Anonymkode: 0c32e...276

Ja enig. Om man får riktig diagnose og behandling så er det til stor hjelp for én. Går du ikke i behandling nå?

Man lærer mer og mer om psykiske tilstander og lidelser, gjennom forskning og ved at de ‘ser’ tilstandene altså feks gjennom PET skan. Det er jo både arv og miljø som er gjeldene der, kan også være overaktivitet/ underaktivitet i hjernen som gjør at man har ulike tilstand. Nå dumforklarer jeg det ganske mye ser jeg 😅

Noen ganger så hjelper det å se seg selv og sin tilstand utenfra for å forstå mer. Det er derfor det ofte hjelper å få god behandling.