Plutselig tristhet - hvordan unngå å bli redd og 'overreagere'?

[AnonymBruker]

Jeg har en tendens til når jeg kjenner på en negativ følelse å ta det veldig på alvor, bli redd for tilbakefall og til en viss grad overreagere. Og nå i kveld er det en plutselig tristhet jeg kjenner jeg på og jeg merker jeg er så redd for at det skal være en begynnende depresjon. Hvordan kan jeg bli bedre på å leve i nuet?

Anonymkode: fbca7...7a1

[Glitter]

Akkurat nå tenker jeg det beste du gjør er å forsøke å avlede deg selv. Enten gå en tur/trene eller gjøre noe annet du liker å gjøre. 

Jeg har mange ganger fått det sånn som du nå har det, og det er absolutt ikke hver gang det har vært varseltegn på depresjon. 

Har blitt flinkere til å tenke at det kanskje bare er en eller flere tunge dager. Jeg hadde det før jul noen få dager. Sannsynligvis var det PMS for plutselig begynte jeg å blø og da slapp også tungsinnet taket. 

Men i hvert fall jeg tenkte at det bare var dårlige dager også tvang jeg meg til å gjøre ting. 

[Trinity80]

Jeg tenker også at det er helt naturlig reaksjon, at man er redd for tilbakefall hva enn det måtte være. Det er også lov å stå i følelsen. Altså kjenne at man er redd, at man er nedfor og at man ikke har det okei.

Pleier ikke lenger å gjøre så mye når jeg står i disse følelsene/ tankene. Har jeg angst så hviler jeg, avlyser osv. og tenker at nå trenger jeg å være tålmodig. Har en en trist dag så sørger jeg for å gjøre noe koselig. Ikke å løpe fra følelser sånn som jeg vanligvis ville ha gjort. Det har endret mye for min del i alle fall. 

Og om ting blir for overveldende så snakker jeg gjerne med noen. Men har som sagt merket største endringen ved å stå i det. Men det var noe jeg måtte lære, kom ikke naturlig for min del.

Man finner sin egen måte.