Hvordan merket dere bedring av depresjon?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (49 minutter siden):

Man våkner ikke og er invalidisert en dag. Går over lang tid. Og så samtidig mister man livslyst og interesser og motivasjon. Det betyr ikke noe om man ikke kommer seg opp en dag, etter en lang stund med nedadgående spiral.

Man spiser gjerne heller ikke siden man mister matlyst, så har man på grunn av dette ikke energi  

Var det mer forståelig?

Ja men jeg opplever det ikke helt likt. 
Vært ganske tydelig for meg med sviktende funksjon

Anonymkode: 34d81...a83

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Tror at en alvorlig depresjon også kan snike seg inn på deg ganske så bra. Jeg anser meg selv som passe oppegående, og det gikk meg helt hus forbi. Hverdagen ble såpass gradvis redusert at man tror at det er sånn det er…

Men som du sier, man bør teste ut medisiner (ulike typer, ta ansvar selv, inkludere andre). Det er vanskelig å forstå selv hvor invaliderende det kan være før man har opplevd det. Man skjønner ikke alvoret. 

Ja, det er sant. Det hadde vært ganske heavy påkjenninger, og jeg var jo ikke helt meg selv. Men så tenker en jo at dette "går over", og det gjorde det ikke! Det smalt til slutt det. Vi kan ignorere ganske lenge. Men jeg har nok lært. Tror ikke jeg vil bli deprimert  igjen, men samtidig vet jeg jo at det aldri kan utelukkes helt. Det jeg har lært er iallefall å si nei når jeg kjenner at toleransen reduseres. 

[Trinity80]

Kashmir skrev (40 minutter siden):

Ja, det er sant. Det hadde vært ganske heavy påkjenninger, og jeg var jo ikke helt meg selv. Men så tenker en jo at dette "går over", og det gjorde det ikke! Det smalt til slutt det. Vi kan ignorere ganske lenge. Men jeg har nok lært. Tror ikke jeg vil bli deprimert  igjen, men samtidig vet jeg jo at det aldri kan utelukkes helt. Det jeg har lært er iallefall å si nei når jeg kjenner at toleransen reduseres. 

Yes, kjenner igjen den ‘det går over’. I det minste så vet vi hva vi skal gjøre om vi havner i samme situasjon igjen. Man trenger ikke finne opp hjulet to ganger😅 Og så nekter jeg å akseptere å ha det så dårlig igjen. 

[AnonymBruker]

Merket dere at ting fikk mening igjen ved hjelp av medisin? Og andre ting?

Anonymkode: 34d81...a83

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Merket dere at ting fikk mening igjen ved hjelp av medisin? Og andre ting?

Anonymkode: 34d81...a83

Ja så absolutt, men er ikke kun medisinering. Det er hoveddelen av behandlingen ved alvorlig depresjon, men om man ikke sørger for varige endringer i livet er man utsatt for det igjen mener jeg. 

Endret 18. januar av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (22 minutter siden):

Ja så absolutt, men er ikke kun medisinering. Det er hoveddelen av behandlingen ved alvorlig depresjon, men om man ikke sørger for varige endringer i livet er man utsatt for det igjen mener jeg. 

Men den delen med endringer må man ta etterhvert/ såpass dypt inni tilstanden er man jo helt invalidisert. 

Anonymkode: 34d81...a83

[AnonymBruker]

Merket dere at dere hadde ekstremt dårlig kognitiv funksjon? Og kapasitet?

Anonymkode: 34d81...a83

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (21 timer siden):

Jeg merket det på at jeg smått ble bedre av angsten. Ville mer og mer ut av sengen, fikk dusjet. Spiste mat etter hvert, var interessert i livet. Sov bedre, fant smått gleden i ting igjen. Følelsesspekteret kom tilbake. Mye rart kroppen strir med under en depresjon, blir helt satt ut over ille det kan bli.

 

Tok det lang tid?

Betryggende å høre at angst og følelsesspekteret ble bedre. Håper det skjer hos meg og.

