Dere med hund her inne, har dere noen gode råd til en som vurderer få seg hund som psykisk syk?

[AnonymBruker]

Jeg var litt usikker på om jeg skulle poste denne tråden her på psykiatri eller på åpent forum, men siden det er den psykiske helsen min som nok er mest avgjørende for om jeg velger å få meg hund eller ikke så velger jeg å poste om det her.

Jeg vurderer altså å få meg hund. Enten en valp fra oppdretter eller en omplasseringshund. Akkurat hvilken av de to alternativene jeg ville valgt er noe jeg stadig vurderer hva som er best. 

Jeg tenker det kunne hjulpet meg til å holde meg stabil, og skape mer faste rutiner. Og at det slikt sett kunne være positivt for meg, men så er jeg også redd for at dersom jeg hadde fått meg hund at jeg hadde tatt på meg for mye ansvar enn det jeg hadde klart å holde? Tenker da med tanke på hvor syk jeg i perioder har vært, og hvor lite jeg klarer å ta vare på meg selv en gang. Kan også legge til at jeg for 1 års tid tilbake nesten overtok en omplasseringshund, men jeg måtte levere den tilbake da den ikke klarte være alene hjemme (selv om den ikke hadde noen problemer med det der jeg fikk den fra). Og jeg opplevde det som veldig givende. Samtidig som jeg merket at jeg ble litt lei av å måtte gå ut 3 ganger om dagen (jeg har ikke bil så det ble bare omtrentlig den samme turen i nabolaget hver dag 3 ganger om dagen). - Er det kanskje ett tegn på at jeg burde legge fra meg tanken om å få hund?

Så jeg lurer veldig på hvilken erfaring dere som sliter psykisk har med å ha hund? Hva er viktig å tenke på før man skaffer seg en, kanskje da spesielt med tanke på som psykisk syk?

Anonymkode: 07e6c...86e

[Glitter]

Nå har ikke jeg fått hunden min enda da, men jeg har jo erfaring med hund fra før. Jeg har ønsket meg hund siden 2017, men jeg har rett og slett vært for syk. Er mye bedre nå og i stand til å ta vare på hund. 

I forhold til deg, hvordan er rutinene dine? Klarer du å holde på rutiner over tid? Selv har jeg ganske inarbeidede rutiner i form av å stå opp tidlig og gå turer hver dag. Det er egentlig bare rusen som har ødelagt de rutinene. Hver rusfrie periode har jeg gjenopptatt det, og nå har jeg jo fått behandling for rusdelen. Tror du at du vil klare disse rutinene? I tillegg til tur er det stell av hunden som kloklipp ukentlig, tannpuss helst hver dag, dusjing, mental trening, lek og kos. En valp må ofte ut og tisse om natten.

Er du blitt stabil nå, eller er tanken at hunden skal gjøre deg stabil? Ting må ikke være perfekt, men en viss bedring av stabilitet bør du ha før du anskaffer hund mener jeg. 

For øvrig angående valp eller omplassering så synes jeg personlig det er best med en valp for en omplasseringshund har ofte fått problemer eller uvaner det er vanskelig å trene av. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Nå har ikke jeg fått hunden min enda da, men jeg har jo erfaring med hund fra før. Jeg har ønsket meg hund siden 2017, men jeg har rett og slett vært for syk. Er mye bedre nå og i stand til å ta vare på hund. 

I forhold til deg, hvordan er rutinene dine? Klarer du å holde på rutiner over tid? Selv har jeg ganske inarbeidede rutiner i form av å stå opp tidlig og gå turer hver dag. Det er egentlig bare rusen som har ødelagt de rutinene. Hver rusfrie periode har jeg gjenopptatt det, og nå har jeg jo fått behandling for rusdelen. Tror du at du vil klare disse rutinene? I tillegg til tur er det stell av hunden som kloklipp ukentlig, tannpuss helst hver dag, dusjing, mental trening, lek og kos. En valp må ofte ut og tisse om natten.

Er du blitt stabil nå, eller er tanken at hunden skal gjøre deg stabil? Ting må ikke være perfekt, men en viss bedring av stabilitet bør du ha før du anskaffer hund mener jeg. 

