En god unnskyldning for at jeg ikke kommer til å komme hjem til mine foreldre i helgene fremover?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Du ringer legekontoret og forklarer at dine foreldre mest sannsynlig vil ringe inn en ubegrunnet begymringsmelding på deg, og hvorfor de gjør det. Akkurat slik du har beskrevet i tråden her.

Men sier det så lyver jeg jo? Om mine foreldre ringer inn bekymringsmelding på meg så er den ikke ubegrunnet?

Anonymkode: 85c12...ffc

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om mine foreldre ringer inn bekymringsmelding på meg så er den ikke ubegrunnet?

Da har du jo et helt annet problem. Hvorfor skrev du ikke det i åpningsinnlegget? Og hva er begrunnelsen?

Endret 7. januar av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Da har du jo et helt annet problem. Hvorfor skrev du ikke det i åpningsinnlegget?

Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke skrev det i åpningsinnlegget, tenkte ikke helt over det ville være relevant og viktig å vite kanskje?

Anonymkode: 85c12...ffc

[Kayia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, de er veldig fornuftige folk foreldrene mine. Jeg kunne jo gjort en avtale, men de aner jo foreløpig ingenting om at jeg begynner å bli dårlig(ere), så om jeg da skal lage en slik avtale må jeg jo innrømme det og det er jo litt dumt kanskje?

Anonymkode: 85c12...ffc

Nei overhode ikke. De vet jo fra før at du sliter til tider, og jeg for min del ville blitt glad og følt på en voldsom tillit om min sønn tok initiativ og kom til meg i en slik situasjon. Jeg ville definitivt kommet han i møte om en løsning som fungerte for han samtidig som at jeg kunne være så trygg som mulig på at han var trygg. Jeg ville nok prøvd å forhandle fram at avtalen også innebar at han tok kontakt med helsevesenet for å få den bistand han hadde behov for. 

Endret 7. januar av Kayia

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke skrev det i åpningsinnlegget, tenkte ikke helt over det ville være relevant og viktig å vite kanskje?

Du er rask til å svare ihvertfall! Men hva er begrunnelsen?

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 minutt siden):

Nei overhode ikke. De vet jo fra før at du sliter til tider, og jeg for min del ville blitt glad og følt på en voldsom tillit om min sønn tok initiativ og kom til meg i en slik situasjon. Jeg ville definitivt kommet han i møte om en løsning som fungerte for han samtidig som at jeg kunne være så trygg som mulig på at han var trygg. Jeg ville nok prøvd å forhandle fram at avtalen også innebar at han tok kontakt med helsevesenet for å få den bistand han hadde behov for. 

Ja, du har ett godt poeng der det kan jeg helt ærlig si. Men jeg er litt redd for å ubegrunnet bekymre dem også, om jeg gir det litt tid kan det jo være det går over av seg selv og ikke blir verre likevel? Men jeg skjønner godt din side som mor her da, og ønsket om å være så trygg som mulig på at ditt barn er trygt. Jeg har ikke så lyst til å ta kontakt med helsevesenet egentlig, jeg har dårlige erfaringer fra tidligere som gjør det vanskelig for meg, i tillegg til at jeg føler jeg ikke fortjener hjelp og fortjener å ha det bra i livet mitt. Jeg vet ikke om dette gir noe mening for utenforstående? Men det gir veldig mening inne i mitt eget hode i alle fall.

Anonymkode: 85c12...ffc

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Du er rask til å svare ihvertfall! Men hva er begrunnelsen?

Ja, jeg gjør mitt beste. Har ikke noe særlig liv utenom internett kan jeg vel ærlig innrømme. Begrunnelsen for hva da?

Anonymkode: 85c12...ffc

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Begrunnelsen for hva da?

Begrunnelsen for reéll bekymringsmelding. Det er ikke slik lengre at foreldre bare kan ringe og bestille tvangsinnleggelse av egne voksne barn på subjektivt og vilkårlig grunnlag. Det må ligge saklige årsaker til grunn. Har de det?

Og du kan kanskje tjene på å endre dine holdninger også.

Endret 7. januar av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Begrunnelsen for reéll bekymringsmelding. Det er ikke slik lengre at foreldre bare kan ringe og bestille tvangsinnleggelse av egne voksne barn på subjektivt og vilkårlig grunnlag. Det må ligge saklige årsaker til grunn. Har de det?

