Blir i dårlig humør med en gang min mor kommer

[AnonymBruker]

Glitter skrev (43 minutter siden):

Ja, du har nok rett i at det er en dårlig løsning å trekke seg unna. 

Det fører jo da til spørsmålet hvordan skal jeg håndtere mine følelser i møte med mor uten at det går negativt ut over relasjonen. I form av at følelsene og sinnsstemningen kommer til syne. Det er kanskje umulig hun leser meg som en åpen bok. 

Kan du skrive et brev til henne? Der du begynner med eks «kjære mamma, jeg er veldig glad i deg- så fortsetter du med poenget du vil ha henne til å skjønne. Når du er ferdig med og forklare henne følelsene dine avslutter du med, veldig glad i deg. Da vil hun garantert ikke ta det du skriver på en dum måte. Nå som du har fått hund (som jeg håper du får stor glede av i årene som kommer) kan du og henne eks ha en fast tur dag sammen? Så kan stefaren din hente og levere henne. Egentid mellom deg og henne kan jo ikke være en dum idè  

Anonymkode: 49909...425

[Kashmir-]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Ja jeg vet det er jeg som endrer meg. Det har jeg ikke sagt noe på. Det er derfor jeg lurer på hva jeg skal gjøre med det. For jeg får automatisk dette tungsinnet og det er helt utenfor min kontroll. Og også derfor min automatiske reaksjon er å trekke meg unna for det blir så vanskelig å kjenne på at jeg blir depressiv med en gang hun kommer inn døra.

Det var bare at du skrev at hun trodde du var på vei til å gå inn i en tyngre periode, men at hun ikke visste at det lettet med en gang de dro. 

Kanskje det ikke er noe å tenke så mye på?  At noen ganger går det bra, og andre ikke. Tror ikke at det er så uvanlig at mødre kan påvirke oss negativt 🙂 Noen av dem er jo "veldig mødre" til "ungene" er godt voksne. Og det kan irritere og påvirke mer negativt, kanskje litt avhengig av relasjon. 

Det er ikke alt man må gjøre noe med? 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Kan du skrive et brev til henne? Der du begynner med eks «kjære mamma, jeg er veldig glad i deg- så fortsetter du med poenget du vil ha henne til å skjønne. Når du er ferdig med og forklare henne følelsene dine avslutter du med, veldig glad i deg. Da vil hun garantert ikke ta det du skriver på en dum måte. Nå som du har fått hund (som jeg håper du får stor glede av i årene som kommer) kan du og henne eks ha en fast tur dag sammen? Så kan stefaren din hente og levere henne. Egentid mellom deg og henne kan jo ikke være en dum idè  

Anonymkode: 49909...425

Det er ikke nødvendigvis henne det er noe galt med, så å fortelle henne hvordan jeg får det tror jeg ikke vil føre noe godt med seg. Men å få henne med på noe er nytteløst. Hun er litt kjedelig. Vil ikke være med på ting stort sett. 

Kashmir skrev (34 minutter siden):

Det var bare at du skrev at hun trodde du var på vei til å gå inn i en tyngre periode, men at hun ikke visste at det lettet med en gang de dro. 

Kanskje det ikke er noe å tenke så mye på?  At noen ganger går det bra, og andre ikke. Tror ikke at det er så uvanlig at mødre kan påvirke oss negativt 🙂 Noen av dem er jo "veldig mødre" til "ungene" er godt voksne. Og det kan irritere og påvirke mer negativt, kanskje litt avhengig av relasjon. 

Det er ikke alt man må gjøre noe med? 

Mente ikke jeg skulle gjøre noe med henne. Men det er et problem at jeg store deler av tiden blir så påvirket at jeg ikke orker å snakke noe særlig med henne. Også skjønner jeg ikke hvorfor det blir sånn. 

[frosken]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja, du har nok rett i at det er en dårlig løsning å trekke seg unna. 

Det fører jo da til spørsmålet hvordan skal jeg håndtere mine følelser i møte med mor uten at det går negativt ut over relasjonen. I form av at følelsene og sinnsstemningen kommer til syne. Det er kanskje umulig hun leser meg som en åpen bok. 

Hva gjør dere når dere er sammen?

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Hva gjør dere når dere er sammen?

Ingenting. Sitter i en sofa imens hun prøver å småprate litt. Hun er ufør og gjør absolutt ingenting i hverdagen, så jeg opplever at hun henger seg opp i masse rart som virkelig ikke bryr eller engasjerer meg. Men jeg tror kanskje det er meg med min asperger som er problemet der. Det er mulig det er normalt å snakke om slike ting hun snakker om. Jeg sier bare ja og ha.

Jeg har en gang sagt at hvorfor kan vi ikke gjøre noe i lag. Men hun er visst ikke en sånn person som liker å finne på ting. Hun sa det ikke akkurat sånn, men slik det egentlig betydde. 

Men jeg er tiltaksløs selv altså. Men ikke sammen med de få vennene jeg har. Har så få venner fordi jeg er ikke en som er lett å bli venn med.