Føler meg så rar

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært psykotisk før, bare for å nevne det. Men jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg stoler ikke på min egen virkelighetsoppfatning, samtidig som jeg er forelska. Alle følelser blir forsterka og jeg går rundt og lurer på om folk er redde for meg. Jeg er redd for meg selv noen ganger. Jeg har hatt mye selvmordstanker de siste dagene. Jeg har mindre tillit til de rundt meg enn vanlig og er redd for at de ser meg som ond. Jeg føler meg ond.. Jeg er redd folk snakker om meg bak ryggen min. Hvem er jeg egentlig? Jeg er et sted hvor jeg får hjelp, men sliter med at jeg skammer meg mye og er redd for å ta imot hjelpen jeg får. Hvorfor kan ikke alt bare være en vond drøm? Jeg ser inn i meg selv og jeg liker ikke det jeg ser. Det er mye stress i livet mitt for tiden og da pleier jeg å bli sånn som dette. Usikkerheten spiser meg opp. 

Anonymkode: 3f834...9f1

[Glitter]

Sånn kan det bli når man har mye stress, angst og usikkerhet. Tanker om hvordan verden henger sammen osv. 

Selv lurer jeg på om alt er virkelig og om jeg er virkelig, jeg tror naboene, som er en hel skokk av folk (aner ikkr hvem av alle de som faktisk bor der) hater meg og baksnakker meg og mye annet som jeg ikke skal gå inn på, men jeg spurte meg selv i går om jeg begynner å bli paranoid for jeg fikk litt vel mange signaler om ting som foregår. 

Sånt kan jo være slitsomt, men man trenger ikke med en gang tenke at det er av psykotisk art. 

Jeg tolker deg dithen at du er ivaretatt av psykiatrien og da kan du være trygg på at de vil plukke det opp hvis du begynner å gli inn i noe psykotisk. 

[psykedeliker]

Det er nok bare en prosess du må gjennom på veien til å bli et voksent og selvstendig individ. Har du noen gamle i slekten (eller andre steder) som du kan snakke med om dette? De gamle har jo vært gjennom dette allerede og kjenner nok til noen snarveier og juksekoder.