Blir i dårlig humør med en gang min mor kommer

[Glitter]

Jeg har et problem og det er at jeg blir tung til sinns av min mor. Hun tror jeg er deprimert, men tungsinnet forsvinner når hun og stefaren min drar. 

Hvorfor er det sånn? Det er veldig synd. 

Kjenner jo litt for å isolere meg om dagen, men ut over det har jeg ingen symptomer på depresjon. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Jeg har et problem og det er at jeg blir tung til sinns av min mor. Hun tror jeg er deprimert, men tungsinnet forsvinner når hun og stefaren min drar. 

Hvorfor er det sånn? Det er veldig synd. 

Kjenner jo litt for å isolere meg om dagen, men ut over det har jeg ingen symptomer på depresjon. 

Har du en dårlig relasjon til din mor fra før? Er det noe som trigger det at du føler det sånn? Når det er sagt så er det vel bare mødre som kan irritere over alt og alle og da. 

Anonymkode: 49909...425

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du en dårlig relasjon til din mor fra før? Er det noe som trigger det at du føler det sånn? Når det er sagt så er det vel bare mødre som kan irritere over alt og alle og da. 

Anonymkode: 49909...425

Det er ting som har vært dårlig, og jeg opplever at vi er svært ulike. Men det var ikke slik mellom oss for ti år siden. I hvert fall ikke like ille. Og det er heller ikke sånn her hele tiden. I perioder har jeg en mer normal toleranse ovenfor henne. Men noen frydelig venninneprat har vi ikke og det er jo leit. 

 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det er ting som har vært dårlig, og jeg opplever at vi er svært ulike. Men det var ikke slik mellom oss for ti år siden. I hvert fall ikke like ille. Og det er heller ikke sånn her hele tiden. I perioder har jeg en mer normal toleranse ovenfor henne. Men noen frydelig venninneprat har vi ikke og det er jo leit. 

 

Men ønsker du at din mor og deg skal være venninner slik du er venninne med andre? For det er her jeg tror det kan oppstå en konflikt mellom dere. Det er her kanskje din mor og synes det blir vanskelig mellom dere. De jeg kjenner som er mer venninne med sin mor enn mor og datter har ikke nødvendig den tette relasjonen hvor datter kan gå til mor osv i vanskelige stunder. En slik relasjon blir jo ikke gjensidig fordi en mor alltid er en mor. Eller hva tenker du? 

Anonymkode: 49909...425

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men ønsker du at din mor og deg skal være venninner slik du er venninne med andre? For det er her jeg tror det kan oppstå en konflikt mellom dere. Det er her kanskje din mor og synes det blir vanskelig mellom dere. De jeg kjenner som er mer venninne med sin mor enn mor og datter har ikke nødvendig den tette relasjonen hvor datter kan gå til mor osv i vanskelige stunder. En slik relasjon blir jo ikke gjensidig fordi en mor alltid er en mor. Eller hva tenker du? 

Anonymkode: 49909...425

Nei ønsker ikke vi skal være helt som venninner, men før kunne vi prate i lag og le litt i lag. Nå blir jeg bare tynget av alt hun sier. Men hun prøver jo bare å hjelpe. 

Endret 6. februar av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Nei ønsker ikke vi skal være helt som venninner, men før kunne vi prate i lag og le litt i lag. Nå blir jeg bare tynget av alt hun sier. Men hun prøver jo bare å hjelpe. 

Hvis du snur om og bytter rolle med din mor/ hvis du var henne hvordan tror du hun føler det? Kan det være mulig at når du treffer henne ber du henne besøke deg uten stefaren din? Liker du at de kommer sammen til deg? 

Anonymkode: 49909...425

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis du snur om og bytter rolle med din mor/ hvis du var henne hvordan tror du hun føler det? Kan det være mulig at når du treffer henne ber du henne besøke deg uten stefaren din? Liker du at de kommer sammen til deg? 

Anonymkode: 49909...425

Jeg vet ikke hvordan hun føler det. Jeg tror hun blir lei seg over at jeg virker som blir dårligere igjen. Hun tolker det at jeg sier om at jeg synes det er vanskelig å være sammen med folk akkurat nå, at jeg har det best alene, som et tegn på begynnende depresjon. Forhåpentligvis tar hun det ikke personlig. Jeg unngår å si at det kun er hun, pappa og stefar jeg får det sånn med. Venner blir jeg glad av. Så prøver å skåne henne. 