Nå føles alt kaotisk i hodet, tett og fullt - ikke noe kapasitet til å tenke huske eller føle😩

Anonymkode: 34d81...a83

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (3 timer siden):

Yes, kjenner igjen den ‘det går over’. I det minste så vet vi hva vi skal gjøre om vi havner i samme situasjon igjen. Man trenger ikke finne opp hjulet to ganger😅 Og så nekter jeg å akseptere å ha det så dårlig igjen. 

Hva skal man gjøre om man havner i lignende situasjon igjen? 

For min del har medisinering kanskje fungert, men samtaler med psykolog har betydd nada, bortsett fra tilleggsbelastniger psykologen har fikset 👍👍

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tok det lang tid?

Betryggende å høre at angst og følelsesspekteret ble bedre. Håper det skjer hos meg og.

Nå føles alt kaotisk i hodet, tett og fullt - ikke noe kapasitet til å tenke huske eller føle😩

Anonymkode: 34d81...a83

Tok noen måneder ja, med medisiner. Men tok uker å kjenne bedring. 

[Trinity80]

Krøll47 skrev (14 minutter siden):

Hva skal man gjøre om man havner i lignende situasjon igjen? 

For min del har medisinering kanskje fungert, men samtaler med psykolog har betydd nada, bortsett fra tilleggsbelastniger psykologen har fikset 👍👍

For det første så vet jeg at om man får psykose-symptomer igjen av søvnmangel så er det bare å ringe legevakten - psykiatrisk. 

Om jeg merker at depresjonen er tilbake, så involverer jeg fastlege og får kommet meg på DPS. Veien er kortere når jeg allerede er i systemet. DPS her har også døgnbemanning.

Så er det å holde seg i aktivitet og å tvinge seg på ting (med måte så man ikke blir overveldet) for ting er stort sett veldig hyggelig når man først har kommet i gang. Og så må man ta vare på seg selv på alle måter. 

På DPS har jeg lært en hel del om meg selv og mine mønstre, tanker og tilværelse som gjør meg bedre rustet. Så om jeg trenger hjelp igjen så vet jeg hvor den finnes. Det noe betryggende i det. Avslutter faktisk behandling om 14 dager. Med skrekkblandet fryd.

Jeg har tilrettelagt livet etter min psykiske helse nå, og det anbefaler jeg så sterkt!

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (21 timer siden):

For det første så vet jeg at om man får psykose-symptomer igjen av søvnmangel så er det bare å ringe legevakten - psykiatrisk. 

Om jeg merker at depresjonen er tilbake, så involverer jeg fastlege og får kommet meg på DPS. Veien er kortere når jeg allerede er i systemet. DPS her har også døgnbemanning.

Så er det å holde seg i aktivitet og å tvinge seg på ting (med måte så man ikke blir overveldet) for ting er stort sett veldig hyggelig når man først har kommet i gang. Og så må man ta vare på seg selv på alle måter. 

På DPS har jeg lært en hel del om meg selv og mine mønstre, tanker og tilværelse som gjør meg bedre rustet. Så om jeg trenger hjelp igjen så vet jeg hvor den finnes. Det noe betryggende i det. Avslutter faktisk behandling om 14 dager. Med skrekkblandet fryd.

Jeg har tilrettelagt livet etter min psykiske helse nå, og det anbefaler jeg så sterkt!

Takk for gode råd. 

Hvorfor/hva er det du konkret skal avslutte om 14 dager? 

[Trinity80]

Krøll47 skrev (4 timer siden):

Takk for gode råd. 

Hvorfor/hva er det du konkret skal avslutte om 14 dager? 

Krysser fingrene for deg!

Jeg har gått på DPS en dag i uken siden i sommer. Avslutter behandling, men ikke på en dramatisk måte. Det var planlagt å se om det fremdeles er stabilt hos meg ila januar, og det har det så absolutt.

Jeg har blitt mye bedre siden oppstart, og nå har jeg funnet hva min baseline er. Klarer fint å leve med det når jeg har modifiserer livet mitt litt. Om jeg skulle bli dårlig igjen så vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre☺️ Livet er ikke dans på roser, men viktig å ha det best mulig.

