Om det er lov å spørre; dere som har selvmordsforsøk bak dere

[AnonymBruker]

Hva gjorde at alt ble så svart at dere ikke så en annen utvei enn døden?

Hva tenkte du helt i det siste?

Anonymkode: 60dcb...c0d

[AnonymBruker]

Akkurat det du spør om er vanskelig å sette ord på og gi ett helt konkret svar på. Ikke fordi det er vanskelig for meg å snakke om, men fordi jeg rett og slett ikke har svaret. Kan og legge til at for meg har selvmordsforsøk også vært knyttet opp mot tvang. Så det er ikke "bare" det at jeg ikke lenger ser noen håp og tenker alle hadde hatt det bedre uten meg.

Anonymkode: 9d6ac...639

[Glitter]

Vet ikke hvordan beskrive det. Har vært så mørkt og så vondt at jeg ikke har orket å leve. En tilstand jeg var i lenge, også var det ulike ting som depresjon som utløste en handling på det.

Forrige forsøk var i 2022. Har ikke slike tanker lenger. 

[AnonymBruker]

Selvmord er en ekstrem situasjon som også pårørende blir utsatt for. Er man glad i de rundt seg må man heller søke hjelp.

Anonymkode: 06200...95f

[aa-k-j]

Jeg fikk feil hjelp. Istedenfor å få hjelp med traumer ble jeg utsatt for flere grove falske anklager (om straffbare forhold) fra helsepersonell og ble retraumatisert over lengre tid. Jeg så ingen annen utvei for å få slutt på det. 

Endret 15. januar av aa-k-j

[Everybody]

aa-k-j skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk feil hjelp. Istedenfor å få hjelp med traumer ble jeg utsatt for flere grove falske anklager (om straffbare forhold) fra helsepersonell og ble retraumatisert over lengre tid. Jeg så ingen annen utvei for å få slutt på det. 

Wow, det er jo helt utrolig. Vil du fortelle mer om det?

[Alba]

Ting gikk ikke noe greit da flere venninner bare forsvant sånn helt plutselig og jeg var helt alene. Og dette har preget meg i mange år etterpå og når jeg tenker på det så går det ikke så bra. Har prøvd flere ganger etterpå. Føler meg så alene i hele livet uten noen venner da det er helt umulig for meg å få meg nye venner. Får det bare ikke til.

[aa-k-j]

Everybody skrev (1 time siden):

Wow, det er jo helt utrolig. Vil du fortelle mer om det?

Ja litt. Fastlegen (har byttet siden) og DPS pratet seg imellom og traumet mitt ble av en eller annen grunn plutselig til at jeg hadde gjort og fortsatt ville gjøre alvorlige ting. Dette videreformidlet de til kommunen og jeg visste ingenting om opplysningene og fikk heller aldri uttale meg om de. Jeg hadde en særdeles vanskelig bosituasjon med rusmisbrukere, folk med psykoser og voldelige personer som nærmeste nabo (bodde kommunalt) og generelt mye bråk rundt meg. Jeg trengte hjelp å finne annen bolig for jeg ble ganske syk av det, men fikk støttesamtaler istedenfor selv om jeg protesterte. Jeg ble presset under samtalen flere ganger pga feil opplysninger. Det med bolig ble ikke engang nevnt. Det var vrav om å ha vedtak for å få samtaler påsto kommunen, men det viser seg at de ikke hadde lov til å kreve vedtak. De feil opplysninger ligger der og kan ikke slettes. 

Etter jeg byttet fastlege og begynte med blanke ark (uten journal fra tidligere fastlege) fikk jeg endelig rett hjelp. Gikk 22 år fra jeg hadde det verste traumet til jeg fikk rett hjelp. Måtte gå privat pga tull hos DPS. Har blitt sviktet mye opp gjennom livet og etter jeg ble voksen var det helsepersonell som har vært verst på å svikte. Men pga det gikk så mange år før jeg fikk rett hjelp er det alltid risiko for forverring. Jeg blir antagelig aldri bra. Har fått diagnosen K-PTSD pga av det og har vanskelig med å stole på helsepersonell. Jeg ble utsatt for mye press og pågikk i 2 år og forsøkte å avslutte like lenge. 