For øvrig angående valp eller omplassering så synes jeg personlig det er best med en valp for en omplasseringshund har ofte fått problemer eller uvaner det er vanskelig å trene av. 

Jeg har, helt ærlig, helt elendige rutiner. Jeg var bedre før, men er nok kommet inn i en litt negativ spiral akkurat nå. Kan ta uken som var som ett eksempel: Jeg har vært på jobb 2 dager (som vanlig), men utenom det har jeg gjort kanskje 30 min husarbeid til sammen, mangler rene klær og kopper og fat, har ikke støvsuget på 2 uker+, har ikke trent eller gått en eneste tur (annet enn til og fra busstopp når jeg dro på jobb). Jeg har stort sett sovet fra kl 23 og til mellom kl 12 og 15. Sover også litt midt på dag om jeg er trøtt nok. Setter vel meg selv i ett dårlig lys her, men vil bare være ærlig. Kan vel si sikkert at jeg ikke er klar for å få noe hund foreløpig.

Jeg er ikke blitt stabil nå nei. Planen var ikke å få hund NÅ, jeg bare tenker på det hva som ville være best i fremtiden, når jeg eventuelt er så stabil at det kan bli aktuelt for meg å få hund.

Min "redsel" er at siden jeg så og si har null erfaring med valp at jeg selv ville endt opp med å tillegge valpen jeg fikk problemer eller uvaner. Og at det slikt sett ville være "tryggere" å få en omplasseringshund dersom jeg klarte å finne en som ikke omplasseres grunnet problemer, men f.eks fordi eier plutselig hadde fått for lite tid til den grunnet endring i livssituasjon og slikt (har jo sett at det ligger en del slike omplasseringshunder ute også).

Anonymkode: 07e6c...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har, helt ærlig, helt elendige rutiner. Jeg var bedre før, men er nok kommet inn i en litt negativ spiral akkurat nå. Kan ta uken som var som ett eksempel: Jeg har vært på jobb 2 dager (som vanlig), men utenom det har jeg gjort kanskje 30 min husarbeid til sammen, mangler rene klær og kopper og fat, har ikke støvsuget på 2 uker+, har ikke trent eller gått en eneste tur (annet enn til og fra busstopp når jeg dro på jobb). Jeg har stort sett sovet fra kl 23 og til mellom kl 12 og 15. Sover også litt midt på dag om jeg er trøtt nok. Setter vel meg selv i ett dårlig lys her, men vil bare være ærlig. Kan vel si sikkert at jeg ikke er klar for å få noe hund foreløpig.

Jeg er ikke blitt stabil nå nei. Planen var ikke å få hund NÅ, jeg bare tenker på det hva som ville være best i fremtiden, når jeg eventuelt er så stabil at det kan bli aktuelt for meg å få hund.

Min "redsel" er at siden jeg så og si har null erfaring med valp at jeg selv ville endt opp med å tillegge valpen jeg fikk problemer eller uvaner. Og at det slikt sett ville være "tryggere" å få en omplasseringshund dersom jeg klarte å finne en som ikke omplasseres grunnet problemer, men f.eks fordi eier plutselig hadde fått for lite tid til den grunnet endring i livssituasjon og slikt (har jo sett at det ligger en del slike omplasseringshunder ute også).

Anonymkode: 07e6c...86e

Få livet litt mer på stell først. En hund krever mer enn du kan gi i henhold til det du skriver her.

Anonymkode: 51344...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Få livet litt mer på stell først. En hund krever mer enn du kan gi i henhold til det du skriver her.

Anonymkode: 51344...568

Ja, som jeg skriver er det ikke aktuelt for meg å få hund her og nå. Jeg bare tenker og drømmer om fremtiden, og tenkte det kunne være lurt å reflektere litt rundt det nå. Det kan jo være bra motivasjon og, om jeg bestemmer meg å få hund at det klarer å motivere meg til å skape bedre rutiner og dager for meg selv for at jeg vet om jeg klarer det så kan jeg få meg hund. Tenker jeg da.

