Ja, da sitter jeg her IGJEN med en hel sjokoladeplate og pose lakris og føler meg helt dritt. Kan jeg klare å snu dette på egenhånd?

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette på psykiatri da jeg sliter med (udiagnostisert) overspisingslidelse.

Jeg var nettopp på butikken, skulle bare ha litt polarbrød og sukkerfri brus og ut kom jeg da altså også med en hel 200g sjokoladeplate og en stor pose med lakris. Det er sikkert under en halvtime siden jeg kom hjem igjen fra butikken og dette er nå omtrentlig halvspist. Og jeg skammer meg som fy. Bare kjenner alt det flesket jeg allerede har mye av på kroppen bare vokser, nesten fysisk kjenner jeg det. Og jeg kjenner meg allerede skikkelig dårlig, ikke bare psykisk men også fysisk, selv om jeg på tross av det kommer til å tvinge meg selv til å spise opp alt og hver eneste siste lille bit. Kanskje tar jeg til og med ett eller flere polarbrød med sjokoladepålegg på etterpå det igjen bare for å forsikre meg om at jeg er helt stappa. Selvhatet er sterkt nå for å si det sånn.

Jeg har ikke turt å ta det opp med behandler hititl, jeg skammer meg sånn i tillegg til at jeg ikke helt har troen på at der er hjelp å få for dette. Og jeg har også mistet troen på at jeg er mulig å hjelpe dersom det i det hele tatt er hjelp å få for det jeg nå sliter så mye med. Og jeg ble attpåtil også avsluttet for en måneds tid tilbake da jeg hadde det såpass bra og jeg egentlig heller ikke hadde noe mer igjen å snakke om (sa jeg da). Jeg angrer selvfølgelig nå på at jeg ikke tok opp denne problematikken med mat, men nå er det ikke noe å gjøre noe med. 

Så det jeg da dermed lurer på er: Kan dette være mulig for meg å klare å komme meg ut av på egenhånd? I så fall hvordan?

Anonymkode: 465f5...1f2

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan dette være mulig for meg å klare å komme meg ut av på egenhånd?

Kort svar: ja. Men da må du gi litt mer informasjon om deg selv og de underliggende årsakene til overspisingen.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Kort svar: ja. Men da må du gi litt mer informasjon om deg selv og de underliggende årsakene til overspisingen.

Ja, det er bare å spørre så skal jeg svare så godt jeg kan.

Jeg er 29 år, som sagt har jeg også bipolar lidelse, har vært psykisk syk siden 2015, før dette fungerte jeg noenlunde greit egentlig. Har hatt ganske så dårlig funksjonsnivå tidligere men der er det stor forbedring og jeg klarer meg forholdsvis greit nå. Nå er hovedproblemet mitt nok denne overspisingen egentlig. 

I forhold til de underliggende årsakene til overspisingen er jeg usikker på hvilke årsaker dette er for min del. Jeg har alltid vært veldig glad i mat da, men akkurat det har nok kommet litt ut av kontroll akkurat nå. Jeg tror også at jeg 1) overspiser som en trøst, 2) spiser følelsene mine 3) spiser fordi jeg kjeder meg. Det er de 3 hovedgrunnene jeg kan komme på sånn akkurat her og nå.

Var det greie svar? Ellers noe du ønsker svar på? Bare spør så fall.

Anonymkode: 465f5...1f2

[Everybody]

Hvis man finner en hobby eller noe å drive med så blir spising mindre interessant.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Hvis man finner en hobby eller noe å drive med så blir spising mindre interessant.

Ja, der har du ett veldig godt poeng egentlig. Jeg har litt hobbyer fra tidligere, men har lagt de fleste litt fra meg ettersom at jeg har mistet interessen stort sett. Så nå er vel egentlig de eneste hobbyene jeg har igjen å lese bøker og høre på lydbok, gå turer og se på serier og filmer. Så det hadde jo egentlig vært kjempefint hadde jeg klart å finne meg en eller annen hobby jeg opplevde som givende og som engasjerte meg og som jeg gledet meg til å kunne holde på med. Men akkurat nå er hodet mitt tomt for ideer og jeg har ikke klart å komme frem til noen hobby jeg kan holde på som interesserer meg nok egentlig, og som jeg hadde hatt klart å holde interessen for over tid. 