Nei, det forstår jeg jo så klart. Der er ikke noen begrunnelse for en reell bekymringsmelding akkurat her og nå, mener jeg selv i alle fall. Men det kan lett bli det, om jeg skal sette meg inn i helsepersonells perspektiv og meninger i en sånn sak.

Anonymkode: 85c12...ffc

[Kayia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke så lyst til å ta kontakt med helsevesenet egentlig, jeg har dårlige erfaringer fra tidligere som gjør det vanskelig for meg, i tillegg til at jeg føler jeg ikke fortjener hjelp og fortjener å ha det bra i livet mitt

Første del av setningen gir mening, men de dårlige erfaringene er noe du kan drøfte med fastlegen evt andre du har/ tar kontakt med behandlingssenteret slik at dere finner et opplegg som fungerer.

Andre del av setningen (den jeg har uthevet) gir ingen mening. Det er ikke din jobb å vurdere om du er for lite elle mye plaget, det er legenes jobb  Du trenger  derfor ikke å bære skyld eller ta ansvar dersom du får behandling du ikke hadde trengt. Men - og dette er viktig - det er ditt ansvar å ta kontakt når du ikke har det bra lenger, og da så tidlig som mulig. Å vente til du er så dårlig at det ringes inn bekymringsmelding eller at du tvangsinnlegges er unødvendig og mye mer uansvarlig, så rart det enn høres ut for deg  

Til det siste du sier: Alle som virkelig sliter eller er syke fortjener hjelp, det er derfor vi har et helsevesen for alle. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det kan lett bli det, om jeg skal sette meg inn i helsepersonells perspektiv og meninger i en sånn sak.

Nå går du bare rundt grøten her. Hva er det som gjør at du frykter tvangsinnleggelse, helt konkret?

[frosken]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Vil bare starte med å si at jeg er voksen altså, om noen tilfeldigvis skulle tro jeg ikke var det (mtp at jeg reiser hjem til mine foreldre så ofte). Det som er saken nå, er at jeg trenger unnskyldninger for å ikke dra hjem på besøk til foreldrene mine i helgene fremover. Og grunnen til at jeg trenger disse unnskyldningene er at jeg ikke ønsker å dra til dem og grunnen til at jeg ikke ønsker det er at jeg begynner å bli dårlig psykisk nå og jeg ikke vil de skal vite om det... Så hva er eksempler på noen gode unnskyldninger jeg kan bruke til å ikke reise hjem til dem? Denne helga sa jeg at det hadde vært så mye med jula at jeg ønsket tid for meg selv og neste helg tenkte jeg si at jeg trengte bruke tid på å gjøre husarbeid som jeg ikke rakk å gjøre i uka. Men sånn utenom det, hva annet kan jeg si? Kanskje der finnes en unnskyldning jeg kan bruke for alle helgene fremover så jeg slipper finne på nye hele tiden?

Anonymkode: 85c12...ffc

Blir du fortere bedre ved å holde deg hjemme hos deg selv i helgene? Jeg er tilbøyelig til å tro at det vil være bra for deg å være åpen med dine foreldre og sannsynligvis også besøke dem relativt ofte. Isolasjon fører sjelden noe bra med seg. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 minutt siden):

Første del av setningen gir mening, men de dårlige erfaringene er noe du kan drøfte med fastlegen evt andre du har/ tar kontakt med behandlingssenteret slik at dere finner et opplegg som fungerer.

Andre del av setningen (den jeg har uthevet) gir ingen mening. Det er ikke din jobb å vurdere om du er for lite elle mye plaget, det er legenes jobb  Du trenger  derfor ikke å bære skyld eller ta ansvar dersom du får behandling du ikke hadde trengt. Men - og dette er viktig - det er ditt ansvar å ta kontakt når du ikke har det bra lenger, og da så tidlig som mulig. Å vente til du er så dårlig at det ringes inn bekymringsmelding eller at du tvangsinnlegges er unødvendig og mye mer uansvarlig, så rart det enn høres ut for deg  

Til det siste du sier: Alle som virkelig sliter eller er syke fortjener hjelp, det er derfor vi har et helsevesen for alle. 