Anonymkode: 07e6c...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg var litt usikker på om jeg skulle poste denne tråden her på psykiatri eller på åpent forum, men siden det er den psykiske helsen min som nok er mest avgjørende for om jeg velger å få meg hund eller ikke så velger jeg å poste om det her.

Jeg vurderer altså å få meg hund. Enten en valp fra oppdretter eller en omplasseringshund. Akkurat hvilken av de to alternativene jeg ville valgt er noe jeg stadig vurderer hva som er best. 

Jeg tenker det kunne hjulpet meg til å holde meg stabil, og skape mer faste rutiner. Og at det slikt sett kunne være positivt for meg, men så er jeg også redd for at dersom jeg hadde fått meg hund at jeg hadde tatt på meg for mye ansvar enn det jeg hadde klart å holde? Tenker da med tanke på hvor syk jeg i perioder har vært, og hvor lite jeg klarer å ta vare på meg selv en gang. Kan også legge til at jeg for 1 års tid tilbake nesten overtok en omplasseringshund, men jeg måtte levere den tilbake da den ikke klarte være alene hjemme (selv om den ikke hadde noen problemer med det der jeg fikk den fra). Og jeg opplevde det som veldig givende. Samtidig som jeg merket at jeg ble litt lei av å måtte gå ut 3 ganger om dagen (jeg har ikke bil så det ble bare omtrentlig den samme turen i nabolaget hver dag 3 ganger om dagen). - Er det kanskje ett tegn på at jeg burde legge fra meg tanken om å få hund?

Så jeg lurer veldig på hvilken erfaring dere som sliter psykisk har med å ha hund? Hva er viktig å tenke på før man skaffer seg en, kanskje da spesielt med tanke på som psykisk syk?

Anonymkode: 07e6c...86e

har du råd? å skaffe seg hun er DYRT. sjekk at du har råd dersom hunden blir syk. sjekk også hvva forsikringer koster.

 

i mitt hode burde alle syke mennesker få dyr inn i behandling  men det er altså dette med økonomi

Anonymkode: 99ab7...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

har du råd? å skaffe seg hun er DYRT. sjekk at du har råd dersom hunden blir syk. sjekk også hvva forsikringer koster.

 

i mitt hode burde alle syke mennesker få dyr inn i behandling  men det er altså dette med økonomi

Anonymkode: 99ab7...161

Har minstesats ung ufør, men ja, jeg har regnet på det før og jeg skal ha råd.

Ja, jeg har også troen på at dyr er god behandling.

Anonymkode: 07e6c...86e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har, helt ærlig, helt elendige rutiner. Jeg var bedre før, men er nok kommet inn i en litt negativ spiral akkurat nå. Kan ta uken som var som ett eksempel: Jeg har vært på jobb 2 dager (som vanlig), men utenom det har jeg gjort kanskje 30 min husarbeid til sammen, mangler rene klær og kopper og fat, har ikke støvsuget på 2 uker+, har ikke trent eller gått en eneste tur (annet enn til og fra busstopp når jeg dro på jobb). Jeg har stort sett sovet fra kl 23 og til mellom kl 12 og 15. Sover også litt midt på dag om jeg er trøtt nok. Setter vel meg selv i ett dårlig lys her, men vil bare være ærlig. Kan vel si sikkert at jeg ikke er klar for å få noe hund foreløpig.

Jeg er ikke blitt stabil nå nei. Planen var ikke å få hund NÅ, jeg bare tenker på det hva som ville være best i fremtiden, når jeg eventuelt er så stabil at det kan bli aktuelt for meg å få hund.

Min "redsel" er at siden jeg så og si har null erfaring med valp at jeg selv ville endt opp med å tillegge valpen jeg fikk problemer eller uvaner. Og at det slikt sett ville være "tryggere" å få en omplasseringshund dersom jeg klarte å finne en som ikke omplasseres grunnet problemer, men f.eks fordi eier plutselig hadde fått for lite tid til den grunnet endring i livssituasjon og slikt (har jo sett at det ligger en del slike omplasseringshunder ute også).