Anonymkode: 465f5...1f2

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, der har du ett veldig godt poeng egentlig. Jeg har litt hobbyer fra tidligere, men har lagt de fleste litt fra meg ettersom at jeg har mistet interessen stort sett. Så nå er vel egentlig de eneste hobbyene jeg har igjen å lese bøker og høre på lydbok, gå turer og se på serier og filmer. Så det hadde jo egentlig vært kjempefint hadde jeg klart å finne meg en eller annen hobby jeg opplevde som givende og som engasjerte meg og som jeg gledet meg til å kunne holde på med. Men akkurat nå er hodet mitt tomt for ideer og jeg har ikke klart å komme frem til noen hobby jeg kan holde på som interesserer meg nok egentlig, og som jeg hadde hatt klart å holde interessen for over tid. 

Anonymkode: 465f5...1f2

Begynn med gaming. Det blir man fort oppslukt av og mister interessen for spising.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Begynn med gaming. Det blir man fort oppslukt av og mister interessen for spising.

Hvilken gaming ville du anbefalt da? Jeg tenker da på hva og hvor altså? Jeg har en vanlig bærbar pc, aner ikke hvilke spesifikasjoner den har eller om den egentlig egner seg til noe gaming da men. Ellers har jeg ingen type playstation eller lignende, men hadde vært åpen for å kjøpe det så lenge det ikke ble for dyrt.

Anonymkode: 465f5...1f2

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken gaming ville du anbefalt da? Jeg tenker da på hva og hvor altså? Jeg har en vanlig bærbar pc, aner ikke hvilke spesifikasjoner den har eller om den egentlig egner seg til noe gaming da men. Ellers har jeg ingen type playstation eller lignende, men hadde vært åpen for å kjøpe det så lenge det ikke ble for dyrt.

Anonymkode: 465f5...1f2

Anbefaler konsoll, Playstation 5 hvis du bare har laptop. Koster 7500.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Anbefaler konsoll, Playstation 5 hvis du bare har laptop. Koster 7500.

Såpass. Det var mye dyrere enn det jeg hadde sett for meg egentlig. Men tar man å setter alle de pengene jeg bruker på usunn og unyttig mat opp mot det så hadde jeg vel sikkert kunnet spart det opp igjen dersom det faktisk var slik at jeg heller endte opp med å bruke tid på å game fremfor å overspise. Det er jo ganske så dyrt med sjokolade, lakris, potetgull osv nå for tiden. Eller, hvilke spill ville du anbefalt til playstation da?

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvilken gaming ville du anbefalt da? Jeg tenker da på hva og hvor altså? Jeg har en vanlig bærbar pc, aner ikke hvilke spesifikasjoner den har eller om den egentlig egner seg til noe gaming da men. Ellers har jeg ingen type playstation eller lignende, men hadde vært åpen for å kjøpe det så lenge det ikke ble for dyrt.

Anonymkode: 465f5...1f2

Nintendo og zelda spillene.

Anonymkode: 37ec5...344

[Everybody]

Ja eller nintendo. Det er billigere også.

[Everybody]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Såpass. Det var mye dyrere enn det jeg hadde sett for meg egentlig. Men tar man å setter alle de pengene jeg bruker på usunn og unyttig mat opp mot det så hadde jeg vel sikkert kunnet spart det opp igjen dersom det faktisk var slik at jeg heller endte opp med å bruke tid på å game fremfor å overspise. Det er jo ganske så dyrt med sjokolade, lakris, potetgull osv nå for tiden. Eller, hvilke spill ville du anbefalt til playstation da?