Har ikke noe imot at de kommer sammen. Uansett er mamma så uselvstendig. Hun tar ikke buss og kjører ikke bil. Så stefar må kjøre henne. Men jeg liker stefaren min. Han har gjort mye for meg. Og han tar vare på mamma. Aner ikke hvordan hun skal klare seg uten han. Hun har blitt ganske skjør med årene.

Endret 6. februar av Glitter

[UtakknemligDiva]

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Nå blir ikke jeg tungsinnet av min mor, men jeg blir fort sliten av å være rundt henne fordi hun maser og/eller blir veldig fort stresset. 
Hun er den engstelige typen som ser faren i alt hvis du skjønner. Og min angst ble redusert jo lenger jeg var fra henne. Så det er jo åpenbart at det er hun som har lært meg å ha den angsten jeg har hatt. 

[Glitter]

UtakknemligDiva skrev (14 minutter siden):

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Nå blir ikke jeg tungsinnet av min mor, men jeg blir fort sliten av å være rundt henne fordi hun maser og/eller blir veldig fort stresset. 
Hun er den engstelige typen som ser faren i alt hvis du skjønner. Og min angst ble redusert jo lenger jeg var fra henne. Så det er jo åpenbart at det er hun som har lært meg å ha den angsten jeg har hatt. 

Ja min mor er av den nevrotiske typen og det har jo vært slitsomt. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Ja min mor er av den nevrotiske typen og det har jo vært slitsomt. 

Da har det ikke vært lett for din mor med alt du har vært gjennom for ungene bekymrer man seg for. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (6 minutter siden):

Da har det ikke vært lett for din mor med alt du har vært gjennom for ungene bekymrer man seg for. 

Hun var nevrotisk i hele min oppvekst. Jeg var 25 da jeg ble dårlig. Så det har ikke noe med saken å gjøre. 

Uansett så handlet dette om at jeg får det tungt i hennes og forsåvidt pappas nærvær. Ikke om hvordan det var for henne da jeg var dårlig. 

Endret 6. februar av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (1 time siden):

Hun var nevrotisk i hele min oppvekst. Jeg var 25 da jeg ble dårlig. Så det har ikke noe med saken å gjøre. 

Uansett så handlet dette om at jeg får det tungt i hennes og forsåvidt pappas nærvær. Ikke om hvordan det var for henne da jeg var dårlig. 

Bare tenkte som en mamma jeg, jeg og har vært som jeg er i hele barnas oppvekst. 

Jeg og syns det kan være tungt i andres selskap og det er utmattende, men forhold til våre foreldre må vi jo ha. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hvordan hun føler det. Jeg tror hun blir lei seg over at jeg virker som blir dårligere igjen. Hun tolker det at jeg sier om at jeg synes det er vanskelig å være sammen med folk akkurat nå, at jeg har det best alene, som et tegn på begynnende depresjon. Forhåpentligvis tar hun det ikke personlig. Jeg unngår å si at det kun er hun, pappa og stefar jeg får det sånn med. Venner blir jeg glad av. Så prøver å skåne henne. 

Har ikke noe imot at de kommer sammen. Uansett er mamma så uselvstendig. Hun tar ikke buss og kjører ikke bil. Så stefar må kjøre henne. Men jeg liker stefaren min. Han har gjort mye for meg. Og han tar vare på mamma. Aner ikke hvordan hun skal klare seg uten han. Hun har blitt ganske skjør med årene.

Men er du dårlig da? Hun kjenner deg best og hvis hun mener ting da må du høre eller samarbeide med henne? Hun elsker deg jo over alt på jord. Så bra hun og du har en god stefar som hjelper henne. Kan du ikke bare snakke med henne når du selv vil? Eks når du har barna dine? 

Anonymkode: 49909...425

[Glitter]

stjernestøv skrev (21 minutter siden):

Bare tenkte som en mamma jeg, jeg og har vært som jeg er i hele barnas oppvekst. 

Jeg og syns det kan være tungt i andres selskap og det er utmattende, men forhold til våre foreldre må vi jo ha. 

Ja, man er jo som man er. Jeg er ikke akkurat den friskeste moren selv så. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med at jeg reagerer med dårlige følelser og ubehag i møte med mamma..Det skjer så automatisk. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men er du dårlig da? Hun kjenner deg best og hvis hun mener ting da må du høre eller samarbeide med henne? Hun elsker deg jo over alt på jord. Så bra hun og du har en god stefar som hjelper henne. Kan du ikke bare snakke med henne når du selv vil? Eks når du har barna dine? 

Anonymkode: 49909...425

Mamma er ikke nødvendigvis her når jeg har barna mine. De har jeg selv. Men hun er gjerne innom et par timer i løpet av helgen for å treffe de. 