Anonymkode: 07e6c...86e

Ok. Høres ikke ut som du er klar per nå nei.

Men du kan bruke det som en målsetting til å begynne å jobbe med bedre rutiner. Starte i det små med å kom deg opp kl 08 hver dag og legg deg 22-2230. Evt tidligere. Jeg står opp 0730 og legger meg kl 21. Også jobbe med å gå en tur hver dag. Start i det små med korte turer også øker du distansen etter hvert. Det er en fordel å like å gå tur når man skal ha hund. 

Det er masse litteratur vedrørende hvordan trene en valp. Alle hundeeiere har vært det for første gang på et tidspunkt.

[Kashmir-]

Jeg er imot at en hund skal fungere kun som et vetktøy for din skyld. Det første man må tenke på er hva DU kan gi hunden. Den må ut. Den må trenes opp. Den må sosialiseres, og den trenger fysisk kontakt og mental tilstedeværelse. Den skal ha rutiner når det gjelder måltider og turer ut, og så er det kostnadene økonomisk. For å si det enkelt så trenger hunden deg 100%, mens du ikke skal trenge den. Du skal glede deg over den 🙂

Jeg vil ikke råde deg til å få hund som du beskriver situasjonen din dessverre. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Jeg er imot at en hund skal fungere kun som et vetktøy for din skyld. Det første man må tenke på er hva DU kan gi hunden. Den må ut. Den må trenes opp. Den må sosialiseres, og den trenger fysisk kontakt og mental tilstedeværelse. Den skal ha rutiner når det gjelder måltider og turer ut, og så er det kostnadene økonomisk. For å si det enkelt så trenger hunden deg 100%, mens du ikke skal trenge den. Du skal glede deg over den 🙂

Jeg vil ikke råde deg til å få hund som du beskriver situasjonen din dessverre. 

Det er helt greit at en grunn til å skaffe seg dyr er at man trenger den. Man kjøper seg jo ikke et dyr for at den skal stå til utstilling heller. Man kjøper seg dyr fordi en tror det vil gi en noe. Dyr kan være god medisin for mange, men det skaL selvsagt ikke gå på bekostningen av dyret.

Anonymkode: 99ab7...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er helt greit at en grunn til å skaffe seg dyr er at man trenger den. Man kjøper seg jo ikke et dyr for at den skal stå til utstilling heller. Man kjøper seg dyr fordi en tror det vil gi en noe. Dyr kan være god medisin for mange, men det skaL selvsagt ikke gå på bekostningen av dyret.

Anonymkode: 99ab7...161

gå på bekostning av OPPFØLGINGEN av dyret - mente jeg

Anonymkode: 99ab7...161

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt greit at en grunn til å skaffe seg dyr er at man trenger den. Man kjøper seg jo ikke et dyr for at den skal stå til utstilling heller. Man kjøper seg dyr fordi en tror det vil gi en noe. Dyr kan være god medisin for mange, men det skaL selvsagt ikke gå på bekostningen av dyret.

Anonymkode: 99ab7...161

Vi får være uenige 🙂

[AnonymBruker]

Jeg har hund selv, men jeg har rutiner og klarer å ta vare på henne. Det høres ikke ut som du er i nærheten av klar til å ha ansvar for hund. En hund krever stabilitet, rutiner og må ha mat, mosjon, hjernetrim og kos hver eneste dag. Personlig mener jeg at man bør være relativt frisk før man skaffer seg hund og da ha en avtalt, konkret plan for hvem som tar ansvar for hunden om du selv blir syk. En hund er ikke noe en skaffer seg for å klare å lage seg rutiner. 

Anonymkode: 34509...a1e

[Sokk]

Du må ha noen som kan avlaste deg, passe hunden og gå turer når du har behov, f.eks ved innleggelse, sykdom, reiser/ferie. Hvis du ikke har noe nettverk i nærheten kommer du til å få problemer hvis du får deg hund. 

Synes for øvrig psykisk helse og «egoistiske» grunner er perfekte grunner til å få seg hund. Men du må ha ressursene og kapasiteten til å ta vare på hunden. Det innebærer også de samme kjedelige lufteturene i det samme nabolaget, i all slags vær. 

