Hvilke diagnoser kan man fake seg til? Inspirert av lignende tråd

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Det er nok mulig for de som virkelig kjenner lidelsene. Men det betyr jo at en må gi avkall på mange fine aspekter ved livet.

Jeg tror jeg kunne faket depresjon men ikke mani, det hadde jeg ikke turt begi meg ut på mht risiko for å avsløres som bedrager. 
 

Ja det er nok lite positivt å hente i å ha sånne diagnoser, mao meningsløst å prøve om du ikke har det fra før, som er det hypotetiske scenarioet tråden tar opp 

Anonymkode: 62133...690

[AnonymBruker]

kupton skrev (2 minutter siden):

En gang har jeg spilt manisk for å komme unna en litt ubehagelig situasjon. Det gikk greit der og da, men jeg hadde ikke orket det over tid.

Haha det var gøy. Jeg har aldri sett mani, bare lest om det. Du har sett det og vet dermed hva du skal legge skuespillet opp etter. Ble du trodd?

Anonymkode: 62133...690

[kupton]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Haha det var gøy. Jeg har aldri sett mani, bare lest om det. Du har sett det og vet dermed hva du skal legge skuespillet opp etter. Ble du trodd?

Anonymkode: 62133...690

Jeg hadde vært på et treff i Sverige med svenske reserveoffiserskolleger. På tilbakeveien i Norge ble jeg stoppet i en tollkontroll. Jeg kom på at jeg sannsynligvis hadde noen patroner i bagasjerommet. Hun som stoppet meg virket helt nyutdannet og var sannsynligvis ei som ikke ville bruke fornuften og se gjennom fingrene med dette. Da satte jeg i gang en ordstrøm i en vanvittig fart med stadige assosiasjonssprang til irrelevante temaer. Relativt raskt kom hun på defensiven og til slutt utbrøt hun: KJØR!!!

[Fionys]

Tviler på at friske mennesker velger å fake til seg en diagnose for å få uføretrygd. De som faker er nok ikke helt friske. 

 

[Emoji]

Jeg synes ikke uføretrygd er noe å trakte etter. Min mann er ufør, og jeg tjener dobbelt så mye som han. Ikke gleder han seg til helgene heller, for han er det ikke forskjell på helg og hverdager - og han kjenner ikke på mestringsfølelse. 

[emilie321]

Emoji skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ikke uføretrygd er noe å trakte etter. Min mann er ufør, og jeg tjener dobbelt så mye som han. Ikke gleder han seg til helgene heller, for han er det ikke forskjell på helg og hverdager - og han kjenner ikke på mestringsfølelse. 

Er selv ung ufør kan være enig at det med mestringsfølelse er viktig.  For noen år tilbake hadde jeg en bitteliten jobb i kommunen og den jobben fikk jeg mestringsfølelse av, det var en god følelse.  Dessverre ble tilbudet lagt ned.

[kupton]

Det dukker av og til opp tråder med variasjoner over denne problemstillingen.

Min erfaring fra >35år med psykiatri, er at dette er et ikke-problem.

[Kashmir-]

For meg ser det ut som at flere her har opplevd at de har fått diagnose veldig lett. Siden de tenker at de kan fake andre diagnoser. Så enten har de som har satt diagnoser til flere her gjort noe som er blitt betraktet som en lettvint/ overfladisk jobb, eller så er en del.her veldig naive. Ett av to i mitt hode. 

At man kan agere en stund- sikkert. Men over tid? 

[Gjest Krøll47]

Glitter skrev (På 24.2.2024 den 8.19):

Hvorfor forteller du meg hvordan mine hypomanier er? Jeg har hatt den type hypomanier som du beskriver hvor man må kjenne meg for å se at det er noe. Men jeg har også hatt helt tydelige symptomer hvor det har vært tydelig også for folk som ikke kjenner meg. Men det skal sies at da har det begynt å grense mot mani. Slik jeg har skjønt det. Har da hatt sterk og kaotisk taleflom, hoppet fort mellom tema, lege har ikke kommet til for jeg prater så fort og mye, euforisk, blitt observert dansende ute i offentligheten, vært med å stjele en bil etc. Så ble jeg paranoid også og begynte utvikle en vrangforestilling, men det gav seg da jeg fikk zyprexa. 

Jeg har ikke for vane å stjele biler. 

Neida. Skal ikke fortelle deg det, men da er vel på grensa til mani ja. For det som defineres som hypomani har/ skal jo være av mindre konsekvenser og alvorlighetsgrad. Blir man innlagt som følge av (hypo)mani trodde jeg det var å anse som mani. 

[Glitter]

Krøll47 skrev (17 minutter siden):

Neida. Skal ikke fortelle deg det, men da er vel på grensa til mani ja. For det som defineres som hypomani har/ skal jo være av mindre konsekvenser og alvorlighetsgrad. Blir man innlagt som følge av (hypo)mani trodde jeg det var å anse som mani. 

Jeg har blitt anbefalt innleggelse ved det de kalte for hypomani. Men mulig det var i grenseland til mani. Det vet jeg egentlig ikke. Hun sa ved en anledning at "det er jo ikke typisk bipolar 2 da", som om det var mer likt bipolar 1, men hun var bare lis1 lege. Eller turnuslege. Vet ikke helt. Men jeg har altså aldri vært tvangsinnlagt under høy fase.