Hvordan bli trygg i det utrygge

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Jeg måtte ha intens behandling over en periode på halvt år. Klarte det ikke på egenhånd. Så kanskje det er greit å ikke være streng med seg selv, og alt det man ikke får til. 

Sant- er vel ikke streng, mer desperat etter å finne løsninga 🤪

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sant- er vel ikke streng, mer desperat etter å finne løsninga 🤪

Anonymkode: 873e8...7a0

Og det er en del av problemet mitt antagelig😂

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

Kjenner bare jeg er så lei og sliten av å være fastlåst i loopen i eget hode. Kan man bare bestemme seg for at nok ee nok og klare å komme seg ut av det?

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

kanskje du får øve deg på å ha tålmodighet over at alt ikke blir bedre med en gang. å nifokusere på sykdom og bedring er det ikke så mye hjelp i dessverre  

Anonymkode: d7b9c...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

kanskje du får øve deg på å ha tålmodighet over at alt ikke blir bedre med en gang. å nifokusere på sykdom og bedring er det ikke så mye hjelp i dessverre  

Anonymkode: d7b9c...6ba

Nei det er jo ikke det. Heller motsatt. Men det er vel en del av sykdommen-angsten som «nekter» meg i å fokusere på andre ting ved å pøse ut symptomer uro og tanker når man viker vekk fra det🥴

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det er jo ikke det. Heller motsatt. Men det er vel en del av sykdommen-angsten som «nekter» meg i å fokusere på andre ting ved å pøse ut symptomer uro og tanker når man viker vekk fra det🥴

Anonymkode: 873e8...7a0

og for å få tilbake litt kontroll og balanse kan du scrolle litt på tik tok, finne et mobilspill, chatte med venner, strikke litt, skru på noe, fremfor å sitte å skulle "tåle" og "hvile" i angsten (som ofte bare bidrar til å gi økt næring og fokus til angsten). Og fortelle deg selv at akkurat nå (og en stund fremover) er livet ganske vanskelig og kjennes uoverkommelig, men sånn er også livet i blant (dessverre). 

 

Anonymkode: d7b9c...6ba

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

og for å få tilbake litt kontroll og balanse kan du scrolle litt på tik tok, finne et mobilspill, chatte med venner, strikke litt, skru på noe, fremfor å sitte å skulle "tåle" og "hvile" i angsten (som ofte bare bidrar til å gi økt næring og fokus til angsten). Og fortelle deg selv at akkurat nå (og en stund fremover) er livet ganske vanskelig og kjennes uoverkommelig, men sånn er også livet i blant (dessverre). 

 

Anonymkode: d7b9c...6ba

Det er vel dette som er aksept

Endret 8. februar av Rosemarin

[AnonymBruker]

Ja🤷‍♀️ 

Men har liksom fått kommet frem til st jg må akseptere og tåle uroen osv. men det gjør man kanskje ved nettopp det du sier

 

tvinge fokuset på no annet. Angsten vil jo jeg skal folusere på den..🤪 så derfor er d vanskelig og meningsløst å fokusere på andre ting. Det er liksom ikke «relevant» når systemet er i full beredskap 

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Klare å være i uroen og det ubehagelige? Uten å avlede og bruke tryggingsstrategier (som ikke funker).

Anonymkode: 873e8...7a0

Vet ikke jeg tar alltid letteste utvei 

Anonymkode: d9b6d...8f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja🤷‍♀️ 

Men har liksom fått kommet frem til st jg må akseptere og tåle uroen osv. men det gjør man kanskje ved nettopp det du sier

 

tvinge fokuset på no annet. Angsten vil jo jeg skal folusere på den..🤪 så derfor er d vanskelig og meningsløst å fokusere på andre ting. Det er liksom ikke «relevant» når systemet er i full beredskap 

Anonymkode: 873e8...7a0

Ja, og du erkjenner at du har den. Du er fullt inneforstått med at angsten er der, men du trenger ikke helle bensin på bålet ved å sitte å kjenne og føle den hele tiden. Det er ikke meningsløst å finne noe annet å fokusere på, men det er fullstendig meningsløst å sitte å "holde ut" angsten gjennom å "kjenne etter/hvile" i den. 

Anonymkode: d7b9c...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, og du erkjenner at du har den. Du er fullt inneforstått med at angsten er der, men du trenger ikke helle bensin på bålet ved å sitte å kjenne og føle den hele tiden. Det er ikke meningsløst å finne noe annet å fokusere på, men det er fullstendig meningsløst å sitte å "holde ut" angsten gjennom å "kjenne etter/hvile" i den. 

Anonymkode: d7b9c...6ba

Det «føles» meningsløst- fordi angsten og systemet har overhånd og for den så er jeg jo i livsfare og må fokusere på de farlig sumptomene mine..

Og det er alt som dominerer meg nå og mine vanlige intresser og følelser osv er borte i denne fulle beredskapen og utmattelsen i det. Om du skjønner mer hva jeg mener da. 

Anonymkode: 873e8...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det «føles» meningsløst- fordi angsten og systemet har overhånd og for den så er jeg jo i livsfare og må fokusere på de farlig sumptomene mine..

Og det er alt som dominerer meg nå og mine vanlige intresser og følelser osv er borte i denne fulle beredskapen og utmattelsen i det. Om du skjønner mer hva jeg mener da. 

Anonymkode: 873e8...7a0

Du er ikke i livsfare. Du må minne deg selv på det. Og får du være litt streng med deg selv og finne noe annet å okkupere tankene med. Angsten vokser seg større og kraftigere ved å gi den din fulle og hele oppmerksomhet hele tiden. Du tåler å ha det vondt, du revner ikke, det er vondt men slik er det dessverre akkurat nå. ingen blir bedre av pirke borti et fysisk sår hver time. La nå såret få lov til gro, skaff deg noe annet å gjøre. 

Anonymkode: d7b9c...6ba

[AnonymBruker]

Kan en psykolog hjelpe en med å skru av dette overaktiverte fryktsystemet? Som bare er i full beredskap og reagerer på alt og ingenting og fyrer av vonde minner og symptomer og alt på en gang?

Anonymkode: 873e8...7a0