Jeg synes det føles godt å gi omsorg til hunden, det er utrolig koselig å møte en logrende hund når jeg kommer hjem, og det er enklere å bare være seg selv med en hund, jeg trenger ikke tenke på alle de vanskelige sosiale tingene som man må med mennesker. Hun får meg til å føle meg tryggere hjemme alene. 

En ting å tenke på er at om du har litt sosial angst, så kan hund likevel være krevende. Jeg har noen ganger behov for å være usynlig, men når jeg har med hund snakker veldig mange folk med meg, enten de er hundeeiere selv, hater eller er redd for hunder, eller bare generelle kommentarer. Og alle barn kommenterer, eller vil klappe. Så jeg må slå av en prat med fremmede hele tiden. Får også stadig vekk «voksenkjeft» av ulike bedrevitere der ute, som tenker at en hund er god grunn til å kommentere negativt til fremmede. I perioder når jeg tåler lite, synes jeg dette er veldig krevende. 

[AnonymBruker]

Før du anskaffer hund må du være helt ærlig med deg selv når du veier for og imot.  Det er litt å la det positive få forrang og nedtone det negative med å ha hund. 

Har du familie eller venner som kan passe hunden for deg? Alle blir vi syke en gang i blant, influensa, korona, eller kanskje du må på sykehuset. Da blir det fort dyrt vis du må betale for hundepass. 

Har du råd til å forsikre hunden . Har du råd til vaksiner og tannpleie årlig?

På den positive siden, hunden tilpasser seg din døgnrytme, men du må ha en døgnrytme, hunder er vanedyr  De liker å stå opp, gå på tur og spise rundt samme tid hver dag.  Og ja de har oppfatning av tid. 

Jeg har hatt hund hele livet og av de flere omplasseringshunder, min erfaring er at det går fint å ta til seg en omplasseringshund ,vis du tar imot en hund som passer til din kunnskap og erfaring med hund. Er du uerfaren tar du ikke over en hund med problemer. 

Mange snakker om å velge riktig rase, og det er viktig, men hunder er individer og det er variasjon på egenskaper innenfor samme rase.  Etter at du har bestemt deg for rase, sjekke hvordan foreldrene til valpene er ,ikke bare fysisk, men like viktig mentalt. 

Hunder er flokkdyr og liker seg ikke alene. Så må hunder i vårt moderne samfunn lære seg å være alene mye av dagen, de fleste hunder takler dette greit, selv om det ikke er ideelt. 

Valp og egentlig hund i det heletatt er nesten som å ha barn. Hunder er følsomme og de forstår mer enn de fleste av oss tror, de blir også lei seg ,som om vi ikke gir øyekontakt men ser på tv eller telefon. 

 

Anonymkode: aa057...638

[Everybody]

Sokk skrev (3 timer siden):

Du må ha noen som kan avlaste deg, passe hunden og gå turer når du har behov, f.eks ved innleggelse, sykdom, reiser/ferie. Hvis du ikke har noe nettverk i nærheten kommer du til å få problemer hvis du får deg hund. 

Synes for øvrig psykisk helse og «egoistiske» grunner er perfekte grunner til å få seg hund. Men du må ha ressursene og kapasiteten til å ta vare på hunden. Det innebærer også de samme kjedelige lufteturene i det samme nabolaget, i all slags vær. 

Jeg synes det føles godt å gi omsorg til hunden, det er utrolig koselig å møte en logrende hund når jeg kommer hjem, og det er enklere å bare være seg selv med en hund, jeg trenger ikke tenke på alle de vanskelige sosiale tingene som man må med mennesker. Hun får meg til å føle meg tryggere hjemme alene. 

