Å være pårørende

[AnonymBruker]

Det er en fryktelig stressende situasjon å være i når en av de nærmeste prøver å ta sitt eget liv og det blir leteaksjon etter hen. 
Er det noen her inne som er pårørende til noen som har vært i en sånn situasjon og som har lyst til å dele sin erfaring med meg? 
Jeg føler meg ganske så alene i dette og trenger litt støtte. 

Anonymkode: b7d6d...867

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så mange pårørende her inne. Her inne er det mest vi som sliter psykisk selv. 

Men du kan jo trøste deg med at når en person ringer inn å sier at "nå sitter jeg på brua" eller "nå har jeg tatt overdose" så vil de jo egentlig ikke dø. De vil ha hjelp og dette er måten de bruker for å presse fram hjelpen på

Anonymkode: 9d26e...2bc

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Er personen funnet og trygg nå? Jeg har opplevd noe lignende. Det var fælt. Personen ble heldigvis funnet noen få timer etter å ha rømt fra der hen var innlagt. 

Anonymkode: a0043...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er nok ikke så mange pårørende her inne. Her inne er det mest vi som sliter psykisk selv. 

Men du kan jo trøste deg med at når en person ringer inn å sier at "nå sitter jeg på brua" eller "nå har jeg tatt overdose" så vil de jo egentlig ikke dø. De vil ha hjelp og dette er måten de bruker for å presse fram hjelpen på

Anonymkode: 9d26e...2bc

Pårørende sliter også psykisk

Anonymkode: dea22...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er nok ikke så mange pårørende her inne. Her inne er det mest vi som sliter psykisk selv. 

Men du kan jo trøste deg med at når en person ringer inn å sier at "nå sitter jeg på brua" eller "nå har jeg tatt overdose" så vil de jo egentlig ikke dø. De vil ha hjelp og dette er måten de bruker for å presse fram hjelpen på

Anonymkode: 9d26e...2bc

Hen er psykotisk og visste ikke hva hen gjorde.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så leit å høre. Er personen funnet og trygg nå? Jeg har opplevd noe lignende. Det var fælt. Personen ble heldigvis funnet noen få timer etter å ha rømt fra der hen var innlagt. 

Anonymkode: a0043...b7e

Ja, hen er trygg nå. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Pårørende sliter også psykisk

Anonymkode: dea22...0e6

Ja, det er en stor belastning kan være. 

Anonymkode: b7d6d...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Pårørende sliter også psykisk

Anonymkode: dea22...0e6

Ja de fleste som sliter psykisk får psykisk syke unger også. Det går i arv. 

Anonymkode: 9d26e...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hen er psykotisk og visste ikke hva hen gjorde.

 

Ja, hen er trygg nå. 

 

Ja, det er en stor belastning kan være. 

Anonymkode: b7d6d...867

Det var godt å høre at hen er trygg nå. Har du fått tilbud om samtale med helsepersonell selv?

Anonymkode: a0043...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var godt å høre at hen er trygg nå. Har du fått tilbud om samtale med helsepersonell selv?

Anonymkode: a0043...b7e

Nei, ingen tilbud. 

Anonymkode: b7d6d...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, ingen tilbud. 

Anonymkode: b7d6d...867

Ok. Ikke nøl med å etterspør det i alle fall dersom du føler behovet da? Ta godt vare på deg selv i kveld.

Anonymkode: a0043...b7e

[AnonymBruker]

@kupton: kanskje du har noen tanker og råd rundt dette å være pårørende til en «selvmordskandidat» og hvordan man best takler det?

Anonymkode: b7d6d...867

[kupton]

Jeg får mange spørsmål om å takle ulike situasjoner.

Jeg vet ikke annet enn at en gjør sitt beste for å holde hodet kaldt, holde fast ved det rasjonelle og holde ut smerten.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2024 den 22.54):

Det er en fryktelig stressende situasjon å være i når en av de nærmeste prøver å ta sitt eget liv og det blir leteaksjon etter hen. 
Er det noen her inne som er pårørende til noen som har vært i en sånn situasjon og som har lyst til å dele sin erfaring med meg? 
Jeg føler meg ganske så alene i dette og trenger litt støtte. 

Anonymkode: b7d6d...867

Veldig urovekkende å tenke på at pårørende ikke får noe tilbud. Kanskje det går an å presse frem en samtale eller to hvor man får litt innblikk i hva man burde gjøre i slike situasjoner? Gjerne med den det gjelder og tredje part innen helsevesen eller lignende?

Ellers bør man også tenke på seg selv, om man har pårørende som er så psyke eller ikke klarer å relatere seg til andre så bør man på ett eller annet sted dra en grense. For mye omsorg, sympati og empati kan tømme én for energi. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har gjennom livet vært pårørende til 3 søsken og en forelder som har truet med samt forsøkt å ta sitt eget liv. Jeg har også et søskenbarn som gjennomførte det fullt ut, og jeg har en bestevenninne som også mistet et søsken i selvmord. Og det er veldig stressende for meg. Som Trinity skriver, så tømmes man for energi, og det er det som skjer med meg, jeg tenker på det hele tiden og har ingen å snakke med om det, prøver å fokusere utover men alle tanker går til mitt søsken. Men jeg får bare gjøre som kupton skriver, holde hodet kaldt og holde ut smerten. Jeg har jo kommet meg gjennom det flere ganger før også, bare aldri opplevd at noen er psykotisk før (og jeg er redd for at når man er psykotisk og kanskje har stemmer i hodet som sier man skal dø, så er hn i stand til å gjennomføre det fordi det ikke er hn selv som kontrollerer det). 

Anonymkode: b7d6d...867