Anonymkode: 465f5...1f2

Nei det er masse utvalg, alle slags sjangere så alle finner noe man liker.

https://store.playstation.com/no-no/category/4cbf39e2-5749-4970-ba81-93a489e4570c/1

Endret 10. januar av Everybody

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nintendo og zelda spillene.

Anonymkode: 37ec5...344

Takker for tips. Jeg har spilt dem før faktisk og likte dem godt. Så spør om det må bli noe sånt kanskje.

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

Everybody skrev (23 minutter siden):

Nei det er masse utvalg, alle slags sjangere så alle finner noe man liker.

https://store.playstation.com/no-no/category/4cbf39e2-5749-4970-ba81-93a489e4570c/1

Såpass ja. En hel jungel der ute med andre ord hehe.

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvilken gaming ville du anbefalt da? Jeg tenker da på hva og hvor altså? Jeg har en vanlig bærbar pc, aner ikke hvilke spesifikasjoner den har eller om den egentlig egner seg til noe gaming da men. Ellers har jeg ingen type playstation eller lignende, men hadde vært åpen for å kjøpe det så lenge det ikke ble for dyrt.

Anonymkode: 465f5...1f2

Hvis du er intr i gaming kan du kjøpe forrige generasjon konsoll med masse spill billig, for å prøve om det er noe for deg.  Heller enn å kjøpe det nye og dyre. 
 

Men det er jo andre ting man kan interessere seg for også.

 

Jeg klarte å gå ned masse kg under pandemien , ved å halvere matinntaket. Det klarer nok du også, hvis du vil det nok.

 

 

Anonymkode: e5757...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du er intr i gaming kan du kjøpe forrige generasjon konsoll med masse spill billig, for å prøve om det er noe for deg.  Heller enn å kjøpe det nye og dyre. 
 

Men det er jo andre ting man kan interessere seg for også.

 

Jeg klarte å gå ned masse kg under pandemien , ved å halvere matinntaket. Det klarer nok du også, hvis du vil det nok.

 

 

Anonymkode: e5757...26b

Ja, det var jo en god ide. Jeg har ikke så veldig mye erfaring med gaming egentlig, vi hadde playstation da jeg var liten (sikkert rundt 11 år eller noe sånt), men etter det har jeg bare spilt nå og da hos venner og bekjente. Så det å ha gaming tilgjengelig hver dag er ikke noe jeg har noe erfaring med og jeg er usikker på om det er noe jeg hadde fått en ordentlig interesse for til å fortsette med det hver dag/ofte. Men det skader vel ikke å forsøke å kjøpe noe brukt og forsøke tenker jeg? Er vel greit nok å klare å selge videre om det viser jeg at jeg mister interessen, eller?

Så bra jobba da! Jeg har tidligere, for noen år siden klart å gå ned 20 kg og holde de av, men jeg har ytterligere 20 kg jeg ønsker å gå ned som dessverre ikke rikker seg. Men det er jo så klart fordi jeg overspiser så mye og ofte akkurat nå, ikke rart for å si det sånn. Jeg vil veldig, men viljestyrken min er elendig.

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skriver dette på psykiatri da jeg sliter med (udiagnostisert) overspisingslidelse.

Jeg var nettopp på butikken, skulle bare ha litt polarbrød og sukkerfri brus og ut kom jeg da altså også med en hel 200g sjokoladeplate og en stor pose med lakris. Det er sikkert under en halvtime siden jeg kom hjem igjen fra butikken og dette er nå omtrentlig halvspist. Og jeg skammer meg som fy. Bare kjenner alt det flesket jeg allerede har mye av på kroppen bare vokser, nesten fysisk kjenner jeg det. Og jeg kjenner meg allerede skikkelig dårlig, ikke bare psykisk men også fysisk, selv om jeg på tross av det kommer til å tvinge meg selv til å spise opp alt og hver eneste siste lille bit. Kanskje tar jeg til og med ett eller flere polarbrød med sjokoladepålegg på etterpå det igjen bare for å forsikre meg om at jeg er helt stappa. Selvhatet er sterkt nå for å si det sånn.