En ting å tenke på er at om du har litt sosial angst, så kan hund likevel være krevende. Jeg har noen ganger behov for å være usynlig, men når jeg har med hund snakker veldig mange folk med meg, enten de er hundeeiere selv, hater eller er redd for hunder, eller bare generelle kommentarer. Og alle barn kommenterer, eller vil klappe. Så jeg må slå av en prat med fremmede hele tiden. Får også stadig vekk «voksenkjeft» av ulike bedrevitere der ute, som tenker at en hund er god grunn til å kommentere negativt til fremmede. I perioder når jeg tåler lite, synes jeg dette er veldig krevende. 

Hva mener du med voksenkjeft? Er fra folk som ikke liker hunder?

[Sokk]

Everybody skrev (11 timer siden):

Hva mener du med voksenkjeft? Er fra folk som ikke liker hunder?

Folk som er veldig redde for hunder, en krevde at jeg skulle holde meg på andre siden av den brede bilveien (jeg har en hund som ser ganske ufarlig ut), eller at hunden har skremt dyrene deres (uhell), hundeeiere som er misfornøyd med at hunden får/ikke får hilse, kjeft på forhånd i tilfelle jeg ikke skulle plukke opp bæsjen (plukker alltid opp), folk som skal vise meg bedre metoder for å lære opp hunden, det er visst alltid noe man kan finne på for å kritisere andre. Det er mye følelser hos folk virker det som. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 7.1.2024 den 14.09):

Ok. Høres ikke ut som du er klar per nå nei.

Men du kan bruke det som en målsetting til å begynne å jobbe med bedre rutiner. Starte i det små med å kom deg opp kl 08 hver dag og legg deg 22-2230. Evt tidligere. Jeg står opp 0730 og legger meg kl 21. Også jobbe med å gå en tur hver dag. Start i det små med korte turer også øker du distansen etter hvert. Det er en fordel å like å gå tur når man skal ha hund. 

Det er masse litteratur vedrørende hvordan trene en valp. Alle hundeeiere har vært det for første gang på et tidspunkt.

Nei, jeg er veldig klar over at jeg ikke er klar for å ta vare på noe hund per nå nei. Jeg bare tenker mye på og drømmer om fremtiden for tiden egentlig, det var vel mest derfor jeg opprettet tråden for å lufte de tankene. 

Veldig godt forslag det å bruke det å få hund i fremtiden som en målsetning til å begynne å jobbe med bedre rutiner. Det var veldig smart egentlig. Så har jeg i alle fall en motivasjon. Jeg sliter veldig med å motivere meg for tiden, og kanskje da spesielt til det å skulle stå opp tidligere enn det jeg gjør og ikke sove så lenge jeg klarer. Det å skulle stå opp f.eks 07:30 som du sier i stedet for kl 13 som jeg nå gjør de dagene jeg ikke jobber føles nesten umulig ut. Det blir jo så mange tomme timer å skulle fylle med ingenting. Sånn som i dag var/er en slik dag der jeg ikke hadde noen planer og hva endte jeg opp med å gjøre? Joda, jeg har bare sittet fremfor pcen og hørt på den samme sangen på repeat om igjen og om igjen. Det har jeg brukt dagen min på. Håpløst egentlig. Jeg skulle jo ønske jeg faktisk fikk til livet. Æsj. Helt ærlig har jeg ikke vært ute på en eneste tur på mange måneder nå. Og før gikk jeg hver eneste dag og så frem i mot det, men nå er det bare ork. 

Anonymkode: 07e6c...86e

[AnonymBruker]

Sokk skrev (På 7.1.2024 den 19.00):

Du må ha noen som kan avlaste deg, passe hunden og gå turer når du har behov, f.eks ved innleggelse, sykdom, reiser/ferie. Hvis du ikke har noe nettverk i nærheten kommer du til å få problemer hvis du får deg hund. 

Synes for øvrig psykisk helse og «egoistiske» grunner er perfekte grunner til å få seg hund. Men du må ha ressursene og kapasiteten til å ta vare på hunden. Det innebærer også de samme kjedelige lufteturene i det samme nabolaget, i all slags vær. 

Jeg synes det føles godt å gi omsorg til hunden, det er utrolig koselig å møte en logrende hund når jeg kommer hjem, og det er enklere å bare være seg selv med en hund, jeg trenger ikke tenke på alle de vanskelige sosiale tingene som man må med mennesker. Hun får meg til å føle meg tryggere hjemme alene. 

