Hvilke tanker har du rundt terapiformen ISTDP?

[AnonymBruker]

Hvilke tanker har du rundt terapiformen ISTDP? Virker det som en bra type terapi? Har du noe erfaring med å gå i ISTDP terapi selv eller kjenner noen som har? Positive og negative sider og ellers andre ting en bør tenke på før en som pasient velger denne terapi formen?

Anonymkode: 651eb...8dd

[AnonymBruker]

Jeg går i ISTDP terapi. Jeg var litt skeptisk, fordi jeg har lest så mye spesielt om det. Men jeg liker drivet i det, jeg føler det hjelper meg fremover, det er ingen koseprating. Men jeg tror at psykologen blander inn mye kognitiv terapi også, og kanskje andre former. Jeg skal ikke si det for sikkert.

Det er mye fokus på vår relasjon i terapien, og i løpet av ganske kort tid har jeg opplevd at han har klart å komme litt under huden på meg, og jeg har åpnet opp og innrømmet og fortalt ganske mye. Noen ganger virker det som om det er psykologen som setter på bremsene faktisk, og kan være empatisk og støttende, andre ganger gasser han på og utfordrer og jeg føler meg som en skvist svamp etterpå. Det er tøft, og jeg er ganske innbitt og dedikert til å holde meg godt fast i målene mine og stole på prosessen, selv om jeg ikke alltid klarer å stole helt på han. Det er et av problemene mine med relasjoner, viser det seg. Når det er sagt virker det som han er veldig tunet inn på behovene mine der og da, selv om jeg ikke skjønner hvordan han får det til.

Ingen timer er like, og de har aldri blitt slik som jeg mentalt forberedte meg på at de kom til å bli på forhånd. Jeg har ikke merket noe til at han presser på etter følelser som ikke er der, eller at han sitter med fasiten, som jeg har lest at noen har opplevd i slik terapi.

Anonymkode: 7c47c...200