Kan jeg være hypoman, eller er jeg bare hypkokonder?

[AnonymBruker]

Jeg er innlagt på et sted hvor jeg får god hjelp. Det er veldig flaut å skrive dette her, men jeg har kanskje mer seksuelle tanker enn vanlig. Samtidig er det en mann her som jeg er veldig betatt av. Noen ganger lurer jeg hjernen min til å tro at han liker meg også. Men så får jeg en nedtur og skjønner at det ikke stemmer. Da blir jeg veldig lei meg og får mange negative tanker om meg selv (noe jeg sliter med fra før) 

Det skjer mange stressende ting i livet mitt på en gang og jeg sover nesten ikke om natta og jeg slapper sjeldent av. Jeg kjenner et behov for å hjelpe andre, uten at jeg egentlig er i stand til å hjelpe andre enn meg selv. Selvfølelsen går veldig i bølger og noen dager føler jeg nesten at jeg kan redde verden. Selv om jeg vet dette ikke stemmer. Andre dager føler jeg meg bare verdiløs og har selvmordstanker. Pappa har diagnosen bipolar type 1 derfor er jeg kanskje litt ekstra på vakt. Jeg har vært utredet før og fikk beskjed om at jeg kanskje kunne være et sted på spekteret. 

Leter jeg bare etter en sykdom og skylde på, eller er dette reelt? Jeg har også paranoide tanker hvor jeg tror folk tester meg for å se hva slags person jeg er osv. At hele dette oppholdet er regissert og at jeg må handle riktig for å bestå «testen» 

Er dette noe å ta opp med legen? Jeg føler allerede jeg bekymrer meg mye for diagnoser, så jeg er litt nølende med å ta det opp pga det.

Anonymkode: 0e587...43f

[AnonymBruker]

Hehe. Kanskje la det ligge med de seksuelle følelsene om du ikke vil det skal bli kleint. Men helt anekdotisk blabla: Jeg følte at veldig mange var interessert i meg seksuelt (kjenner det litt nå også faktisk) for noen år siden. Det at jeg trodde den gifte kollegaen min var interessert (der gikk jeg og blunket til han i gangene liksom 🤣🤣🤣) og jeg hadde en slags crush som innebar mye følelser 😂 ... hvor vanvittig usannsynlig det var har gjort at jeg tenker jeg var hypoman på den tiden. Da hadde jeg veldig høy selvtillit. 

Nå om dagen er jeg mer variabel som du virker være. Mye opp og ned men opplever samtidig mye oppmerksom fra det andre kjønn 🤣 Men vet ikke om det er sant. Kan hende AD gir meg litt "ekstra nitro" noen ganger. 

Men hvorfor er du innlagt? Depresjon? Utredning? Hvis du har bipolar og har startet opp medisiner for en stund tilbake kan det hende de virker? De fleste vil vel anbefale å snakke med behandler om både det ene og det andre, men jeg vet ikke. Føler det er et slags spill hvor det er mange feller å gi, ting man helst ikke burde si osv. 

Anonymkode: 2250c...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er innlagt på et sted hvor jeg får god hjelp. Det er veldig flaut å skrive dette her, men jeg har kanskje mer seksuelle tanker enn vanlig. Samtidig er det en mann her som jeg er veldig betatt av. Noen ganger lurer jeg hjernen min til å tro at han liker meg også. Men så får jeg en nedtur og skjønner at det ikke stemmer. Da blir jeg veldig lei meg og får mange negative tanker om meg selv (noe jeg sliter med fra før) 

Det skjer mange stressende ting i livet mitt på en gang og jeg sover nesten ikke om natta og jeg slapper sjeldent av. Jeg kjenner et behov for å hjelpe andre, uten at jeg egentlig er i stand til å hjelpe andre enn meg selv. Selvfølelsen går veldig i bølger og noen dager føler jeg nesten at jeg kan redde verden. Selv om jeg vet dette ikke stemmer. Andre dager føler jeg meg bare verdiløs og har selvmordstanker. Pappa har diagnosen bipolar type 1 derfor er jeg kanskje litt ekstra på vakt. Jeg har vært utredet før og fikk beskjed om at jeg kanskje kunne være et sted på spekteret. 

Leter jeg bare etter en sykdom og skylde på, eller er dette reelt? Jeg har også paranoide tanker hvor jeg tror folk tester meg for å se hva slags person jeg er osv. At hele dette oppholdet er regissert og at jeg må handle riktig for å bestå «testen» 

Er dette noe å ta opp med legen? Jeg føler allerede jeg bekymrer meg mye for diagnoser, så jeg er litt nølende med å ta det opp pga det.

Anonymkode: 0e587...43f

Når du er innlagt så må du vel kunne få svar på om du er hypoman eller ikke. 

Anonymkode: 77da8...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er innlagt på et sted hvor jeg får god hjelp. Det er veldig flaut å skrive dette her, men jeg har kanskje mer seksuelle tanker enn vanlig. Samtidig er det en mann her som jeg er veldig betatt av. Noen ganger lurer jeg hjernen min til å tro at han liker meg også. Men så får jeg en nedtur og skjønner at det ikke stemmer. Da blir jeg veldig lei meg og får mange negative tanker om meg selv (noe jeg sliter med fra før) 

Det skjer mange stressende ting i livet mitt på en gang og jeg sover nesten ikke om natta og jeg slapper sjeldent av. Jeg kjenner et behov for å hjelpe andre, uten at jeg egentlig er i stand til å hjelpe andre enn meg selv. Selvfølelsen går veldig i bølger og noen dager føler jeg nesten at jeg kan redde verden. Selv om jeg vet dette ikke stemmer. Andre dager føler jeg meg bare verdiløs og har selvmordstanker. Pappa har diagnosen bipolar type 1 derfor er jeg kanskje litt ekstra på vakt. Jeg har vært utredet før og fikk beskjed om at jeg kanskje kunne være et sted på spekteret. 

Leter jeg bare etter en sykdom og skylde på, eller er dette reelt? Jeg har også paranoide tanker hvor jeg tror folk tester meg for å se hva slags person jeg er osv. At hele dette oppholdet er regissert og at jeg må handle riktig for å bestå «testen» 

Er dette noe å ta opp med legen? Jeg føler allerede jeg bekymrer meg mye for diagnoser, så jeg er litt nølende med å ta det opp pga det.

Anonymkode: 0e587...43f

Du høres hypoman ut. Seksualitet kan være et viktig symptom. Selvsagt må du ta det opp, det er jo helsen din. Å være hypoman eller hypokondar er jo to vidt ulike lidelser.

Anonymkode: 0daca...1fe

[AnonymBruker]

Du høres iallfall ikke manisk ut. Maks litt hypoman. Om de ansatte rundt deg ikke sier noe er du ikke behandlingstrengende hypoman. 

Anonymkode: eb9b8...2f8