Ja, jeg kunne jo kanskje forsøkt å ta opp de tidligere dårlige erfaringene mine med fastlegen? Men hvor begynner man da egentlig? Om du skjønner hva jeg spør etter? Jeg er også redd for å ikke bli hørt om jeg skulle ta det opp egentlig. Så jeg vet ikke helt jeg.

Jeg skjønner godt at det ikke gir mening for deg eller andre for så vidt, men det gir veldig mening for meg. Men det er veldig vanskelig å forklare så det gir mening for utenforstående tror jeg, for tro meg jeg har forsøkt. 

Anonymkode: 85c12...ffc

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Nå går du bare rundt grøten her. Hva er det som gjør at du frykter tvangsinnleggelse, helt konkret?

Jeg er redd for å bli tvangsinnlagt fordi jeg er redd for å bli tvangsmedisinert og/eller bli holdt lenge innlagt. 

Anonymkode: 85c12...ffc

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 minutter siden):

Blir du fortere bedre ved å holde deg hjemme hos deg selv i helgene? Jeg er tilbøyelig til å tro at det vil være bra for deg å være åpen med dine foreldre og sannsynligvis også besøke dem relativt ofte. Isolasjon fører sjelden noe bra med seg. 

Jeg vet ikke helt hva som er best for meg akkurat nå egentlig. Tanken bak det å holde meg hjemme var vel mest fordi foreldrene mine ikke skulle se meg over tid (og dermed kanskje bli bekymret), for det er lettere å skjule at man er dårlig når man bare snakker noen minutter i telefonen enn når man er fysisk sammen en hel helg? 

Anonymkode: 85c12...ffc

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er redd for å bli tvangsinnlagt fordi jeg er redd for å bli tvangsmedisinert og/eller bli holdt lenge innlagt.

Du svarer ikke på det jeg spør om. Hvorfor skal du bli tvangsinnlagt i utgangspunktet? Er du til fare for deg selv eller andre?

[Kayia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg kunne jo kanskje forsøkt å ta opp de tidligere dårlige erfaringene mine med fastlegen? Men hvor begynner man da egentlig? Om du skjønner hva jeg spør etter? Jeg er også redd for å ikke bli hørt om jeg skulle ta det opp egentlig. Så jeg vet ikke helt jeg.

Jeg skjønner godt at det ikke gir mening for deg eller andre for så vidt, men det gir veldig mening for meg. Men det er veldig vanskelig å forklare så det gir mening for utenforstående tror jeg, for tro meg jeg har forsøkt. 

Anonymkode: 85c12...ffc

Det er bare å fortelle hvilken hjelp du har fått og hvirfor den ikke har hjulpet. Vær ærlig, selv om det er vanskelig. Det er det eneste som vil hjelpe. Skriv gjerne ned det du vil si i forkant, les det opp evt lever det du har skrevet til legen i timen. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Du svarer ikke på det jeg spør om. Hvorfor skal du bli tvangsinnlagt i utgangspunktet? Er du til fare for deg selv eller andre?

Forverringskriteriet eller hva de nå kaller det, det er i alle fall det som er blitt brukt før...

Anonymkode: 85c12...ffc

[frosken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke helt hva som er best for meg akkurat nå egentlig. Tanken bak det å holde meg hjemme var vel mest fordi foreldrene mine ikke skulle se meg over tid (og dermed kanskje bli bekymret), for det er lettere å skjule at man er dårlig når man bare snakker noen minutter i telefonen enn når man er fysisk sammen en hel helg? 

Anonymkode: 85c12...ffc

Jeg tror at du har alt å vinne på å være åpen med dine foreldre og samarbeide rundt hva slags hjelp du trenger i ulike perioder. Hvis du trekker deg vekk fra dem, så vil det med din historie vekke mye bekymring hos dine foreldre og dere vil stresse hverandre unødvendig. 

Du vinner ingenting på å skjule at du er dårlig, så søk heller støtte hos familie og helsevesen, slik at du kan forebygge forverrelse. 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 minutter siden):

Det er bare å fortelle hvilken hjelp du har fått og hvirfor den ikke har hjulpet. Vær ærlig, selv om det er vanskelig. Det er det eneste som vil hjelpe. Skriv gjerne ned det du vil si i forkant, les det opp evt lever det du har skrevet til legen i timen. 

Det var lurt det med å skrive ned det jeg ville ha sagt i forkant. Skal forsøke det.

Anonymkode: 85c12...ffc