Endret 15. januar av aa-k-j

[Alba]

Jeg tenkte at det var best at jeg bare forsvant og at jeg kun var til bry i livet. Ville bare vekk fra alt.

Det gikk ikke noe bra flere av gangene og jeg måtte på sykehuset.

Livet er ikke så mye bedre nå i grunn. 

[AnonymBruker]

Alba skrev (10 minutter siden):

Jeg tenkte at det var best at jeg bare forsvant og at jeg kun var til bry i livet. Ville bare vekk fra alt.

Det gikk ikke noe bra flere av gangene og jeg måtte på sykehuset.

Livet er ikke så mye bedre nå i grunn. 

Får du hjelp nå? Hvilken diagnose har du?

Anonymkode: 60dcb...c0d

[Alba]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Får du hjelp nå? Hvilken diagnose har du?

Anonymkode: 60dcb...c0d

Får ikke mere hjelp fordi jeg ikke blir noe bedre. Har angst, depresjon pluss masse til.

[Alba]

Jeg aner egentlig ikke alle diagnosene mine jeg.

[AnonymBruker]

Alba skrev (1 time siden):

Ting gikk ikke noe greit da flere venninner bare forsvant sånn helt plutselig og jeg var helt alene. Og dette har preget meg i mange år etterpå og når jeg tenker på det så går det ikke så bra. Har prøvd flere ganger etterpå. Føler meg så alene i hele livet uten noen venner da det er helt umulig for meg å få meg nye venner. Får det bare ikke til.

Så trist. Du må ikke gi opp, det skal være mulig

Anonymkode: 7159c...84d

[Alba]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så trist. Du må ikke gi opp, det skal være mulig

Anonymkode: 7159c...84d

Takk. Jeg er ikke noe flink til sånt. Får bare ikke til livet på noen som helt måte. Jeg vet ikke hvorfor jeg. Jeg bare ødelegger og kløner til alt. Alt er ett rot.

[AnonymBruker]

Alba skrev (2 minutter siden):

Takk. Jeg er ikke noe flink til sånt. Får bare ikke til livet på noen som helt måte. Jeg vet ikke hvorfor jeg. Jeg bare ødelegger og kløner til alt. Alt er ett rot.

Føler virkelig med deg.   Håper det kan løse deg seg for deg, vær så snill å ikke gi opp det. 

Anonymkode: 7159c...84d

[FjellOgDalar]

Etter årevis med slit, ble det mer enn jeg fikset å stå i. Jeg følte ikke at noe hjalp nevneverdig. Derfor ga jeg kort og godt opp. Hva jeg tenkte i tida før husker jeg ikke helt. Antakelig noe om at  jeg var blitt gammel for tidlig, at  jeg var en gedigen belastning. Både med tanke på å ta opp en behandlingsplass andre kunne hatt mer utbytte av, samt det de rundt meg måtte holde ut med. 

[AnonymBruker]

Ødela for de jeg var glad i. Bedre jeg forsvant.

Hva som førte dit er en historie som tar timer. 

Anonymkode: 609ee...6e4

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (5 timer siden):

Etter årevis med slit, ble det mer enn jeg fikset å stå i. Jeg følte ikke at noe hjalp nevneverdig. Derfor ga jeg kort og godt opp. Hva jeg tenkte i tida før husker jeg ikke helt. Antakelig noe om at  jeg var blitt gammel for tidlig, at  jeg var en gedigen belastning. Både med tanke på å ta opp en behandlingsplass andre kunne hatt mer utbytte av, samt det de rundt meg måtte holde ut med. 

Fikk du hjelp og ble frisk?

Anonymkode: 60dcb...c0d

[FjellOgDalar]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2024 den 15.16):

Fikk du hjelp og ble frisk?

Anonymkode: 60dcb...c0d

 Ja, men det var vek så viktig at jeg begynte  å innse at det kanskje ikke var så dumt å bli bedre - også for meg selv. Ikke bare for de som er glade i meg.