Det er i tillegg høyt trykk i helsevesenet generelt, lufte tanker og idéer kan jeg gjøre privat isteden for å oppta et team på psykiatrisk😉 Jeg er såpass bra nå. 

[erik123]

Jeg er litt bedre, etter å ha slitt i over 30 år. Det er ikke mye bedre, men tar en dag av gangen..Slipper ikke taket helt. 

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Krysser fingrene for deg!

Jeg har gått på DPS en dag i uken siden i sommer. Avslutter behandling, men ikke på en dramatisk måte. Det var planlagt å se om det fremdeles er stabilt hos meg ila januar, og det har det så absolutt.

Jeg har blitt mye bedre siden oppstart, og nå har jeg funnet hva min baseline er. Klarer fint å leve med det når jeg har modifiserer livet mitt litt. Om jeg skulle bli dårlig igjen så vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre☺️ Livet er ikke dans på roser, men viktig å ha det best mulig.

Det er i tillegg høyt trykk i helsevesenet generelt, lufte tanker og idéer kan jeg gjøre privat isteden for å oppta et team på psykiatrisk😉 Jeg er såpass bra nå. 

Takk takk. Samme behandlingstid som jg du da, bortsett fra at jeg faktisk avsluttet på en dramatisk måte i desember 😆🤯(Men fordi jeg går på et kurs stemmer ikke det helt allikevel heller. Har ikke hatt samtale siden da, men behandler står fortsatt oppført som behandler. Tror det må være sånn for at jeg skal kunne ta imot annet tilbud i interiøret av dps🤷‍♀️ Altså egentlig tror jeg de lyver, men ser ikke helt hva som skal være grunnen.) Takk takk. Hadde noen dårlige dager bak meg nå, men det Kupton skrev i en tråd om veien/skritt ut av depresjon og det faktum at i dag har vært en super dag gir håp om at jeg bare går gjennom en vanlig prosess. Ikke alt trenger være sykt og ledd i bipolar. 

Så bra du føler deg stabil og klar til å takle hverdagen alene. Håper ikke du følte deg presset til det, selv om tankene dine om lite kapasitet i helsevesenet helt sikkert stemmer. Gruer du deg til å avslutte da? Er det sånn at du forsvinner helt ut av systemet eller er det mulig med en overgang der du kan ta kontakt?

[Trinity80]

Krøll47 skrev (50 minutter siden):

Takk takk. Samme behandlingstid som jg du da, bortsett fra at jeg faktisk avsluttet på en dramatisk måte i desember 😆🤯(Men fordi jeg går på et kurs stemmer ikke det helt allikevel heller. Har ikke hatt samtale siden da, men behandler står fortsatt oppført som behandler. Tror det må være sånn for at jeg skal kunne ta imot annet tilbud i interiøret av dps🤷‍♀️ Altså egentlig tror jeg de lyver, men ser ikke helt hva som skal være grunnen.) Takk takk. Hadde noen dårlige dager bak meg nå, men det Kupton skrev i en tråd om veien/skritt ut av depresjon og det faktum at i dag har vært en super dag gir håp om at jeg bare går gjennom en vanlig prosess. Ikke alt trenger være sykt og ledd i bipolar. 

Så bra du føler deg stabil og klar til å takle hverdagen alene. Håper ikke du følte deg presset til det, selv om tankene dine om lite kapasitet i helsevesenet helt sikkert stemmer. Gruer du deg til å avslutte da? Er det sånn at du forsvinner helt ut av systemet eller er det mulig med en overgang der du kan ta kontakt?

Du vet uansett hvordan du skal ha det for å klare deg best mulig. Best mulig betyr ikke lik som alle andre, for det vet man ikke hva er. Men du vet kanskje når du har det bra eller ikke selv.

Jeg har da ‘bare’ panikk lidelse/ angst, og den har jeg med meg videre. Klarer å takle det mye bedre enn før behandling, og mens jeg var skikkelig deprimert.

