Har du eller ville du ha stått frem i avisen som psykisk syk?

[AnonymBruker]

Og hva er dine grunner for å enten ha ville stått frem eller å ikke ha villet stått frem?


Selv kunne jeg aldri ha tenkt meg å stå frem i avisen. Grunnen til det er at jeg er svært personlig av meg, ikke en gang mine nærmeste pårørende visste om diagnosen min før (jeg valgte å holde den hemmelig inntil for noen år siden da jeg bestemte meg for å bli litt mer åpen).

Anonymkode: ac898...8b8

[psykedeliker]

Nei, for jeg er ikke psykisk syk. Men jeg har en psykisk lidelse som kommer av spesifikke hendelser som tydeligvis ikke passer inn i mange menneskers virkelighetsforståelse. Det står jeg gjerne frem i avisen og snakker om, det kalles varsling.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Nei, for jeg er ikke psykisk syk. Men jeg har en psykisk lidelse som kommer av spesifikke hendelser som tydeligvis ikke passer inn i mange menneskers virkelighetsforståelse. Det står jeg gjerne frem i avisen og snakker om, det kalles varsling.

Varsling? Kan du utdype hva de er og hva det går ut på?

Anonymkode: ac898...8b8

[AnonymBruker]

Nei. Liker ikke å synes så avis er da ikke rett sted.

 

Anonymkode: b03bd...c5d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Varsling? Kan du utdype hva de er og hva det går ut på?

"Ytringsfrihet og varsling er nært beslektet. Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra og ytre seg kritisk uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner." - fra https://www.arbeidstilsynet.no/tema/varsling/

Begrepet kan også brukes i utvidet forstand, og er ikke begrenset til å gjelde bare i arbeidslivet.

Endret 8. januar av psykedeliker

[AnonymBruker]

Har ingen sperrer på det egentlig. Det er viktig for meg å vise at man kan være helt oppegående og samtidig ha en mer alvorlig psykisk lidelse. Føler meg normal, men så har jeg noen bestemte trekk som er problematiske for meg og som er begrensende. Men det er ikke noe andre merker direkte. Det er vitkig å ufarliggjøre ulike merkelapper synes jeg 😊

Anonymkode: f311a...ead

[Glitter]

Nei. Eller ikke i dag får jeg vel si. Jeg og en på fotballaget (gatefotball) ble intervjuet for å promotere at vi arrangerte gatecup for første gang. Da ble vi intervjuet om vår vei ut av rusen. 

Dessverre var det for meg en vei inn igjen etter hvert. 😛

[Fru2020]

Jeg har gitt et portrettintervju til den lokale avisen. Da snakket vi stort sett bare om sykdom. Jeg gav ikke journalisten tillatelse til å skrive om min suicidalitet, på tross av at jeg hadde fortalt om det til politikerne i kommunen på et møte. Dette begrunnet jeg med at min sønn ikke visste noe om det. Det respekterte hun. Det som ble stående tydelig var at jeg har vært innlagt over førti ganger. Mange som leser det vil jo forstå at det dreier seg om suicidalitet, men det gjør ikke sønnen min.

Jeg syntes det var fint å være åpen og jeg fikk masse god tilbakemelding på det, også dra andre som har psykiske utfordringer.

Det som i etterkant har blitt vanskelig skjedde rundt halvannet år etter. Jeg fikk meg da ny kjæreste. Han googlet meg og leste artikkelen før vi gikk inn i et forhold og syntes det var helt greit. 

Men sønnen hans googlet meg også og synes det er veldig vanskelig. 

Jeg hadde gjort det igjen. Men har hørt i ettertid at en anbefales å bare bruke fornavn. Da er man ikke så søkbar. 

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til enhver skriving i avisen om meg som potensielt kan fremstille meg som et "offer". Jeg vil ikke være hun deprimerte, hun som mistet broren sin i en ulykke, hun som ikkw fikk det hun hadde rett på, osv. Det kan gjøres med integritet, men som regel skjer ikke det, synes jeg.

Anonymkode: 39fd8...706

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er skeptisk til enhver skriving i avisen om meg som potensielt kan fremstille meg som et "offer". Jeg vil ikke være hun deprimerte, hun som mistet broren sin i en ulykke, hun som ikkw fikk det hun hadde rett på, osv. Det kan gjøres med integritet, men som regel skjer ikke det, synes jeg.

Å faktisk være offer for noe, og å gå inn i en offerrolle er to forkjellige ting. Man kan stille konkrete krav til journalister mtp. sitatsjekk og godkjenning av artikler dersom man vil være på den sikre siden når det gjelder hvordan saker blir fremstilt.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Å faktisk være offer for noe, og å gå inn i en offerrolle er to forkjellige ting. Man kan stille konkrete krav til journalister mtp. sitatsjekk og godkjenning av artikler dersom man vil være på den sikre siden når det gjelder hvordan saker blir fremstilt.

