Depresjon og det å tvinge seg til å gjøre ting

[AnonymBruker]

Jeg er på vei inn i en depresjon og hadde time med behandler i dag der hun sa at jeg måtte rett og slett bare tvinge meg til å gjøre ting og at der var ingen vei utenom hvis ikke ville jeg nok havne i en dyp depresjon ganske så snart. Og jeg ser jo poenget og det stemmer jo det hun sier, men jeg sliter stort med å bare ta det første steget å gjøre det. Jeg må tvinge meg selv til å gjøre alt, alt fra å pusse tenner, dusje, gre håret, lage middag, dra på jobb, gjøre husarbeid og til og med ting jeg i utgangspunktet hadde hatt lyst til og gledet meg til friske perioder som å møte familie og bekjente, se serier på netflix og drive med hobbyer (fotografering og diamond painiting). 

Noen med erfaring med samme problemstillingen eller som bare har noen gode råd til å klare å tvinge seg til å få ting gjort?

Anonymkode: d8182...835

[AnonymBruker]

Jeg er også deprimert og har fått noenlunde samme råd av behandler. Egentlig vil jeg bare ligge stille i et mørkt rom, men jeg tvinger meg til å gjøre noen av tingene jeg likte/pleide å gjøre før (feks trening).

Anonymkode: 62680...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er også deprimert og har fått noenlunde samme råd av behandler. Egentlig vil jeg bare ligge stille i et mørkt rom, men jeg tvinger meg til å gjøre noen av tingene jeg likte/pleide å gjøre før (feks trening).

Anonymkode: 62680...2d7

Leit å høre. Er slitsomt dette. Jeg kunne også helst bare ønske jeg kunne ligge helt stille i senga hele dagen, men jeg sitter stort sett med lyset på og surrer rundt på pcen da. Men utover det får jeg aldri gjort noe fornuftig. Du skriver at du tvinger deg til å gjøre ting du likte og pleide gjøre før, men hva med andre ting som man ikke liker å gjøre men som må bli gjort som husarbeid, å ta vare på seg selv og slikt tvinger du deg til å gjøre disse tingene også eller bare lar du det være så lenge og fokuserer heller på ting du liker?

Anonymkode: d8182...835

[Glitter]

Blir alltid verre dersom jeg lar ting skure og gå som å bare ligge i sengen, slutte å gå tur/trene, ikke lage meg mat. Det hjelper ikke å tenke at man bare ikke klarer. For man må. Jeg har mange ganger blitt innlagt med depresjon og det å få hjelp til å få kroppen i gang igjen har vært starten på bedring. 

Det hjelper å slutte å vurdere om man skal gjøre x og y. Bestem at klokken da og da så skal det og det gjøres. 

[Trinity80]

Det kommer til ett stykke med denne tilstanden hvor man bør medisineres. Over lengre periode så er det ikke forsvarlig at å pusse tenner og å spise skal være ett skikkelig ork.

Om man klarer det, og blir bedre etter en periode med motivasjonstiltak - fint - hvis ikke så havner man bare dypere ned. Ta dette opp med behandler!

[AnonymBruker]

Glitter skrev (30 minutter siden):

Blir alltid verre dersom jeg lar ting skure og gå som å bare ligge i sengen, slutte å gå tur/trene, ikke lage meg mat. Det hjelper ikke å tenke at man bare ikke klarer. For man må. Jeg har mange ganger blitt innlagt med depresjon og det å få hjelp til å få kroppen i gang igjen har vært starten på bedring. 

Det hjelper å slutte å vurdere om man skal gjøre x og y. Bestem at klokken da og da så skal det og det gjøres. 

Ja, det å bare gi etter og "gi opp alt" vil nok gjøre de aller fleste verre tror jeg.  Men hvordan finner man balansen mellom å gjøre akkurat passe og å gjøre for mye? Det synes jeg er vanskelig.

Anonymkode: d8182...835

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (21 minutter siden):

Det kommer til ett stykke med denne tilstanden hvor man bør medisineres. Over lengre periode så er det ikke forsvarlig at å pusse tenner og å spise skal være ett skikkelig ork.

Om man klarer det, og blir bedre etter en periode med motivasjonstiltak - fint - hvis ikke så havner man bare dypere ned. Ta dette opp med behandler!

Det er vel ett poeng i det du sier. Men hvor lang tid skal man gi det ett forsøk å bli bedre uten medisiner før man gjør en vurdering på at man burde forsøke medisiner i tillegg?

Anonymkode: d8182...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, det å bare gi etter og "gi opp alt" vil nok gjøre de aller fleste verre tror jeg.  Men hvordan finner man balansen mellom å gjøre akkurat passe og å gjøre for mye? Det synes jeg er vanskelig.

