AD igjen eller bortkastet?

[stjernestøv]

Inntak av kalorier har økt veldig her de siste ukene, kan jeg være deprimert? Føles jo sånn ut, eller er det negative symptomer? altså det vanlige knyttet til schizoaffektiv? Blir visst aldri kvitt det, er det ikke det ene så er det det andre. Og nå er jeg sikkert i overgangsalderen og, man kan vel bli deprimert av det? har så masse vondt i hele kroppen og er så lat. Har det noe for seg å prøve AD igjen? 

[kupton]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Har det noe for seg å prøve AD igjen? 

Nei, det tror jeg ikke har noe for seg.

[stjernestøv]

kupton skrev (4 minutter siden):

Nei, det tror jeg ikke har noe for seg.

Ok. Så da er det ikke depresjon? 

[kupton]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Ok. Så da er det ikke depresjon? 

Jeg svarte på det opprinnelige spørsmålet: "Har det noe for seg?".

Endret 14. februar 2024 av kupton

[ISW]

Jeg ville startet med en serumkonsentrasjonsmåling av Risperdal.

[stjernestøv]

kupton skrev (9 minutter siden):

Jeg svarte på det opprinnelige spørsmålet: "Har det noe for seg?".

Ok. Det har vel ikke noe for seg da. 

[stjernestøv]

ISW skrev (6 minutter siden):

Jeg ville startet med en serumkonsentrasjonsmåling av Risperdal.

Det kan jeg spør om, kan jo hende det ligger høyt. 

[AnonymBruker]

De aller fleste ville blitt deprimert og lat av en så passiv og inaktiv tilværelse du lever. Det er utvilsomt tungt å motivere seg, både pga. sykdommen og bivirkninger av medisinene du tar. Skal du få det bedre MÅ du likevel ta tak og gjøre en innsats. Selv de beste medisiner kan aldri kunne dra deg opp fra sofaen eller over dørstokkmila. Og det er der du må starte.  I motsatt fall vil du trolig bare få det verre med årene. Synd, men dessverre sant. 

Anonymkode: 4bd49...8f7

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De aller fleste ville blitt deprimert og lat av en så passiv og inaktiv tilværelse du lever. Det er utvilsomt tungt å motivere seg, både pga. sykdommen og bivirkninger av medisinene du tar. Skal du få det bedre MÅ du likevel ta tak og gjøre en innsats. Selv de beste medisiner kan aldri kunne dra deg opp fra sofaen eller over dørstokkmila. Og det er der du må starte.  I motsatt fall vil du trolig bare få det verre med årene. Synd, men dessverre sant. 

Anonymkode: 4bd49...8f7

Føler jeg ble sånn i 2014 da jeg begynte med risperdal der jeg var innlagt, har aldri kommet meg igjen. 

[laban]

stjernestøv skrev (55 minutter siden):

Og nå er jeg sikkert i overgangsalderen og, man kan vel bli deprimert av det?

Ikke tro på alle påstander om overgangsalderen. Det er som med svangerskap - mange får noen plager, men de færreste får alle.

Jeg mener ikke å bagatellisere, men jeg synes det har vært overdrevent fokus på de verst tenkelige variantene i det siste. Hjernetåke, surhet, panikk, angst, dramatisk vektøkning og jeg vet ikke hva.

Min "overgang" forløp slik: Jeg var iblant litt varm, og mensen forsvant omsider da jeg var nærmere 60 enn 50. Alt annet er som før.  

[stjernestøv]

laban skrev (5 minutter siden):

Ikke tro på alle påstander om overgangsalderen. Det er som med svangerskap - mange får noen plager, men de færreste får alle.

Jeg mener ikke å bagatellisere, men jeg synes det har vært overdrevent fokus på de verst tenkelige variantene i det siste. Hjernetåke, surhet, panikk, angst, dramatisk vektøkning og jeg vet ikke hva.

Min "overgang" forløp slik: Jeg var iblant litt varm, og mensen forsvant omsider da jeg var nærmere 60 enn 50. Alt annet er som før.  

Ja det skrives mye om så mange plager, blir redd jeg da. Og så får de bivirkninger av medisin og plaster de får. 

Er jo ikke sikkert jeg får så mange plager at jeg må til lege med det. 

[laban]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja det skrives mye om så mange plager, blir redd jeg da.

Ikke ta sorgene på forskudd, og ikke kjenn for godt etter!

[stjernestøv]

laban skrev (Akkurat nå):

Ikke ta sorgene på forskudd, og ikke kjenn for godt etter!

Nei men har mange plager fra før og vil ikke ha flere. Det eneste er den nattesvetten og nattevåkningen, lys våken midt på natta. Vet ikke om det har sammenheng med overgang da. 

[stjernestøv]

Sykepleieren har bare ringt meg i år, hva tyder det på? Syns ikke det blir det samme som å treffes, personlig tror jeg han er lei av angsten og rarheten min. Det er det det går i. Så bruker han terapi skriver han, ulike sorter. Hm. Men han spør jo hvordan jeg har det for tiden og om jeg har gjort noe, det går mye i det samme. Kommer meg ikke ut av dette. 

[AnonymBruker]

Hva om du starter med å gå en 15 minutters tur hver dag, uansett vær? Det bør være overkommelig.  

Etter hvert kan du øke lengden og gjerne gå to ganger til dagen. Etter 6 uker kan du evaluere om det har gjort noen forskjell på livskvaliteten din og svaret vil med 90% sannsynlighet være ja. 

 

Anonymkode: 4bd49...8f7

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva om du starter med å gå en 15 minutters tur hver dag, uansett vær? Det bør være overkommelig.  

Etter hvert kan du øke lengden og gjerne gå to ganger til dagen. Etter 6 uker kan du evaluere om det har gjort noen forskjell på livskvaliteten din og svaret vil med 90% sannsynlighet være ja. 

 

Anonymkode: 4bd49...8f7

Jo jeg kan jo gjøre det, sykepleieren har foreslått det mange ganger. Så går jeg litt så gir jeg opp, nå går jeg inne for det er glatt ute. Går med telefonen som teller skritt. 

[AnonymBruker]

Det beste er å gå ute. Dagslys og frisk luft gjør godt. Ta på deg brodder, om det er glatt. 

Opprett gjerne en tråd/logg her inne og fortell oss hvordan det går. Lykke til!

Anonymkode: 4bd49...8f7

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det beste er å gå ute. Dagslys og frisk luft gjør godt. Ta på deg brodder, om det er glatt. 

Opprett gjerne en tråd/logg her inne og fortell oss hvordan det går. Lykke til!

Anonymkode: 4bd49...8f7

Ja det er vel best med dagslys, har hørt at folk sklir selv om de har brodder. Jo takk  Enn så lenge går jeg inne litt.