En ting å tenke på er at om du har litt sosial angst, så kan hund likevel være krevende. Jeg har noen ganger behov for å være usynlig, men når jeg har med hund snakker veldig mange folk med meg, enten de er hundeeiere selv, hater eller er redd for hunder, eller bare generelle kommentarer. Og alle barn kommenterer, eller vil klappe. Så jeg må slå av en prat med fremmede hele tiden. Får også stadig vekk «voksenkjeft» av ulike bedrevitere der ute, som tenker at en hund er god grunn til å kommentere negativt til fremmede. I perioder når jeg tåler lite, synes jeg dette er veldig krevende. 

Begge mine foreldre og mitt voksne søsken har mulighet til å avlaste meg og ta vare på hunden ved behov hvis det blir slik at jeg ender opp med å få meg en hund til slutt. Det blir som sagt ikke ennå. 

Jeg ser veldig godt for meg det at det føles godt å kunne gi omsorg til en hund. Det å ha ansvar for ett annet levende vesen en seg selv og det å ha noen som alltid er glad for å se en og som alltid er hjemme. Man blir nok ikke så ensom lenger kan jeg tenke meg.

Jeg har heldigvis ikke sosial angst. Det hørtes litt slitsomt det du beskriver der i det siste avsnittet... men jeg tror nok jeg hadde taklet det hadde det blitt hund på meg en dag.

Anonymkode: 07e6c...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2024 den 19.22):

Før du anskaffer hund må du være helt ærlig med deg selv når du veier for og imot.  Det er litt å la det positive få forrang og nedtone det negative med å ha hund. 

Har du familie eller venner som kan passe hunden for deg? Alle blir vi syke en gang i blant, influensa, korona, eller kanskje du må på sykehuset. Da blir det fort dyrt vis du må betale for hundepass. 

Har du råd til å forsikre hunden . Har du råd til vaksiner og tannpleie årlig?

På den positive siden, hunden tilpasser seg din døgnrytme, men du må ha en døgnrytme, hunder er vanedyr  De liker å stå opp, gå på tur og spise rundt samme tid hver dag.  Og ja de har oppfatning av tid. 

Jeg har hatt hund hele livet og av de flere omplasseringshunder, min erfaring er at det går fint å ta til seg en omplasseringshund ,vis du tar imot en hund som passer til din kunnskap og erfaring med hund. Er du uerfaren tar du ikke over en hund med problemer. 

Mange snakker om å velge riktig rase, og det er viktig, men hunder er individer og det er variasjon på egenskaper innenfor samme rase.  Etter at du har bestemt deg for rase, sjekke hvordan foreldrene til valpene er ,ikke bare fysisk, men like viktig mentalt. 

Hunder er flokkdyr og liker seg ikke alene. Så må hunder i vårt moderne samfunn lære seg å være alene mye av dagen, de fleste hunder takler dette greit, selv om det ikke er ideelt. 

Valp og egentlig hund i det heletatt er nesten som å ha barn. Hunder er følsomme og de forstår mer enn de fleste av oss tror, de blir også lei seg ,som om vi ikke gir øyekontakt men ser på tv eller telefon. 

 

Anonymkode: aa057...638

Jeg har som skrevet lenger oppe muligheten for at min familie kan passe hunden dersom jeg får en, og jeg har råd til det en hund krever.

Jeg har absolutt tenkt til å overta en omplasseringshund uten problemer dersom det blir til at jeg tar det valget tilslutt.

Det er litt leit hvor mye alene hjemme en hund må være i ett vanlig hjem synes jeg, jeg tenker da på at de aller fleste hundeeiere jobber 100%. Jeg er jo så "heldig" at jeg er ufør, så får jeg hund får jeg heldigvis muligheten til å være mye mer hjemme.

Ja, jeg har hørt fra flere det med at det å få en valp nesten er som å ha en liten baby. Hehe. Men det ER jo veldig mye ansvar og jobb og det har jeg for så vidt forståelse for.

Anonymkode: 07e6c...86e