Jeg føler jeg har nok med meg selv og mine egne utfordringer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har jobbet som avlaster i hjem for en med Als, regner med det samme må gjelde for en med ms, vi var der fra 07 til 21 hver dag. Kunne da godt sitte på eget rom å bli tilkalt ved behov, eller sitte å skravle med bruker.

Dette må da gå ann hos dere også? Kanskje tungt å ha noen hjemme i mange timer, men da har du mulighet til å være ute og slipper alt daglig stell.

Anonymkode: 68dbd...ddd

Takk for svar. Vet ikke om det er slike muligheter her i kommunen, men kan ha det i bakhodet 🙂

Anonymkode: ea1f9...ca0

[AnonymBruker]

Vet jeg liksom går tilbake på mine egne ord fra i natt. I går orket jeg ikke mer, men i dag føler jeg at det vil gå litt til. 

Anonymkode: ea1f9...ca0

[FjellOgDalar]

Det er vveldig forståelig at sette sliter på deg i lengden. Kunne det vært en mulighet å søke om BPA, som kan ta på seg en del omsorgsoppgaver? Da trenger han ikke flytte, og du får tid til å ta bedre vare på deg selv.  Fastlegen min sa en gang til meg at «pårørende skal ikke slite seg ut i en omsorgsrolle. De skal man gjøre hyggelige ting sammen med.» 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (33 minutter siden):

Det er vveldig forståelig at sette sliter på deg i lengden. Kunne det vært en mulighet å søke om BPA, som kan ta på seg en del omsorgsoppgaver? Da trenger han ikke flytte, og du får tid til å ta bedre vare på deg selv.  Fastlegen min sa en gang til meg at «pårørende skal ikke slite seg ut i en omsorgsrolle. De skal man gjøre hyggelige ting sammen med.» 

Ja, han har faktisk fått vite at han kan søke BPA, men han vil ikke.. Ikke vil han ha støttekontakt heller, selv om han kan få det også.

Som han har sagt til meg (i en irritert tone når jeg har minnet han om at han kan få dette): - La nå JEG få avgjøre når det er på tide med mer hjelp! Og jeg vet han tenker sånn/vil si det sånn om jeg ymter innpå om avlastning også..

Og så er jeg så forferdelig redd for å såre han, så jeg biter heller tenna sammen så godt det lar seg gjøre. Men noen ganger oppleves det for tungt for meg, sånn som i går kveld og natt. Det er såpass at jeg tenker at det er "han -  eller meg". Jeg er liksom ofte innstilt på og villig til å utslette meg selv (og til og med gå i døden), for at han skal ha det best mulig. Men vet jo at om jeg dør så må han jo på institusjon uansett. Men det er følelsene og tankene mine som sier meg dette. 

Anonymkode: ea1f9...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, han har faktisk fått vite at han kan søke BPA, men han vil ikke.. Ikke vil han ha støttekontakt heller, selv om han kan få det også.

Som han har sagt til meg (i en irritert tone når jeg har minnet han om at han kan få dette): - La nå JEG få avgjøre når det er på tide med mer hjelp! Og jeg vet han tenker sånn/vil si det sånn om jeg ymter innpå om avlastning også..

Og så er jeg så forferdelig redd for å såre han, så jeg biter heller tenna sammen så godt det lar seg gjøre. Men noen ganger oppleves det for tungt for meg, sånn som i går kveld og natt. Det er såpass at jeg tenker at det er "han -  eller meg". Jeg er liksom ofte innstilt på og villig til å utslette meg selv (og til og med gå i døden), for at han skal ha det best mulig. Men vet jo at om jeg dør så må han jo på institusjon uansett. Men det er følelsene og tankene mine som sier meg dette. 

Anonymkode: ea1f9...ca0

-fordi jeg er konfliktsky.

Anonymkode: ea1f9...ca0

[AnonymBruker]

Nei, jeg er nok ikke så konfliktsky som jeg tror jeg er noen ganger. Jeg skal klare å "ta praten" med ham. Jeg ser jeg har framstilt meg litt stakkarslig i tråden her. Det er bare det at jeg mange ganger blir litt i tvil på meg selv for alt mulig, og ikke helt vet hva som er riktig versjon av meg. Høres sikkert rart ut, men det er nå sånn det er. Men jeg er både en svak (og stakkarslig) og en sterk person i én, og det veksler veldig på "hvem" som har overtaket. 

Fint å bruke denne tråden til å få ut noen tanker

Anonymkode: ea1f9...ca0

[Emoji]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, jeg er nok ikke så konfliktsky som jeg tror jeg er noen ganger. Jeg skal klare å "ta praten" med ham. Jeg ser jeg har framstilt meg litt stakkarslig i tråden her. Det er bare det at jeg mange ganger blir litt i tvil på meg selv for alt mulig, og ikke helt vet hva som er riktig versjon av meg. Høres sikkert rart ut, men det er nå sånn det er. Men jeg er både en svak (og stakkarslig) og en sterk person i én, og det veksler veldig på "hvem" som har overtaket. 

Fint å bruke denne tråden til å få ut noen tanker

Anonymkode: ea1f9...ca0

Jeg opplever deg ikke som stakkarslig. Tvert om ❤️

Jeg tror det er på tide at du begynner å tenke på deg selv. Det gagner ingen av dere at du sliter deg ut og blir syk fordi han ikke vil ta i mot andres hjelp. Hvis dere skal klare å fungere sammen må det tas hensyn til begge, og ikke bare han. 

Jeg tror det er på tide at du tar denne praten med han ❤️

[AnonymBruker]

Emoji skrev (8 minutter siden):

Jeg opplever deg ikke som stakkarslig. Tvert om ❤️

Jeg tror det er på tide at du begynner å tenke på deg selv. Det gagner ingen av dere at du sliter deg ut og blir syk fordi han ikke vil ta i mot andres hjelp. Hvis dere skal klare å fungere sammen må det tas hensyn til begge, og ikke bare han. 

Jeg tror det er på tide at du tar denne praten med han ❤️

Tusen takk for svar fra deg også ❤️ Ja, jeg skal "kvinne" meg opp til å ta praten. Det trengs jo. 

Anonymkode: ea1f9...ca0