Ja, man kan sette krav til sitatsjekk, men man har dessverre ingen kontroll på vinklingen av saken. 

Anonymkode: 39fd8...706

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg har gitt et portrettintervju til den lokale avisen. Da snakket vi stort sett bare om sykdom. Jeg gav ikke journalisten tillatelse til å skrive om min suicidalitet, på tross av at jeg hadde fortalt om det til politikerne i kommunen på et møte. Dette begrunnet jeg med at min sønn ikke visste noe om det. Det respekterte hun. Det som ble stående tydelig var at jeg har vært innlagt over førti ganger. Mange som leser det vil jo forstå at det dreier seg om suicidalitet, men det gjør ikke sønnen min.

Jeg syntes det var fint å være åpen og jeg fikk masse god tilbakemelding på det, også dra andre som har psykiske utfordringer.

Det som i etterkant har blitt vanskelig skjedde rundt halvannet år etter. Jeg fikk meg da ny kjæreste. Han googlet meg og leste artikkelen før vi gikk inn i et forhold og syntes det var helt greit. 

Men sønnen hans googlet meg også og synes det er veldig vanskelig. 

Jeg hadde gjort det igjen. Men har hørt i ettertid at en anbefales å bare bruke fornavn. Da er man ikke så søkbar. 

Fortalte han at han googlet deg? 

Eh. Og sønnen også? 

Det der var... spesielt. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Fortalte han at han googlet deg? 

Eh. Og sønnen også? 

Det der var... spesielt. 

Hvorfor var det spesielt? Synes det hadde vært spesielt om de ikke hadde gjort det. 

Anonymkode: 39fd8...706

[Fru2020]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Fortalte han at han googlet deg? 

Eh. Og sønnen også? 

Det der var... spesielt. 

Det syntes jeg ikke er spesielt i det hele tatt. Jeg tenker det er en helt vanlig ting å gjøre.

Jeg googlet han også og sjekket om vi hadde felles venner på Facebook

[emilie321]

Har selv vært i både riksdekkende og lokal media. Spørsmålet mitt var; kan det hjelpe noen at jeg står fram.  Og svaret til de som spurte meg var et klart ja.  Så da gjorde jeg det.  Tenker at de som dømmer meg, bare får gjøre det. De gjør vel det uansett.  Spesielt siste gangen vet jeg at det hjalp mange, så da var det verdt det. 

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (6 minutter siden):

Det syntes jeg ikke er spesielt i det hele tatt. Jeg tenker det er en helt vanlig ting å gjøre.

Jeg googlet han også og sjekket om vi hadde felles venner på Facebook

Jaja. 

Hadde en jeg datet fortalt at han hadde drevet og googlet meg opp, så hadde jeg avsluttet den datingen. 

At noen kan gjøre det i skjul, greit nok. Men at de forteller det som om det skulle vært greit, og samtidig tatt opp ting de eventuelt hadde funnet ut.. nei, bare nei. Hvis vi skulle blitt kjent, så blir det fordi vi forteller hverandre ting og samtaler, og ikke fordi den andre har funnet ut noe bak ryggen min som HAN vil ta opp. Det hadde jeg tatt som et rødt flagg pga kontrollbehov.

 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, man kan sette krav til sitatsjekk, men man har dessverre ingen kontroll på vinklingen av saken.

Du kan kreve skriftlig avtale som betingelse for i det hele tatt å la deg intervjue. Eller gjøre egne opptak av samtalene.

[Kashmir-]

Jeg ville ikke gjort det. 

Jeg tenker ikke noe feil om de som gjør det. 

 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (22 timer siden):

Jaja. 

Hadde en jeg datet fortalt at han hadde drevet og googlet meg opp, så hadde jeg avsluttet den datingen. 

At noen kan gjøre det i skjul, greit nok. Men at de forteller det som om det skulle vært greit, og samtidig tatt opp ting de eventuelt hadde funnet ut.. nei, bare nei. Hvis vi skulle blitt kjent, så blir det fordi vi forteller hverandre ting og samtaler, og ikke fordi den andre har funnet ut noe bak ryggen min som HAN vil ta opp. Det hadde jeg tatt som et rødt flagg pga kontrollbehov.

 

Oi. Da tror jeg du vil ha problemer med å finne deg noen. Kjenner ingen som ikke søker opp andre på nett før de skal møtes. 

Anonymkode: 39fd8...706

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 9.1.2024 den 16.08):

Jeg syntes det var fint å være åpen og jeg fikk masse god tilbakemelding på det, også dra andre som har psykiske utfordringer.

Fikk du tilbakemeldinger fra ukjente personer også? Som sendte deg melding på facebook for eksempel? Jeg hadde nok blitt litt redd for det, og for at disse personene også skulle begynne å skrive personlige ting til meg om seg og sitt, sine problemer osv.

Anonymkode: ac898...8b8