Livet blir alltid bedre når det er lysere ute. Hvorfor?

[AnonymBruker]

Det skjer nesten samtidig hvert år, men når lyset kommer tilbake igjen blir jeg mer levende igjen. Jeg blir glad, til tider nesten euforisk, får mer energi og føles som jeg blir mer utadvent.

Jeg merker også at sexlysten blir sterkere og at jeg slapper mer av.

Jeg kan slite med litt depresjoner om høsten og vinter. Er det bare depresjonene som blir borte og at livet føles lettere når lyset kommer tilbake og depresjonen blir borte?

Anonymkode: 57c22...7e9

[Kashmir-]

Nå syns jeg det var fint å gå turer med hunden i mørket på morgenene, og også var det deilig å gå i butikken når det var mørkt også på tidlig ettermiddag. Godt å være lite synlig, men når jeg har vent meg til mørket, så er det jo brått lysere igjen. Men overgangen den veien går lettere da. Den er egentlig ikke noe problem 🙂

 

[AnonymBruker]

Vinterdepresjon lider mange av. Helt naturlig.

Er jo også en grunn til at ordet våryr er godt etablert i vårt samfunn.

Dette gjelder veldig mange, men noen får tøffere vinterdepresjon enn andre, da vil jeg tro det er de som har hang til depresjon.

Anonymkode: 0976f...184

[Fionys]

Etter at jeg ble deprimert i 2015 så har jeg eneklte år merket mørketidsdepresjon. Hadde ikke det tidligere. Kanskje ikke så rart siden det nesten er mørkt hele døgnet og mye dårlig vær i flere måneder her jeg bor. Det som har hjulpet meg er aktivitet og sosial omgang med folk. 

[Ekstra]

Helt enig i at livet blir lettere og lysere (sic) når det blir lysere utpå vinteren. Så deilig når det er litt lyst når jeg er på vei til jobb! Hater når det er mørkt både på vei til og på vei fra jobb hver dag. Heldigvis er den tiden på vei over for i år  

[AnonymBruker]

For meg er det motsatt. Liker godt høsten og vinteren, mørket gjør det lettere å gjemme seg litt bort. Siden "alle andre" også stort sett holder seg mer hjemme og for seg selv, får man en følelse av å ikke være så annerledes. Det merkes ikke i like stor grad at du gjemmer deg vekk. 

Når lyset kommer tilbake åpner verden seg mer, folk blir mer sosiale og forskjellen på dem som (for det meste) liker å holde seg for seg selv og dem som gyver løs på livet igjen blir bare mer og mer merkbar jo lysere det blir. For min del, som historisk sett har slitt mye sosialt, også med sosial angst, er det utpregede sosiale livet man ser på våren vondt å forholde seg til fordi det, på grunn av mine utfordringer, er noe jeg for det aller meste har stått på utsiden av men gjerne skulle vært en del av. Det har selvsagt vært noen få unntak, somre hvor jeg av ulike grunner, flaks og tilfeldigheter, har fått tatt del i dette. Men tilfeldigheter og mine utfordringer har gjort at det bare ble med et par somre for noen år siden og da gjør det desto mer vondt nå i ettertid, fordi jeg vet hva jeg går glipp av. Dessuten går man med nærmest konstant dårlig selvfølelse, siden verden rundt deg på alle måter forteller deg at "nå skal du være ute, være sosial og glad hele dagen". For de av oss som ikke greier å etterleve det forsterker det bare følelsen av ensomhet og utenforskap.

Ikke meningen å sutre her. Var bare et forsøk på å vise "baksiden" ved lysere tider, og kanskje litt hva som ligger i det litt diffuse og lite omtalte begrepet "sommerdepresjon"

Anonymkode: b997b...c4f

[Kayia]

Dette deler du med svært mange, meg inkludert, og det har vel en naturlig forklaring. Noe av årsaken er sikkert psykisk, men her spiller også biologi inn. Dagslys påvirker produksjonen av to hormoner i kroppen, melatonin og serotonin. Melatonin bidrar bl.a til å regulere søvnen, mens serotonin påvirker humøret, velværet og lystfølelsen. Det er derfor ikke så merkelig at man til alle tider har snakket om å være våryr og sommerforelsket, spesielt her nord. Og - derfor anbefales deprimerte å komme seg ut mens det er dagslys. 

Tidligere syns jeg november var kjip, men jeg er så innmari glad i jul og førjulsdill at jeg holder november gående i påvente av at desember kommer. Januar derimot, kald, mørk og kjip, og i år har jeg vært så trøtt at jeg føler jeg kun har sovet, jobbet og sovet. Det hjalp ikke akkurat å få influensa heller. 

Endret 15. februar av Kayia

[Ekstra]

Kayia skrev (4 minutter siden):

Dette deler du med de aller fleste, meg inkludert, og det har vel en naturlig forklaring. Noe av årsaken er sikkert psykisk, men her spiller også biologi inn. Dagslys påvirker produksjonen av to hormoner i kroppen, melatonin og serotonin. Melatonin bidrar bl.a til å regulere søvnen, mens serotonin påvirker humøret, velværet og lystfølelsen. Det er derfor ikke så merkelig at man til alle tider har snakket om å være våryr og sommerforelsket, spesielt her nord.

Tidligere syns jeg november var kjip, men jeg er så innmari glad i jul og førjulsdill at jeg holder november gående i påvente av at desember kommer. Januar derimot, kald, mørk og kjip, og i år har jeg vært så trøtt at jeg føler jeg kun har sovet, jobbet og sovet. Det hjalp ikke akkurat å få influensa heller. 

Jeg er ikke så glad i jul og førjulsdill, snarere tvert i mot (bortsett fra julaften og selvfølgelig samvær med de nære), så jeg synes november og desember er tunge. Når januar kommer øyner jeg lys i tunellen.

[Glitter]

Jeg har i noen år fått en hypomani i mars/april, så det ligger noe i det hos meg i alle fall. Det har alltid vært en flere måneder lang depresjon i forkant. 

[AnonymBruker]

I nord Norge er det mørkt hele døgnet på vinteren. De må ofte bruke lysterapi for å forebygge depresjon. Så hjernen vår er avhengig av dagslys og sol. 
I desember har det vært dager det nesten er litt dystert ute hele dagen, da kjenner jeg det på psyken. 
Jeg blir også lettere til sinns når det er vår. Kan være mer ute og alt spirer og gror igjen. 

Anonymkode: 9076d...b22

[Kayia]

Ekstra skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke så glad i jul og førjulsdill, snarere tvert i mot (bortsett fra julaften og selvfølgelig samvær med de nære), så jeg synes november og desember er tunge. Når januar kommer øyner jeg lys i tunellen.

Det skjønner jeg godt. Gjetter også at du som er glad i å gå på bortoverski har mange fine turer allerede i januar? Jeg er mer "sosial skigåer", og trenger at sola varmer før jeg spenner på meg skiene sånn mot slutten av februar  

I dag savnet jeg forresten solbriller for første vang i vinter da jeg gikk fra ett møte til et annet, det er håp