Ja, da sitter jeg her IGJEN med en hel sjokoladeplate og pose lakris og føler meg helt dritt. Kan jeg klare å snu dette på egenhånd?

[Kayia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skriver dette på psykiatri da jeg sliter med (udiagnostisert) overspisingslidelse.

Jeg var nettopp på butikken, skulle bare ha litt polarbrød og sukkerfri brus og ut kom jeg da altså også med en hel 200g sjokoladeplate og en stor pose med lakris. Det er sikkert under en halvtime siden jeg kom hjem igjen fra butikken og dette er nå omtrentlig halvspist. Og jeg skammer meg som fy. Bare kjenner alt det flesket jeg allerede har mye av på kroppen bare vokser, nesten fysisk kjenner jeg det. Og jeg kjenner meg allerede skikkelig dårlig, ikke bare psykisk men også fysisk, selv om jeg på tross av det kommer til å tvinge meg selv til å spise opp alt og hver eneste siste lille bit. Kanskje tar jeg til og med ett eller flere polarbrød med sjokoladepålegg på etterpå det igjen bare for å forsikre meg om at jeg er helt stappa. Selvhatet er sterkt nå for å si det sånn.

Jeg har ikke turt å ta det opp med behandler hititl, jeg skammer meg sånn i tillegg til at jeg ikke helt har troen på at der er hjelp å få for dette. Og jeg har også mistet troen på at jeg er mulig å hjelpe dersom det i det hele tatt er hjelp å få for det jeg nå sliter så mye med. Og jeg ble attpåtil også avsluttet for en måneds tid tilbake da jeg hadde det såpass bra og jeg egentlig heller ikke hadde noe mer igjen å snakke om (sa jeg da). Jeg angrer selvfølgelig nå på at jeg ikke tok opp denne problematikken med mat, men nå er det ikke noe å gjøre noe med. 

Så det jeg da dermed lurer på er: Kan dette være mulig for meg å klare å komme meg ut av på egenhånd? I så fall hvordan?

Anonymkode: 465f5...1f2

Jeg skal være litt brutal nå. Jeg har uthevet alle utsagn i din historie som gjør meg helt sikker på at du ikke greier å komme ut av dette selv.

Om du har en overspisingshistorikk og i tillegg så mye skam knyttet til mat og kropp er det helt nødvendig å ta tak i dette sammen med en behandler. Det første jeg tenkte etter å ha lest overskriften din er "hvordan havnet sjokoladen i hus?" og ser at det var fordi du skulle "handle polarbrød og lettbrus". Jeg ser senere at du allerede har sjokoladepålegg i hus.

Dette sier meg at du har flere utfordringer enn sjokoladeplaten og lakrisen du kjøpte i dag, nemlig hva du ellers handler og har tilgjengelig å spise. Polarbrød vil bare trigge sulten etter noe søtt, og sjokoladepålegg eller tilsvarende søte produkter skal jo ikke du ha i huset slik at du kan fortsette etegildet når du allerede skammer deg, ikke sant. Brus (selv om det er lettbrus) er i samme kategori, du bør ikke ha dette i hus slik at du kan drikke brus på en onsdag når det gjør deg dårlig. 

Jeg tenker at du trenger hjelp til tre ting:

- kunnskap om mat, kosthold og ernæring

- bearbeide skamfølelse og helt sikkert andre psykiske utfordringer skamfølelsen handler om

- lære deg nye rutiner og atferdsmønstre

Jeg syns du skal bruke alt du har av motivasjon til å formidle akkurat det du skriver her til behandlingssystemet, og be om bistand til å komme ut av dette destruktive, nesten selvskadende mønsteret. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror det har en hensikt å få hjelp til det du måtte slite med. Det er vel ganske sammensatt. Poenget mitt var bare at jeg syns det er leit at du skammer deg så mye at du ikke tørde å ta det opp med behandler. Våg å gjøre det, dette er i ditt hodet som gir deg tokisk skam.  Skam er forferdelig vondt og du fortjener jo ikke å ha det slik. Men ja, du må jo stå på og anstrenge deg for å nå dine mål. 

