Mestringsstrategier for de som ikke liker å omgås folk og blir sliten av det

[AnonymBruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske alltid foretrukket å være for meg selv. Lese en bok, spille et spill, om familien så film i stua likte jeg å sitte for meg selv og sysle med egne ting osv.

I voksen alder har dette vedvart. Jeg foretrekker stillhet og hvis jeg må prate så er det sjeldent at det er noe jeg liker.

Problemet med dette er at jeg blir isolert. Og når man er isolert så kan det bli stillstand og man får fort dårlige vaner. Jeg har lyst til å bruke meg selv og lage ting eller gjøre noe mer enn å bare sitte hjemme, lese bøker og gå kortere og mellomlange turer, men det er så vanskelig å få til ting helt på egenhånd når man ikke er dødsmotivert hele tiden.

Problemene mine sosialt gjør også at jeg kun jobber deltid. Blir så sliten av fulltidsjobb at jeg bare blir helt utbrent. Så det er ikke barebare å finne en jobb heller siden jeg også der må velge jobber som reduserer mengden sosial omgang for at jeg skal takle dem.

Er det noen kloke hoder som har noen gode råd?

Anonymkode: c908c...c39

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: c908c...c39

[AnonymBruker]

Jeg får en ballong over hodet. Jeg er der men i egen boble. Så andre rundt meg er ikke det som gjør meg så sliten.

 

Anonymkode: accc6...524

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har så lenge jeg kan huske alltid foretrukket å være for meg selv.

Det er uklart om du beskriver en personlig preferanse eller et reélt problem her. Hva er det som er så slitsomt med å omgås folk i jobbsammenheng?

[Everybody]

Nei du er bare introvert og asosial. Ikke noe å gjøre med det. Om man omgås folk i jobbsammenheng eller privat har ingenting å si, det er fortsatt sosial kontakt.

[Kashmir-]

Jeg er ikke fullt så usosial som deg, men jeg trakk meg også unna familien og satt på eget rom og hørte på musikk og leste og drev med mitt da jeg var barn og ung. Hatet selskaper og alt innendørs, men utendørs var jeg i mitt ess. Tror det har med at jeg får lett klaustrofobisk følelse med flere mellom fire vegger. 

Nå er jeg sosial med en gjeng hvor vi går turer med hundene. Det funker helt fint og er hyggelig. Har stor familie og venner, men vi har faste dager vi møtes. Ute på restauranter osv. Da har jeg "fluktmulighet".

Så hvis du finner noen turgrupper elns? 

 

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å ta pauser når du er sosial? Om du får det til?

Anonymkode: 5419f...c47

[psykedeliker]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Om man omgås folk i jobbsammenheng eller privat har ingenting å si, det er fortsatt sosial kontakt.

Sosial kontakt er ikke det samme som sosial omgang. Det er en viktig nyanseforskjell.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Hva er det som er så slitsomt med å omgås folk i jobbsammenheng?

Blir utrolig sliten. Det er som om noen bare vrir på en bryter og energien siger ut av kroppen. Merker kroppen blir stresset og bare det å kommunisere enkel informasjon kan jeg merke i timesvis etterpå om formen er dårlig.

Prater ikke løst og fast om jeg kan unngå det. Det gir meg ikke noe, men tapper meg heller for energi på et nivå som før jeg tok mer hensyn til det gjorde meg helt utbrent

Anonymkode: c908c...c39

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Sosial kontakt er ikke det samme som sosial omgang. Det er en viktig nyanseforskjell.

Sosial kontakt er problemet. Sosial omgang gjør jeg ikke på eget initiativ i særlig grad. Har ikke venner. Omgås familie stort sett på fritida.

Liker å gjøre ting med noen helt okei. Å være sammen og snakke har alltid bare vært slitsomt, og en lite positiv opplevelse. Det var helt utålelig en periode, men nå er det mer sånn at jeg unngår det fordi jeg vet jeg bare tappes for energi av det og heller velger andre ting.

Anonymkode: c908c...c39