Anonymkode: d8182...835

Vet ikke om du har det sånn, jeg opplever at hjernen og systemet mitt er i stort stress og «reagerer» på alt. Og blir verre. Så ikke så lett å aktivere seg ut av det

Anonymkode: 8f80e...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet ikke om du har det sånn, jeg opplever at hjernen og systemet mitt er i stort stress og «reagerer» på alt. Og blir verre. Så ikke så lett å aktivere seg ut av det

Anonymkode: 8f80e...aca

Åja. Jeg har de tikke sånn. Hvordan opplever du det da? Hvilken reaksjon får du liksom?

Anonymkode: d8182...835

[Gjest Krøll47]

Er enig i at å holde på rutiner og tvinge seg over terskelen for visse ting er en god ting, men man må først være et sted der det er mulig. Alle gir jo dette rådet, om fagfolk eller ikke, men hvis man ikke ser noen mening eller har energi til å stå opp av senga, så gir det seriøst ingen mening noen ting som helst... Medisiner hjelper kanskje på vei til du er et sted du faktisk kan bruke dette rådet til noe?

Jeg svinger mye nå og har den siste uka byttet mellom gira og følelsen av plutselig akutt depresjon på nivået hvor jeg bare vil ligge i senga.hele dagen og gå inn i tankene. I dag derimot, eller heller i natt hadde jeg ikke tid til å sove fordi jeg leste en bra bok (å lese i det hele tatt.   Omg) og i dag på trening følte jeg meg virkelig fit og bra. Det er to helt forskjellige utgangspunkt for å drive med sunne aktiviteter! 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Er enig i at å holde på rutiner og tvinge seg over terskelen for visse ting er en god ting, men man må først være et sted der det er mulig. Alle gir jo dette rådet, om fagfolk eller ikke, men hvis man ikke ser noen mening eller har energi til å stå opp av senga, så gir det seriøst ingen mening noen ting som helst... Medisiner hjelper kanskje på vei til du er et sted du faktisk kan bruke dette rådet til noe?

Jeg svinger mye nå og har den siste uka byttet mellom gira og følelsen av plutselig akutt depresjon på nivået hvor jeg bare vil ligge i senga.hele dagen og gå inn i tankene. I dag derimot, eller heller i natt hadde jeg ikke tid til å sove fordi jeg leste en bra bok (å lese i det hele tatt.   Omg) og i dag på trening følte jeg meg virkelig fit og bra. Det er to helt forskjellige utgangspunkt for å drive med sunne aktiviteter! 

Man mister jo mye rutiner om man bare blir i sengen hele dagen da? Jeg har litt lyst til å forsøke alt det jeg kan for å bli bedre uten medisiner først egentlig. Jeg må bare klare å komme i gang og faktisk komme inn i rutiner, gjøre husarbeid og ta vare på meg selv igjen så har jeg tro på at det vil kunne hjelpe og at jeg vil kunne bli bedre etter hvert.

Har du en blandet episode siden det svinger så voldsomt? 

Anonymkode: d8182...835

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Man mister jo mye rutiner om man bare blir i sengen hele dagen da? Jeg har litt lyst til å forsøke alt det jeg kan for å bli bedre uten medisiner først egentlig. Jeg må bare klare å komme i gang og faktisk komme inn i rutiner, gjøre husarbeid og ta vare på meg selv igjen så har jeg tro på at det vil kunne hjelpe og at jeg vil kunne bli bedre etter hvert.

Har du en blandet episode siden det svinger så voldsomt? 

Anonymkode: d8182...835

Ja. Man gjør det, så unngå det den som kan. Men noen ganger er det slik at ingenting gir mening og da blir det sånn. Da det var sånn sto jeg noen ganger opp for å sette meg i stua, liksom stå opp, men det ble bare til at jeg satt rett opp og ned og stirret rett ut i luften. Ga ikke mening å sette på musikk, skru på TV. Ingenting sa meg noe... 

Tenker at hvis du klarer å holde en god døgnrytme og gjøre husarbeid, så gjør det. Kjempe bra Er du nådd så langt så er kanskje neste steg det å gjøre noe du må presse deg litt til? Noe som ellers har vært lystbetont: møte folk, andre hobbyer osv. Det høres jo lovende ut at du tenker konstruktivt. 

Jeg tror ikke det er en blandet episode. I det minste ikke slik jeg mener å ha opplevd dem før. Ved andre blandede episoder (når jeg har tenkt tilbake på dem som det), så har jeg ikke hatt det så klart oppdelt som nå. Det har gjerne vært en veldig irritabel og utålmodig versjon av meg selv, energisk med ikke med lite søvnbehov eller glede. Kanskje ubekymret og til dels lattermild, men på en barnslig mer hensynsløs måte. Energisk på en ikke veldig heldig måte. Ofte selvdestruktiv og "forvirret" rundt en del ting. Nå er det mer sånn at jeg enten er glad og tilfreds, og ganske selvsikker... eller jeg bare ligger i senga og er fysisk utmattet og aner ikke hvor positiviteten fra dagen før f.eks. kom fra. Velger å se det som at litt av depresjonen henger igjen og at de positive dagene er slik det skal være i normaltilstand.

Endret 19. januar av Krøll47