Å trøstespise.

[stjernestøv]

Hvorfor hjelper det noen ganger å trøstespise når vi har det dårlig psykisk? Skjer det noe i hjernen når man spiser? 

[Vhanja]

Jeg leste noe interessant om dette, var i en bok om stress.

Stress er egentlig kroppens respons på fare. Så ved akutt stress så går kroppen i forsvarsmodus, dvs at der og da frister det ikke å spise og fordøyelsessystemet stopper også opp. (Det er også derfor noen får dårlig mage av å være nervøs). Dette fordi når kroppen forbereder seg på fight/flight, så blir prosesser som ikke er livsnødvendige "skrudd av". Fordøyelse, sexdrift osv. All fokus er på å flykte/sloss.

Når den umiddelbare faren er over og stresset er på vei ned (men fortsatt sitter i kroppen) så kan man forhøyet appetitt. Dette fordi man da fra naturens side skal spise for å bygge opp igjen energien man brukte når man flyktet/sloss fra faren.  Det er jo da også fra naturens side mest fristende med mat som inneholde rmye sukker og fett fordi det er hva som har mest energitetthet.

Etterhvert blir dette også et mønster som hjernen legger til seg. (Man har det dårlig = spising).

[stjernestøv]

Vhanja skrev (6 minutter siden):

Jeg leste noe interessant om dette, var i en bok om stress.

Stress er egentlig kroppens respons på fare. Så ved akutt stress så går kroppen i forsvarsmodus, dvs at der og da frister det ikke å spise og fordøyelsessystemet stopper også opp. (Det er også derfor noen får dårlig mage av å være nervøs). Dette fordi når kroppen forbereder seg på fight/flight, så blir prosesser som ikke er livsnødvendige "skrudd av". Fordøyelse, sexdrift osv. All fokus er på å flykte/sloss.

Når den umiddelbare faren er over og stresset er på vei ned (men fortsatt sitter i kroppen) så kan man forhøyet appetitt. Dette fordi man da fra naturens side skal spise for å bygge opp igjen energien man brukte når man flyktet/sloss fra faren.  Det er jo da også fra naturens side mest fristende med mat som inneholde rmye sukker og fett fordi det er hva som har mest energitetthet.

Etterhvert blir dette også et mønster som hjernen legger til seg. (Man har det dårlig = spising).

Interessant ja. Rart det der og. 

[AnonymBruker]

Angst, deprimert, kvalm, syk osv, jeg spiser og spiser. Mani eller hypomani derimot, så spiser jeg jeg kun fordi jeg blir svimmel.

Som "normal" klarer jeg å stagge sulten. 

Skulle ønske slike reaksjoner ga meg dårlig mage, men neida, gjør meg sulten og troen på at mat=medisin.

Mat oppleves som en belønning, og hvem vil ikke belønnes?

Anonymkode: 2d68c...28d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Angst, deprimert, kvalm, syk osv, jeg spiser og spiser. Mani eller hypomani derimot, så spiser jeg jeg kun fordi jeg blir svimmel.

Som "normal" klarer jeg å stagge sulten. 

Skulle ønske slike reaksjoner ga meg dårlig mage, men neida, gjør meg sulten og troen på at mat=medisin.

Mat oppleves som en belønning, og hvem vil ikke belønnes?

Anonymkode: 2d68c...28d

Riktig, det samme for meg. Det oppleves som belønning.