Dating med bipolar lidelse

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2024 den 15.54):

Jeg har planer om å begynne å date og lurer i den sammenhengen på om hvorvidt det at jeg har bipolar lidelse vil bli oppfattet negativt av de jeg møter? Og hvor mange det kanskje også vil være en dealbreaker for? (Altså at de ikke ønsker å fortsette forholdet når de får vite om det). Og hvor mye kan man egentlig forvente at "folk flest" har kunnskap om bipolar lidelse? Er det slik at man stort sett må forklare hva sykdommen går ut på til de fleste?

Noen andre med bipolar lidelse her inne som har mer erfaring med dating enn det jeg har som kan si litt om det?

Anonymkode: 691e4...c62

Synes ikke man er forpliktet til å fortelle om slike ting på en god stund. Hvis personen ikke har spurt eller lagt merke til noe innen store avgjørelser som å flytte sammen, skaffe barn o.l., så bør man kanskje si noe just for det record, å ha sagt det. 

Jeg tenderer til å fortelle altfor mye altfor raskt uansett, men det er fordi jeg kun dater og treffer nye folk når jeg er i form, ikke fordi jeg føler meg forpliktet. Blir liksom veldig raskt kjent og utforskende med personer hvis vi klikker riktig sammen. Da blir det riktig uansett. 

[Everybody]

Men psykiske lidelser i seg selv gjør en vel ikke en mye smartere og mer kreativ? De er jo bare i veien, det er derfor de blir kalt lidelser. Er man intelligent og har alvorlig depresjon blir man jo stokk dum til depresjonen er behandlet.

[Kashmir-]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Men psykiske lidelser i seg selv gjør en vel ikke en mye smartere og mer kreativ? De er jo bare i veien, det er derfor de blir kalt lidelser. Er man intelligent og har alvorlig depresjon blir man jo stokk dum til depresjonen er behandlet.

Det er mer at uvanlig høy intelligens ser ut til å gjøre mennesker mer disponible for psykiske lidelser og utfordringer. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Javel, fortell mer om den, du som sitter på fasit

psykedeliker skrev (25 minutter siden):

Problemet er at det er mange flere faktorer som spiller inn i kunstverdenen enn det utenforstående får med seg, og det påvirker også hvordan saksforholdene fremstår på gruppenivå.

Nekter du på at dette er tilfelle? Eller har du så lite innsikt i hvordan kunstbransjen fungerer at du ikke ser det selv?

[Glitter]

Jeg er ikke intelligent eller spesielt kreativ av meg så jeg var ikke heldig der sånn sett. 😛 Men har en tendens til å få ganske gode behandler-relasjoner da så noe er det jo. Men om det har med det bipolare å gjøre eller ikke aner ikke jeg. 

[psykedeliker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Det er mer at uvanlig høy intelligens ser ut til å gjøre mennesker mer disponible for psykiske lidelser og utfordringer.

Enda en korrelasjon som ikke medfører kausalitet...

[Kashmir-]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Enda en korrelasjon som ikke medfører kausalitet...

Det SER ut til at det er sånn... 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Nekter du på at dette er tilfelle? Eller har du så lite innsikt i hvordan kunstbransjen fungerer at du ikke ser det selv?

Jeg syns du er på katastrofal bærtur. Påstandene og sammenhengene dine samstemmer ikke og har lite å gjøre med hovedinnlegget. Trekker meg ut her. 

Anonymkode: 2dda4...158

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Enda en korrelasjon som ikke medfører kausalitet...

Utdyp

Anonymkode: 2dda4...158

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utdyp

For det første må man se på hvordan tilstander og fenoméner defineres, deretter må man se på om noe er utelatt eller forbigått i analysen.

Det nytter f.eks. lite å være intelligent, dersom man mangler kunnskap. Kunnskapsmangel i seg selv kan føre til psykiske utfordringer.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (24 minutter siden):

For det første må man se på hvordan tilstander og fenoméner defineres, deretter må man se på om noe er utelatt eller forbigått i analysen.

Det nytter f.eks. lite å være intelligent, dersom man mangler kunnskap. Kunnskapsmangel i seg selv kan føre til psykiske utfordringer.

Kunnskap får man fra å leve.

Utviklingshemmede: jo eldre de blir, jo mer kunnskap. Det selv med en alvorlig utviklingshemming.

Så skal godt la seg gjøre å ikke få kunnskap så fremst man lever. 

Forøvrig er hvilken kunnskap man har irrelevant. Den kommer ann på interesser og man kan være særdeles intellektuell uten å forstå matte, eller tilogmed tro på at en Gud skapte verden.

Anonymkode: 8a1a0...f96

[Kashmir-]

psykedeliker skrev (46 minutter siden):

For det første må man se på hvordan tilstander og fenoméner defineres, deretter må man se på om noe er utelatt eller forbigått i analysen.

Det nytter f.eks. lite å være intelligent, dersom man mangler kunnskap. Kunnskapsmangel i seg selv kan føre til psykiske utfordringer.

Og for mye kunnskap kan bli et problem. Akkurat som at mer intelligente ofte har mer fantasi og forstår ting mer umiddelbart- noe som igjen kan føre til langt mer empati, som igjen kan føre til problemer sosialt. 

Jeg syns folk må slutte å tenke at uvanlig høy intelligens kun er av det gode og noe de vil ha. Det medfører jo gjerne flere problemer. 

Endret 16. januar av Kashmir

[psykedeliker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

noe som igjen kan føre til langt mer empati, som igjen kan føre til problemer sosialt.

Jeg følger deg ikke på logikken her. Man må ikke være sympatisk med alt og alle bare fordi man har gode empatiske evner. Det handler om grensesetting, som igjen krever kunnskap.

[Kashmir-]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Jeg følger deg ikke på logikken her. Man må ikke være sympatisk med alt og alle bare fordi man har gode empatiske evner. Det handler om grensesetting, som igjen krever kunnskap.

Det handler ikke om å være sympatisk. Det handler om følelser. Å ta inn og å vite rett og slett. 

[psykedeliker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Det handler om følelser.

Hvor mye man føler og hvilken plass man tillater følelsene å ta i sitt eget liv er like individuelt som intelligensnivå.

[Kashmir-]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Hvor mye man føler og hvilken plass man tillater følelsene å ta i sitt eget liv er like individuelt som intelligensnivå.

Følelser oppstår jo på grunn av tanker. Skal man slutte å tenke? Det er ikke så lett når du sitter i situasjonen med andre mennesker og skal være sosial.