Jeg har ikke turt å ta det opp med behandler hititl, jeg skammer meg sånn i tillegg til at jeg ikke helt har troen på at der er hjelp å få for dette. Og jeg har også mistet troen på at jeg er mulig å hjelpe dersom det i det hele tatt er hjelp å få for det jeg nå sliter så mye med. Og jeg ble attpåtil også avsluttet for en måneds tid tilbake da jeg hadde det såpass bra og jeg egentlig heller ikke hadde noe mer igjen å snakke om (sa jeg da). Jeg angrer selvfølgelig nå på at jeg ikke tok opp denne problematikken med mat, men nå er det ikke noe å gjøre noe med. 

Så det jeg da dermed lurer på er: Kan dette være mulig for meg å klare å komme meg ut av på egenhånd? I så fall hvordan?

Anonymkode: 465f5...1f2

Synd du skammer deg så mye for noe sånt. Dette hadde ikke jeg skammet meg over. Jeg har ikke dette problemet selv, men om jeg spiser 1 sjokoladeplate føler jeg meg skitten i munnen, og drikker litt vann. Og så tenker jeg ikke mer på det. 

Ta det opp med terapeuten din du, dette er mini mini mini i verdensammenheng

Anonymkode: 9f39f...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synd du skammer deg så mye for noe sånt. Dette hadde ikke jeg skammet meg over. Jeg har ikke dette problemet selv, men om jeg spiser 1 sjokoladeplate føler jeg meg skitten i munnen, og drikker litt vann. Og så tenker jeg ikke mer på det. 

Ta det opp med terapeuten din du, dette er mini mini mini i verdensammenheng

Anonymkode: 9f39f...d2c

Ja, det er vel synd at jeg skammer meg sånn. Men det er nå slik det er og slik det alltid har vært for meg. Det er bra du ikke har dette problemet, for det er virkelig ett slit å slite med.

Som jeg skrev i hovedinnlegget så er jeg nå avsluttet og har dermed ingen behandler. Men jeg vurderer å be fastlegen sende en henvisning på nytt for å søke om behandling av denne overspisingen. Tror du det har en hensikt og at der er hjelp å få?

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det er vel synd at jeg skammer meg sånn. Men det er nå slik det er og slik det alltid har vært for meg. Det er bra du ikke har dette problemet, for det er virkelig ett slit å slite med.

Som jeg skrev i hovedinnlegget så er jeg nå avsluttet og har dermed ingen behandler. Men jeg vurderer å be fastlegen sende en henvisning på nytt for å søke om behandling av denne overspisingen. Tror du det har en hensikt og at der er hjelp å få?

Anonymkode: 465f5...1f2

Jeg tror det har en hensikt å få hjelp til det du måtte slite med. Det er vel ganske sammensatt. Poenget mitt var bare at jeg syns det er leit at du skammer deg så mye at du ikke tørde å ta det opp med behandler. Våg å gjøre det, dette er i ditt hodet som gir deg tokisk skam.  Skam er forferdelig vondt og du fortjener jo ikke å ha det slik. Men ja, du må jo stå på og anstrenge deg for å nå dine mål. 

Anonymkode: 9f39f...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det har en hensikt å få hjelp til det du måtte slite med. Det er vel ganske sammensatt. Poenget mitt var bare at jeg syns det er leit at du skammer deg så mye at du ikke tørde å ta det opp med behandler. Våg å gjøre det, dette er i ditt hodet som gir deg tokisk skam.  Skam er forferdelig vondt og du fortjener jo ikke å ha det slik. Men ja, du må jo stå på og anstrenge deg for å nå dine mål. 

Anonymkode: 9f39f...d2c

Jeg må anstrenge meg selv hver dag, fordi jeg mangler motivasjon. Kjenner ulyst og litt sinne/frustrasjon.Men jeg vet jeg må på jobb, lage mat til ungene og at jeg har plikter derfor velger jeg å tvinge meg selv til å anstrenge meg istedenfor å legge meg ned å gi opp(det frister ofte)

Anonymkode: 9f39f...d2c