Jeg synes ikke selv jeg er dårlig, men blir jo litt usikker når det at jeg ikke orker selskapet til mamma kommer tilbake. Pluss et par småting, men ellers fungerer jeg ganske greit for tiden. Er ikke så mye å samarbeide om da. Hun sier bare at jeg må si ifra hvis jeg trenger noe. Og det skal jeg jo gjøre. Jeg bare føler meg som en kjip datter når jeg føler på tungsinn når vi er i lag. Så trekker meg helst unna. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg bare føler meg som en kjip datter når jeg føler på tungsinn når vi er i lag.

Føler på det samme men kan være noe ubevisst som trigger oss, jeg vet ikke helt. Tror ikke det er noe å gjøre med det heller. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (16 minutter siden):

Føler på det samme men kan være noe ubevisst som trigger oss, jeg vet ikke helt. Tror ikke det er noe å gjøre med det heller. 

Hm ja. Du har kanskje rett i det. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (26 minutter siden):

Ja, man er jo som man er. Jeg er ikke akkurat den friskeste moren selv så. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med at jeg reagerer med dårlige følelser og ubehag i møte med mamma..Det skjer så automatisk. 

Mamma er ikke nødvendigvis her når jeg har barna mine. De har jeg selv. Men hun er gjerne innom et par timer i løpet av helgen for å treffe de. 

Jeg synes ikke selv jeg er dårlig, men blir jo litt usikker når det at jeg ikke orker selskapet til mamma kommer tilbake. Pluss et par småting, men ellers fungerer jeg ganske greit for tiden. Er ikke så mye å samarbeide om da. Hun sier bare at jeg må si ifra hvis jeg trenger noe. Og det skal jeg jo gjøre. Jeg bare føler meg som en kjip datter når jeg føler på tungsinn når vi er i lag. Så trekker meg helst unna. 

Ikke føl på det da. Du er jo ikke det! Jeg tror moren din er stolt av deg og hva du har klart så langt. Det er jo ofte de nærmste man blir sint og lei seg for på samme tid. Kanskje det er det at dere er ulike og at du føler henne har en slags makt over deg som du ikke får gjort noe med fordi hun er din mor? Mødre er jo spesielle vesner til tider. Men jeg tror ikke det løser noe med å trekke seg unna eller isolerere seg. Det vil jo bare skape mer splid mellom dere. 

Anonymkode: 49909...425

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke føl på det da. Du er jo ikke det! Jeg tror moren din er stolt av deg og hva du har klart så langt. Det er jo ofte de nærmste man blir sint og lei seg for på samme tid. Kanskje det er det at dere er ulike og at du føler henne har en slags makt over deg som du ikke får gjort noe med fordi hun er din mor? Mødre er jo spesielle vesner til tider. Men jeg tror ikke det løser noe med å trekke seg unna eller isolerere seg. Det vil jo bare skape mer splid mellom dere. 

Anonymkode: 49909...425

Ja, du har nok rett i at det er en dårlig løsning å trekke seg unna. 

Det fører jo da til spørsmålet hvordan skal jeg håndtere mine følelser i møte med mor uten at det går negativt ut over relasjonen. I form av at følelsene og sinnsstemningen kommer til syne. Det er kanskje umulig hun leser meg som en åpen bok. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 timer siden):

Det er ting som har vært dårlig, og jeg opplever at vi er svært ulike. Men det var ikke slik mellom oss for ti år siden. I hvert fall ikke like ille. Og det er heller ikke sånn her hele tiden. I perioder har jeg en mer normal toleranse ovenfor henne. Men noen frydelig venninneprat har vi ikke og det er jo leit. 

 

Men hvis du i perioder har mer toleranse, så er jo det jo hos deg det ligger når du andre ganger heller blir tung? Da er det jo ikke så underlig om hun tenker at du er på vei inn i en tyngre periode nå? 

Det er jo du som endrer deg. 

 

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Men hvis du i perioder har mer toleranse, så er jo det jo hos deg det ligger når du andre ganger heller blir tung? Da er det jo ikke så underlig om hun tenker at du er på vei inn i en tyngre periode nå? 

Det er jo du som endrer deg. 

 

Ja jeg vet det er jeg som endrer meg. Det har jeg ikke sagt noe på. Det er derfor jeg lurer på hva jeg skal gjøre med det. For jeg får automatisk dette tungsinnet og det er helt utenfor min kontroll. Og også derfor min automatiske reaksjon er å trekke meg unna for det blir så vanskelig å kjenne på at jeg blir depressiv med en gang hun kommer inn døra.

Endret 6. februar av Glitter