Anonymkode: 9f39f...d2c

Ja. Du har nok helt sikkert rett i at det har en hensikt i å få hjelp med det jeg sliter med nå for tiden. Det er bare det at jeg betviler hvor god denne hjelpen faktisk er og en eventuell behandlers kompetanse til å klare å hjelpe meg med dette. Det sitter også langt inne å skulle åpne opp og være ærlig om dette som jeg sliter med til en totalt fremmed i det steget å ta mot å få hjelp. Du har rett i at skam er vondt, det er det. Det vil nok helt sikkert kreve en del av meg å nå mine mål ja det tror jeg.

Anonymkode: 465f5...1f2

[AnonymBruker]

Kayia skrev (11 minutter siden):

Jeg skal være litt brutal nå. Jeg har uthevet alle utsagn i din historie som gjør meg helt sikker på at du ikke greier å komme ut av dette selv.

Om du har en overspisingshistorikk og i tillegg så mye skam knyttet til mat og kropp er det helt nødvendig å ta tak i dette sammen med en behandler. Det første jeg tenkte etter å ha lest overskriften din er "hvordan havnet sjokoladen i hus?" og ser at det var fordi du skulle "handle polarbrød og lettbrus". Jeg ser senere at du allerede har sjokoladepålegg i hus.

Dette sier meg at du har flere utfordringer enn sjokoladeplaten og lakrisen du kjøpte i dag, nemlig hva du ellers handler og har tilgjengelig å spise. Polarbrød vil bare trigge sulten etter noe søtt, og sjokoladepålegg eller tilsvarende søte produkter skal jo ikke du ha i huset slik at du kan fortsette etegildet når du allerede skammer deg, ikke sant. Brus (selv om det er lettbrus) er i samme kategori, du bør ikke ha dette i hus slik at du kan drikke brus på en onsdag når det gjør deg dårlig. 

Jeg tenker at du trenger hjelp til tre ting:

- kunnskap om mat, kosthold og ernæring

- bearbeide skamfølelse og helt sikkert andre psykiske utfordringer skamfølelsen handler om

- lære deg nye rutiner og atferdsmønstre

Jeg syns du skal bruke alt du har av motivasjon til å formidle akkurat det du skriver her til behandlingssystemet, og be om bistand til å komme ut av dette destruktive, nesten selvskadende mønsteret. 

Jeg liker det at du er litt brutal. Det trenger jeg. Jeg er også ganske så sikker på at jeg ikke klarer å komme meg ut av dette på egenhånd skal jeg være helt ærlig med tanke på hvor mange utallige ganger jeg allerede har forsøkt det før. Det har vel egentlig bare eskalert og blitt ganske mye verre i det siste nå når jeg tenker over det.

Jeg har egentlig ganske grei kunnskap om mat, kosthold og ernæring (og også trening) selv om en ikke skulle tro det ettersom jeg har lest meg mye opp med ett ønske om å endre kosthold, levevaner og livsstil men ikke lykkes med det. Men i forhold til det med å bearbeide skamfølelse, andre psykiske utfordringer og det å lære nye rutiner og atferdsmønstre har jeg betydelig mye mer å lære. Jeg vil tro en behandler kan hjelpe med det? Håper jeg.

Jeg er bare veldig redd for å ikke bli tatt på alvor om jeg først tar steget og tar mot til meg og åpner opp og spør om hjelp i forhold til dette fra fastlegen. Det er jo veldig veldig ødeleggende for meg selv dette her jeg sliter med, men konsekvensene er ikke så tydelige eller synlige for andre. Jeg har jo nesten en normal BMI og ja, ellers så klarer jeg meg jo greit nå sånn ellers med tanke på hvor mye jeg har slitt psykisk før. 

Anonymkode: 465f5...1f2