Dere med selvmordsforsøk bak dere

[AnonymBruker]

Hvordan kjentes det ut i det/da du kjente at du mistet kontrollen?

Anonymkode: e9138...584

[AnonymBruker]

Jeg har ingen forsøk men jeg sa det høyt at jeg ikke orket mer. Det resulterte  at jeg ble sperret inne på overvåkning 24/7 hvert 2 minutt. Det reddet livet mitt og det er jeg glad for. 

Anonymkode: 97ebc...214

[AnonymBruker]

Så bra at du fikk hjelp❤️

Anonymkode: e9138...584

[Glitter]

Det har vært alt fra å kjenne på en storm av følelser til å føle meg helt rolig og tilfreds. 

Det var mer impulsivt da jeg hadde så voldsomme følelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ingen forsøk men jeg sa det høyt at jeg ikke orket mer. Det resulterte  at jeg ble sperret inne på overvåkning 24/7 hvert 2 minutt. Det reddet livet mitt og det er jeg glad for. 

Anonymkode: 97ebc...214

Hvor lenge var du på overvåking?

Anonymkode: e9138...584

[AnonymBruker]

Var en ro over å vite at snart var det over.

Anonymkode: eb292...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor lenge var du på overvåking?

Anonymkode: e9138...584

Jeg tror det var 10-11 dager. Fikk besøk hver dag og det hjalp veldig. Det opplevdes litt skremmende at jeg ikke kunne bestemme noe selv eller fikk gå noen steder uten følge men sett i ettertid er jeg glad for det. Ikke vært innom helsevesenet verken før eller siden. 

Anonymkode: 97ebc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror det var 10-11 dager. Fikk besøk hver dag og det hjalp veldig. Det opplevdes litt skremmende at jeg ikke kunne bestemme noe selv eller fikk gå noen steder uten følge men sett i ettertid er jeg glad for det. Ikke vært innom helsevesenet verken før eller siden. 

Anonymkode: 97ebc...214

Du var deprimert for første gang?

Anonymkode: e9138...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du var deprimert for første gang?

Anonymkode: e9138...584

Vet ikke hva jeg var. Jeg tror de sa jeg hadde en krisereaksjon en hendelse som ikke var foresatt? Tror det heter det. Vet ikke hva som feilete meg konkret. 

Anonymkode: 97ebc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke hva jeg var. Jeg tror de sa jeg hadde en krisereaksjon en hendelse som ikke var foresatt? Tror det heter det. Vet ikke hva som feilete meg konkret. 

Anonymkode: 97ebc...214

Så skummelt det må ha vært.

Anonymkode: e9138...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så skummelt det må ha vært.

Anonymkode: e9138...584

Hva da? Det som foresatte det eller det å være på sykehus? 

Anonymkode: 97ebc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva da? Det som foresatte det eller det å være på sykehus? 

Anonymkode: 97ebc...214

Å være i selve situasjonen der du opplevde å ikke klare mer.

Anonymkode: e9138...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Å være i selve situasjonen der du opplevde å ikke klare mer.

Anonymkode: e9138...584

Ja det var det men det var og en erfaring jeg tar med meg videre i livet. 

Anonymkode: 97ebc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det var det men det var og en erfaring jeg tar med meg videre i livet. 

Anonymkode: 97ebc...214

Den ser jeg. 

Anonymkode: e9138...584

[Den forsvunne diamanten]

For meg kommer det av enorm psykisk smerte som pågår over tid. Det gjør så vondt at det nesten er fysisk. Det hjelper ikke å gråte, hjelper ikke å skrike, hjelper ikke å snakke om det, hjelper ikke med kjærlighet, innleggelse hjelper heller ikke i starten. Det føles håpløst. Da kan jeg få tanker om at jeg ikke var ment til å leve, føle at universet ikke vil ha meg her.

Så kommer det en øredøvende stillhet av ro når man først bestemmer seg for å avslutte alt. Så blir man utolmodig og redd. Og de gangene jeg har prøvd har jeg tilslutt blitt så livredd at jeg har bedt om hjelp. En gang ble jeg ikke redd og ble funnet. Det er jeg veldig glad for i dag men ikke glad for når man har det vondt. Man blir sikkelig sur for at man ikke klarte å gjennomføre. Og denne angeren om å ikke ha klart det kommer opp hver gang man føler på den samme smerten igjen. Glad for at jeg lever i dag.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (8 timer siden):

For meg kommer det av enorm psykisk smerte som pågår over tid. Det gjør så vondt at det nesten er fysisk. Det hjelper ikke å gråte, hjelper ikke å skrike, hjelper ikke å snakke om det, hjelper ikke med kjærlighet, innleggelse hjelper heller ikke i starten. Det føles håpløst. Da kan jeg få tanker om at jeg ikke var ment til å leve, føle at universet ikke vil ha meg her.

Så kommer det en øredøvende stillhet av ro når man først bestemmer seg for å avslutte alt. Så blir man utolmodig og redd. Og de gangene jeg har prøvd har jeg tilslutt blitt så livredd at jeg har bedt om hjelp. En gang ble jeg ikke redd og ble funnet. Det er jeg veldig glad for i dag men ikke glad for når man har det vondt. Man blir sikkelig sur for at man ikke klarte å gjennomføre. Og denne angeren om å ikke ha klart det kommer opp hver gang man føler på den samme smerten igjen. Glad for at jeg lever i dag.

Takk for beskrivende innlegg. Hvor lenge hadde/har du hatt det slik? Hvilken diagnose har du? Jeg har bp2.

Anonymkode: e9138...584

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for beskrivende innlegg. Hvor lenge hadde/har du hatt det slik? Hvilken diagnose har du? Jeg har bp2.

Anonymkode: e9138...584

Jeg har schizofreni som hoveddiagnose og tilbakevendende depresjon som tilleggsdiagnose.  Det varierer hvor lenge jeg har det slik men pleier å vare fra uker til måneder.