På hvilken måte hjelper samtaleterapi deg?

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på hvordan hjelpen jeg får hjelper. Er alltid tristere etter timene. Samtidig kjenner jeg at hjelpen gjør godt og jeg kunne/ville ikke vært den foruten. 

Anonymkode: 6793e...8bf

[AnonymBruker]

Det er bortkastet tid. Derfor ble det også slutt på det.

Anonymkode: ec0a4...019

[Everybody]

Nei er jo greit å snakke med en person man kan ta opp alt med og som har taushetsplikt. Men hvis man ikke har noe spesielt å snakke om så er det lite vits. Det er mest medisiner som har hjulpet meg men det er greit å snakke også noen ganger. Blir bare 1 gang i måneden for meg nå.

[aa-k-j]

Jeg har slitt med ubehandlede traumer i 22 år før jeg endelig fikk rett hjelp. Hjalp først og fremst å bli trodd. Samtaleterapi har hjulpet meg med å kunne legge mye av det bak meg. Der jeg var oppvokst var jeg utsatt for mye traumatiske ting og turde ikke gå ut av huset til foreldrene mine på da jeg var på besøk (bor et annet sted enn de) mens nå går jeg på butikker og hjelper de med handling og tør å gå turer alene for første gang på 22 år. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (32 minutter siden):

Nei er jo greit å snakke med en person man kan ta opp alt med og som har taushetsplikt. Men hvis man ikke har noe spesielt å snakke om så er det lite vits. Det er mest medisiner som har hjulpet meg men det er greit å snakke også noen ganger. Blir bare 1 gang i måneden for meg nå.

Skal dere avslutte terapien snart iom at du går så sjelden?

Anonymkode: 6793e...8bf

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal dere avslutte terapien snart iom at du går så sjelden?

Anonymkode: 6793e...8bf

Nei ikke enda. Er greit å ha litt kontakt med de.

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (24 minutter siden):

Jeg har slitt med ubehandlede traumer i 22 år før jeg endelig fikk rett hjelp. Hjalp først og fremst å bli trodd. Samtaleterapi har hjulpet meg med å kunne legge mye av det bak meg. Der jeg var oppvokst var jeg utsatt for mye traumatiske ting og turde ikke gå ut av huset til foreldrene mine på da jeg var på besøk (bor et annet sted enn de) mens nå går jeg på butikker og hjelper de med handling og tør å gå turer alene for første gang på 22 år. 

Jeg var som deg å klarte heller ikke gå ut alene, gå på butiken alene osv, men i mitt tilfelle så handlet det mye om at jeg alltid hadde hatt en kjæreste som var med meg så jeg trengte rett og slett aldri å gå alene heller siden jeg alltid hadde noen. Men da jeg først tok første steget og eksponerte meg så ble det bra. 

Anonymkode: 85445...214