Føler meg absolutt ikke presset til å avslutte DPS, det er litt enten så er man inne eller ute. Ikke noe mellomstasjon jeg skal på nå. Men kan så mye mer som jeg kan bruke i fremtiden.

Som de på DPS sa: man får alltid en relasjon til mennesker. Jeg tror det kommer til å bli trist å avslutte, men mest fordi jeg har fått så mye hjelp og støtte.

Ønsker du ikke å gjenoppta noe i interiøret forresten?

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (9 minutter siden):

Du vet uansett hvordan du skal ha det for å klare deg best mulig. Best mulig betyr ikke lik som alle andre, for det vet man ikke hva er. Men du vet kanskje når du har det bra eller ikke selv.

Jeg har da ‘bare’ panikk lidelse/ angst, og den har jeg med meg videre. Klarer å takle det mye bedre enn før behandling, og mens jeg var skikkelig deprimert.

Føler meg absolutt ikke presset til å avslutte DPS, det er litt enten så er man inne eller ute. Ikke noe mellomstasjon jeg skal på nå. Men kan så mye mer som jeg kan bruke i fremtiden.

Som de på DPS sa: man får alltid en relasjon til mennesker. Jeg tror det kommer til å bli trist å avslutte, men mest fordi jeg har fått så mye hjelp og støtte.

Ønsker du ikke å gjenoppta noe i interiøret forresten?

Du høres sikker ut i at dette er riktig Det er sikkert ikke bare bare med angst/panikk lidelse. Har aldri hatt panikkangst og frister ikke heller. 

Siste setning gir ikke helt mening for meg. Er det kode for et eller annet? Jeg kikket rundt meg på innredningen her og begynte tenke på om jeg har skrevet noe om interiør. Det er heller tvilsomt 😁 please clarify 

Endret 19. januar av Krøll47

[Gjest Krøll47]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Du høres sikker ut i at dette er riktig Det er sikkert ikke bare bare med angst/panikk lidelse. Har aldri hatt panikkangst og frister ikke heller. 

Siste setning gir ikke helt mening for meg. Er det kode for et eller annet? Jeg kikket rundt meg på innredningen her og begynte tenke på om jeg har skrevet noe om interiør. Det er heller tvilsomt 😁 please clarify 

Haha. Nå ser jeg feilen. Skulle stå "i regi av" dps. Den triste innredningen skal jeg ikke uttale meg om. 

[Trinity80]

Krøll47 skrev (1 time siden):

Takk takk. Samme behandlingstid som jg du da, bortsett fra at jeg faktisk avsluttet på en dramatisk måte i desember 😆🤯(Men fordi jeg går på et kurs stemmer ikke det helt allikevel heller. Har ikke hatt samtale siden da, men behandler står fortsatt oppført som behandler. Tror det må være sånn for at jeg skal kunne ta imot annet tilbud i interiøret av dps🤷‍♀️ Altså egentlig tror jeg de lyver, men ser ikke helt hva som skal være grunnen.) Takk takk. Hadde noen dårlige dager bak meg nå, men det Kupton skrev i en tråd om veien/skritt ut av depresjon og det faktum at i dag har vært en super dag gir håp om at jeg bare går gjennom en vanlig prosess. Ikke alt trenger være sykt og ledd i bipolar. 

Prøvde bare å følge opp det du skrev, men mulig det ble feil😅😅

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Prøvde bare å følge opp det du skrev, men mulig det ble feil😅😅

En naturlig følgefeil 😆

Nei. Har ikke tenkt å ta opp igjen samtaleterapien. Det er for risikabelt. Jeg har fortsatt 2,5 måneder med undersøkelser foran meg pga melding til bv. Er fortsatt absolutt ikke bekymret for utfall da jeg klarer meg helt utmerket på det området, men det er stress og unødvendig. Det er ikke aksept for foreldre som sliter psykisk og det vil alltid bli brukt mot en hva som står i journal om man deler mørke tanker.