Du som hadde gitt opp håpet om å bli bedre?

[AnonymBruker]

(Depresjon++). Hva gjorde at det snudde og du ble bedre?

Jeg har vært deprimert i 2 år og blir ikke bedre. Fortvilet...

Anonymkode: 33b48...639

[Everybody]

Begynte på Venlafaxin. Sammen med Seroquel og Latuda. Det har vært livreddende for min psykiske helse.

[Glitter]

Det er ikke en enkelt ting. Det er mye terapi, medisiner og så etter hvert komme i posisjon ovenfor meg selv til å begynne å ta grep for framtiden. 

Men depfesjonene i seg selv var det Litium som stoppet. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (13 minutter siden):

Begynte på Venlafaxin. Sammen med Seroquel og Latuda. Det har vært livreddende for min psykiske helse.

Takk for svar🙌hvor mye vil du si at samtaleterapi hjelper /hjalp deg? Forutsatt at du får/fikk det.

Anonymkode: 33b48...639

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar🙌hvor mye vil du si at samtaleterapi hjelper /hjalp deg? Forutsatt at du får/fikk det.

Anonymkode: 33b48...639

Samtaleterapi: 20%

Medisiner: 80%

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Det er ikke en enkelt ting. Det er mye terapi, medisiner og så etter hvert komme i posisjon ovenfor meg selv til å begynne å ta grep for framtiden. 

Men depfesjonene i seg selv var det Litium som stoppet. 

Jeg bruker også Litium- uten særlig effekt. Ts

Anonymkode: 33b48...639

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Samtaleterapi: 20%

Medisiner: 80%

20 prosent er jammen meg ikke mye... det gjelder å finne de riktige medisinene gitt.

Anonymkode: 33b48...639

[AnonymBruker]

Medisiner 85% her også. Altså det som snudde det. Latuda er min livredder sammen med andre medisiner 

Anonymkode: a4b4e...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Medisiner 85% her også. Altså det som snudde det. Latuda er min livredder sammen med andre medisiner 

Anonymkode: a4b4e...f20

Går du fortsatt i samtaleterapi?

Anonymkode: 33b48...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Går du fortsatt i samtaleterapi?

Anonymkode: 33b48...639

Nei har slutter på dps nå, trenger bare medisinhjelp og den er i boks tror jeg 

Anonymkode: a4b4e...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei har slutter på dps nå, trenger bare medisinhjelp og den er i boks tror jeg 

Anonymkode: a4b4e...f20

Så flott å høre!

Anonymkode: 33b48...639

[Everybody]

For de fleste reelle psykiske lidelser er det medisiner som er redningen. Hva slags hjelp skal samtaleterapi ha når man har ADHD eller schizofreni eller bipolar? Det eneste må bli for å høre hvordan det går osv.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

For de fleste reelle psykiske lidelser er det medisiner som er redningen. Hva slags hjelp skal samtaleterapi ha når man har ADHD eller schizofreni eller bipolar? Det eneste må bli for å høre hvordan det går osv.

Jeg har bipolar og har tenkt at samtaleterapi skulle være det som hjalp meg ut av depresjonen. Men jeg forstår nå at medisinene må på plass først. 

Anonymkode: 33b48...639

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har bipolar og har tenkt at samtaleterapi skulle være det som hjalp meg ut av depresjonen. Men jeg forstår nå at medisinene må på plass først. 

Anonymkode: 33b48...639

Ja psykiatri er mye medisinering. Samtaler er bare for å høre hvordan det går. Og medisiner gjør en som regel ikke helt frisk, det bare demper symptomer. Så derfor blir mange uføre også.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Ja psykiatri er mye medisinering. Samtaler er bare for å høre hvordan det går. Og medisiner gjør en som regel ikke helt frisk, det bare demper symptomer. Så derfor blir mange uføre også.

Takk for svar🫶

Anonymkode: 33b48...639

[aa-k-j]

Jeg fikk rett hjelp. Måtte starte med blanke ark hos ny fastlege pga feil daværende fastlege og DPS hadde gjort i flere år. Så ble jeg henvist til en avtalespesialist (psykiater) og fikk rett diagnose (bp2) og medisiner før jeg ble henvist til ny avtalespesialist (psykiater) og fikk ny rett diagnose (kptsd) og samtaleterapi. Har det mye bedre i dag enn for vel 3 år siden. Psykiater jeg går til nå har opprettholdt bp2 diagnosen. Jeg var hypoman 2 ganger i fjor sommer og høsten så psykiater fikk jo bare en bekreftelse på bp2 diagnosen. Jeg ble anbefalt av DPS å bli henvist til avtalespesialist pga mye feil de og tidligere fastlege hadde gjort. 

Endret 9. januar av aa-k-j

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (50 minutter siden):

Jeg fikk rett hjelp. Måtte starte med blanke ark hos ny fastlege pga feil daværende fastlege og DPS hadde gjort i flere år. Så ble jeg henvist til en avtalespesialist (psykiater) og fikk rett diagnose (bp2) og medisiner før jeg ble henvist til ny avtalespesialist (psykiater) og fikk ny rett diagnose (kptsd) og samtaleterapi. Har det mye bedre i dag enn for vel 3 år siden. Psykiater jeg går til nå har opprettholdt bp2 diagnosen. Jeg var hypoman 2 ganger i fjor sommer og høsten så psykiater fikk jo bare en bekreftelse på bp2 diagnosen. Jeg ble anbefalt av DPS å bli henvist til avtalespesialist pga mye feil de og tidligere fastlege hadde gjort. 

Så leit å måtte oppleve å få feil diagnose. Bra at du får/fikk riktig hjelp etterhvert!

Anonymkode: 33b48...639

[Fionys]

For mine del så var det terapi og slutte på medisiner som funket best for meg. Tok noen år, men nå funker jeg ganske godt.

[Fru2020]

Everybody skrev (18 timer siden):

For de fleste reelle psykiske lidelser er det medisiner som er redningen. 

For en merkelig uttalelse. Mener du helt seriøst at lidelser som ikke kan behandles med medisiner ikke er reelle? Feks personlighetsforstyrrelse. Er det ikke en reell lidelse?

 

For å svare TS. Jeg fikk tre timer behandling i uken på DPS i tre år. Alle årene hadde jeg samtaleterapi og musikkterapi. Så varierte den tredje timen mellom psykomotorisk fysioterapi og gruppebehandling. I tillegg hadde jeg de første årene tre timer i uken fra psykisk helse i kommunen, dette blir etterhvert redusert ned. I løpet av disse fem årene hadde jeg også et sted mellom førti og femti innleggelser. Jeg har også gått på medisiner.

Så jeg har fått MYE hjelp. Jeg hadde så absolutt gitt opp. Tror det var mange i behandlingsapparatet som også hadde gitt meg opp. Men plutselig skjedde det en endring. Den hadde nok vokst seg frem over tid, men den gav seg til kjenne relativt plutselig. Jeg kan ikke peke på en ting som betydde en endring. Jeg tror det var kombinasjonen.

Men to endringer skjedde i livet mitt omtrent samtidig som jeg ble nye friskere. Det var at jeg fikk uføretrygd, det vil si at den økonomiske børen jeg hadde bært på lettet betydelig. Og så meldte jeg meg som frivillig. Jeg fikk bruke de friske sidene av meg.

Akkurat det å melde seg som frivillig hadde jo ikke fungert tidlig i forløpet. Men det hjalp veldig når jeg hadde muligheten til det.

 

[Marye]

Først var det litium som var redningen, flere år senere var det leponex