Helt 100% ærlig, er der alltid håp for alle til å bli bedre, alltid?

[kupton]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Sykepleieren har sagt at mine problemer forsvinner ikke, som i at jeg aldri vil kjenne på rarhet og angst osv. Må nok leve med det, det og de negative symptomene. 

Spørsmålet i overskriften går på å bli bedre - ikke på om en kan bli helt bra/frisk.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilke negative symptomer har du?

Anonymkode: 180f3...fae

Ikke orker noe og tung i kroppen,likegyldig....men har lurt på om det er medisinen. Veldig dårlig hukommelse, en følelse av å være deprimert. har prøvd flere AD. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ikke orker noe og tung i kroppen,likegyldig....men har lurt på om det er medisinen. Veldig dårlig hukommelse, en følelse av å være deprimert. har prøvd flere AD. 

Det høres slitsomt ut å ha det slik. Jeg føler med deg. Sykdommen kan vel sikkert gi like symptomer som det en medisin kan gi bivirkninger har jeg skjønt? Sikkert ikke så lett å skille kanskje?

Anonymkode: 180f3...fae

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man blir jo bedre når man lærer å leve med de handikap man har. Når man godtar at å være bra ikke betyr 100% frisk.

Anonymkode: 2ad9e...fcb

Ja det er jo sant, det er bare tungt. 

[stjernestøv]

kupton skrev (4 minutter siden):

Spørsmålet i overskriften går på å bli bedre - ikke på om en kan bli helt bra/frisk.

Ja og jeg er jo bedre enn jeg har vært...

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres slitsomt ut å ha det slik. Jeg føler med deg. Sykdommen kan vel sikkert gi like symptomer som det en medisin kan gi bivirkninger har jeg skjønt? Sikkert ikke så lett å skille kanskje?

Anonymkode: 180f3...fae

Nei det er ikke lett å skille men uten medisiner er det jo enda verre. Skulle ønske jeg klarte meg uten medisiner. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Nei det er ikke lett å skille men uten medisiner er det jo enda verre. Skulle ønske jeg klarte meg uten medisiner. 

Det skulle jeg også ønske når det at jeg klarte meg uten medisiner kommer til meg selv, men jeg har innsett nå (etter mye prøving å feiling) at det nok aldri vil være mulig for meg å klare meg helt uten medisiner med tanke på diagnosen min (psykoselidelse).

Anonymkode: 180f3...fae

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det skulle jeg også ønske når det at jeg klarte meg uten medisiner kommer til meg selv, men jeg har innsett nå (etter mye prøving å feiling) at det nok aldri vil være mulig for meg å klare meg helt uten medisiner med tanke på diagnosen min (psykoselidelse).

Anonymkode: 180f3...fae

Ja jeg har nå tatt medisiner så lenge jeg aldri har gjort i strekk før, har vel innsett at jeg har en psykoselidelse men kan være ambivalent fremdeles. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Ja jeg har nå tatt medisiner så lenge jeg aldri har gjort i strekk før, har vel innsett at jeg har en psykoselidelse men kan være ambivalent fremdeles. 

Det skjønner jeg veldig godt for jeg er fremdeles veldig ambivalent jeg også. Og jeg har ingen bivirkninger av medisinene som jeg tar en gang, det er bare det prinsippet å måtte ta tabletter hver eneste dag og ha medisiner i kroppen som er "problemet" for meg. Det høres sikkert rart ut for utenforstående? Men det har bare blitt en vanskelig greie for meg av en eller annen rar grunn jeg ikke forstår helt selv en gang. 

Anonymkode: 180f3...fae

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det skjønner jeg veldig godt for jeg er fremdeles veldig ambivalent jeg også. Og jeg har ingen bivirkninger av medisinene som jeg tar en gang, det er bare det prinsippet å måtte ta tabletter hver eneste dag og ha medisiner i kroppen som er "problemet" for meg. Det høres sikkert rart ut for utenforstående? Men det har bare blitt en vanskelig greie for meg av en eller annen rar grunn jeg ikke forstår helt selv en gang. 

Anonymkode: 180f3...fae

Jeg savner ofte meg selv, føler meg ikke som meg selv på medisiner og har lite følelser. Egentlig er jeg et følelses menneske. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Jeg savner ofte meg selv, føler meg ikke som meg selv på medisiner og har lite følelser. Egentlig er jeg et følelses menneske. 

Det kan jeg skjønne da ja. Kan ikke være så lett å føle på tenker jeg. Hvor lenge har du stått på medisiner nå forresten? (Så i ste du skrev at du ikke har tatt medisiner så lenge i strekk før?).

Anonymkode: 180f3...fae

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan jeg skjønne da ja. Kan ikke være så lett å føle på tenker jeg. Hvor lenge har du stått på medisiner nå forresten? (Så i ste du skrev at du ikke har tatt medisiner så lenge i strekk før?).

Anonymkode: 180f3...fae

Nei det er ikke så lett å kjenne og tenke på, har jo alltid trodd jeg skulle klare meg uten medisiner. Være glad og ha det bra, være åndelig. Må nå ha gått på det i over to år nå. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Nei det er ikke så lett å kjenne og tenke på, har jo alltid trodd jeg skulle klare meg uten medisiner. Være glad og ha det bra, være åndelig. Må nå ha gått på det i over to år nå. 

Det er ikke så lett å akseptere det å måtte gå på medisiner resten av livet synes jeg. Men jeg forsøker å sidestille det med fysiske sykdommer. Jeg hadde ikke latt være å ta insulin hadde jeg hatt diabetes f.eks. Det å tenke slik har hjulpet meg litt med å akseptere det i alle fall.

Anonymkode: 180f3...fae

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke så lett å akseptere det å måtte gå på medisiner resten av livet synes jeg. Men jeg forsøker å sidestille det med fysiske sykdommer. Jeg hadde ikke latt være å ta insulin hadde jeg hatt diabetes f.eks. Det å tenke slik har hjulpet meg litt med å akseptere det i alle fall.

Anonymkode: 180f3...fae

Ja psykiateren sammenlignet det med diabetes, uff. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Ja psykiateren sammenlignet det med diabetes, uff. 

Det er litt rart det der synes jeg, at det er så mye lettere å akseptere fysiske sykdommer enn psykiske. Kanskje fordi man kan ta fysiske prøver for å avdekke dem? Vet egentlig ikke helt hvorfor det har blitt slik? Men jeg har inntrykk av at det er veldig vanlig i alle fall det å  slite med å akseptere å måtte ta medisiner for psykisk sykdom mer enn ved fysisk sykdom.

Anonymkode: 180f3...fae

[Everybody]

Jeg vil aldri gi slipp på min drøm om perfekt psyke!

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Jeg vil aldri gi slipp på min drøm om perfekt psyke!

Perfekt og perfekt, herr blom.

Anonymkode: 2d708...edf

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er litt rart det der synes jeg, at det er så mye lettere å akseptere fysiske sykdommer enn psykiske. Kanskje fordi man kan ta fysiske prøver for å avdekke dem? Vet egentlig ikke helt hvorfor det har blitt slik? Men jeg har inntrykk av at det er veldig vanlig i alle fall det å  slite med å akseptere å måtte ta medisiner for psykisk sykdom mer enn ved fysisk sykdom.

Anonymkode: 180f3...fae

Ja det er rart det der men sånn er det.

[Everybody]

Tenk å leve livet i luksus med god psykisk helse.