Ensomhetsfølelse

[AnonymBruker]

Hei. 

Takk for alle svar i tråden! Det er først nå jeg fikk kraft til å svare. 

Først: tror det er en blanding av real sorg etter triste endringer innad familien de siste 3 årene. Vi har alltid vært en sammensveiset familie inntil skillsmisse og konflikter har preget oss. Tror alle har kjent på ensomhet og sorg ifm dette. Vi har blitt splittet og må dele oss for å være sammen. Forstår at jeg ikke er den eneste som opplever dette, men det er alikevel en sorg i meg. 

Jeg fikk en depresjon i sommer som ikke har blitt ferdig, og den kommer i bølger. Sikkert uavhengig av denne familiesituasjon. Jeg har derfor isolert meg og ikke hatt de kreftene til å være så sosial som jeg burde. Dette har selvfølgelig vært uheldig. 

Det er likevel min mor jeg har savnet mest, men hun lider nok sin egen sorg og har selv blitt mer innesluttet. 

Men i går, så ringte hun meg faktisk, hun ville ha meg med ut for å spise (tankeleser?). Det endte opp med at jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det , eller rettere sagt så merker hun det og jeg tok til tårene. Hun spurte om jeg ville at hun skulle sove over hos meg. Det takket jeg ja til. Det var så godt å ha henne her igjen. Vi satt og snakket om alt mulig, men jeg klaget ikke over noe, bare sa at jeg var nedtrykt men satte veldig pris på å ha henne her. 

Det varmet mitt hjerte. Vi ble enige om å begynne å ringe hverandre mer, og hun ville ha meg til å begynne å strikke.Hunnsyns sikkert at jeg trenger en hobby. Så i dag har jeg kjøpt strikketøy♥️

 

 

Anonymkode: 21261...a2e

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei. 

Takk for alle svar i tråden! Det er først nå jeg fikk kraft til å svare. 

Først: tror det er en blanding av real sorg etter triste endringer innad familien de siste 3 årene. Vi har alltid vært en sammensveiset familie inntil skillsmisse og konflikter har preget oss. Tror alle har kjent på ensomhet og sorg ifm dette. Vi har blitt splittet og må dele oss for å være sammen. Forstår at jeg ikke er den eneste som opplever dette, men det er alikevel en sorg i meg. 

Jeg fikk en depresjon i sommer som ikke har blitt ferdig, og den kommer i bølger. Sikkert uavhengig av denne familiesituasjon. Jeg har derfor isolert meg og ikke hatt de kreftene til å være så sosial som jeg burde. Dette har selvfølgelig vært uheldig. 

Det er likevel min mor jeg har savnet mest, men hun lider nok sin egen sorg og har selv blitt mer innesluttet. 

Men i går, så ringte hun meg faktisk, hun ville ha meg med ut for å spise (tankeleser?). Det endte opp med at jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det , eller rettere sagt så merker hun det og jeg tok til tårene. Hun spurte om jeg ville at hun skulle sove over hos meg. Det takket jeg ja til. Det var så godt å ha henne her igjen. Vi satt og snakket om alt mulig, men jeg klaget ikke over noe, bare sa at jeg var nedtrykt men satte veldig pris på å ha henne her. 

Det varmet mitt hjerte. Vi ble enige om å begynne å ringe hverandre mer, og hun ville ha meg til å begynne å strikke.Hunnsyns sikkert at jeg trenger en hobby. Så i dag har jeg kjøpt strikketøy♥️

 

 

Anonymkode: 21261...a2e

Så fint å høre. Veldig viktig å anerkjenne de man har rundt seg og at man faktisk trenger dem. Kan det hende at ensomhetsfølelsen noen ganger kommer av mistet connection? Samhørighet, eller å ha en flokk. Bare en tanke.

Hold kontakten ved like, og så håper jeg du blir bedre av depresjonen snart. Det er ikke noe godt! Krysser fingrene for bedre tider og fornyet energi mot våren🤞🤞

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (36 minutter siden):

Så fint å høre. Veldig viktig å anerkjenne de man har rundt seg og at man faktisk trenger dem. Kan det hende at ensomhetsfølelsen noen ganger kommer av mistet connection? Samhørighet, eller å ha en flokk. Bare en tanke.

Hold kontakten ved like, og så håper jeg du blir bedre av depresjonen snart. Det er ikke noe godt! Krysser fingrene for bedre tider og fornyet energi mot våren🤞🤞

Ja, jeg tror du har helt rett i det.  

Tusen takk 😊

Anonymkode: 21261...a2e