Hvordan merket dere bedring av depresjon?

[AnonymBruker]

Ja- hvordan merket dere at medisinene begynte å hjelpe?

Begynte å se mening i ting? Mer lyst? Mindre utmattelse? Følelsesliv tilbake? Mindre fysiske symptomer? Lettere i hodet? 
Mer kognitiv kapasitet? Begynne å føle seg som seg selv?

Anonymkode: 34d81...a83

[Marye]

Smerten ble borte…

[AnonymBruker]

Det gikk så gradvis at jeg nesten ikke merket det før jeg plutselig innså det.

Anonymkode: 31437...2f1

[Gjest Krøll47]

Merket lettelse i tankene. Vet selv godt hva jeg mener men vanskelig å forklare. Skjedde relativt fort her. Glede og energi også. Optimisme og lyst til å gjøre ting og treffe folk. 

Nå tror jeg at det krasjer igjen snart

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (15 minutter siden):

Merket lettelse i tankene. Vet selv godt hva jeg mener men vanskelig å forklare. Skjedde relativt fort her. Glede og energi også. Optimisme og lyst til å gjøre ting og treffe folk. 

Nå tror jeg at det krasjer igjen snart

Ånei.. hva er grunnen til at man ikke holder seg bra da?

Anonymkode: 34d81...a83

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ånei.. hva er grunnen til at man ikke holder seg bra da?

Anonymkode: 34d81...a83

Det er vel ulikt. Trenger ikke skje for deg. 

[Trinity80]

Krøll47 skrev (59 minutter siden):

Merket lettelse i tankene. Vet selv godt hva jeg mener men vanskelig å forklare. Skjedde relativt fort her. Glede og energi også. Optimisme og lyst til å gjøre ting og treffe folk. 

Nå tror jeg at det krasjer igjen snart

Satte en like på det, helt til jeg leste siste setning. Men hvorfor?? Vet du hvordan du går frem nå?

[Trinity80]

Jeg merket det på at jeg smått ble bedre av angsten. Ville mer og mer ut av sengen, fikk dusjet. Spiste mat etter hvert, var interessert i livet. Sov bedre, fant smått gleden i ting igjen. Følelsesspekteret kom tilbake. Mye rart kroppen strir med under en depresjon, blir helt satt ut over ille det kan bli.

 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (51 minutter siden):

Jeg merket det på at jeg smått ble bedre av angsten. Ville mer og mer ut av sengen, fikk dusjet. Spiste mat etter hvert, var interessert i livet. Sov bedre, fant smått gleden i ting igjen. Følelsesspekteret kom tilbake. Mye rart kroppen strir med under en depresjon, blir helt satt ut over ille det kan bli.

 

Ja hvis det jeg har nå er depresjon så er det way beyond hva jeg trodde det var.

 

Anonymkode: 34d81...a83

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (3 timer siden):

Satte en like på det, helt til jeg leste siste setning. Men hvorfor?? Vet du hvordan du går frem nå?

Det vet jeg ikke. Blir eventuelt å øke ad igjen. Eller bare håpe det er en dump men er slått ut minst halve dagen igjen og følsom/irritabel,så det er noe dritt. 

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja hvis det jeg har nå er depresjon så er det way beyond hva jeg trodde det var.

 

Anonymkode: 34d81...a83

Snakk med fastlege om det er første gang du opplever. 

[AnonymBruker]

At jeg fikk tilbake lyst og energi til å gå ut av leiligheten, treffe folk og gjøre aktiviteter. 

Da jeg var alvorlig deprimert så lå jeg bare i sengen bokstavelig talt. 

Anonymkode: b459d...3a5

[Kashmir-]

Jeg husker øyeblikket hvor jeg tenkte at jeg hadde lyst til å pynte meg litt og gå i selskap da jeg fikk invitasjon. I det øyeblikket ble jeg mildt sagt overrasket, og fylt med glede. Derfra gikk det fremover, uten at det gikk smertefritt da. Men jeg ble jo helt bra fra depresjonen ca 6, 7 måneder etter det. 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (11 timer siden):

Snakk med fastlege om det er første gang du opplever. 

Det er første gang men er i systemet og får hjelp.

Men sjokkerende for meg. Om det er sånn depresjon er

Anonymkode: 34d81...a83

[AnonymBruker]

Dere som har hatt depresjon- fungerer dere dårlig? Jeg har ingen hukommelse eller kapasitet i hodet og husker ikke opp ned på dagene- klarer ikke tenke,føle planlegge osv. er helt vatt i hodet. Og ikke tilstede- helt inni meg selv. Og føler meg heller ikke som meg selv. Alt er også meningsløst osv

Anonymkode: 34d81...a83

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (9 timer siden):

Jeg husker øyeblikket hvor jeg tenkte at jeg hadde lyst til å pynte meg litt og gå i selskap da jeg fikk invitasjon. I det øyeblikket ble jeg mildt sagt overrasket, og fylt med glede. Derfra gikk det fremover, uten at det gikk smertefritt da. Men jeg ble jo helt bra fra depresjonen ca 6, 7 måneder etter det. 

Så lang tid…?

Anonymkode: 34d81...a83

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Så lang tid…?

Anonymkode: 34d81...a83

Ja. Jeg var deprimert i tre år. Jeg har lest det Kupton skriver her, og det er mulig jeg burde hatt andre medisiner. Samtidig var det litt annet i bildet også. Har ikke så lyst til å gå inn på det, men ting burde nok vært fanget opp tidligere samt at jeg selv ikke helt tok ansvar tidlig nok. Eller forsto tidlig nok kanskje. 

Endret 18. januar av Kashmir

[Trinity80]

Kashmir skrev (48 minutter siden):

Ja. Jeg var deprimert i tre år. Jeg har lest det Kupton skriver her, og det er mulig jeg burde hatt andre medisiner. Samtidig var det litt annet i bildet også. Har ikke så lyst til å gå inn på det, men ting burde nok vært fanget opp tidligere samt at jeg selv ikke helt tok ansvar tidlig nok. Eller forsto tidlig nok kanskje. 

Tror at en alvorlig depresjon også kan snike seg inn på deg ganske så bra. Jeg anser meg selv som passe oppegående, og det gikk meg helt hus forbi. Hverdagen ble såpass gradvis redusert at man tror at det er sånn det er…

Men som du sier, man bør teste ut medisiner (ulike typer, ta ansvar selv, inkludere andre). Det er vanskelig å forstå selv hvor invaliderende det kan være før man har opplevd det. Man skjønner ikke alvoret. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

Tror at en alvorlig depresjon også kan snike seg inn på deg ganske så bra. Jeg anser meg selv som passe oppegående, og det gikk meg helt hus forbi. Hverdagen ble såpass gradvis redusert at man tror at det er sånn det er…

Men som du sier, man bør teste ut medisiner (ulike typer, ta ansvar selv, inkludere andre). Det er vanskelig å forstå selv hvor invaliderende det kan være før man har opplevd det. Man skjønner ikke alvoret. 

Hvordan man ikke kan merke det er veldig rart for meg å evt forstå, når man er fullstendig invalidisert

Anonymkode: 34d81...a83

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan man ikke kan merke det er veldig rart for meg å evt forstå, når man er fullstendig invalidisert

Anonymkode: 34d81...a83

Man våkner ikke og er invalidisert en dag. Går over lang tid. Og så samtidig mister man livslyst og interesser og motivasjon. Det betyr ikke noe om man ikke kommer seg opp en dag, etter en lang stund med nedadgående spiral.

Man spiser gjerne heller ikke siden man mister matlyst, så har man på grunn av dette ikke energi  

Var det mer forståelig?