Dere som har hatt alvorlig depresjon

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (På 20.3.2024 den 19.20):

Nei, det var altfor mye bivirkninger til at man kunne holde ut. Men i dag hadde jeg nok holdt ut lenger med de første ADene jeg prøvde.

Jeg har en fysisk tilstand også, hatt problemer og hatt mange operasjoner i magen - så vi trodde hele tiden at dette var grunnen til mine plager.

Ble til og med operert på Ullevål, siden de mistenkte det ene og det andre. Når jeg ser tilbake på disse 3 årene så er jeg glad for at helsevesenet ikke ga meg opp. Men å stå i jobb har vært viktig for meg☺️ 

Jobba du da du var på det verste?🥹hvordan er det mulig 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan fungerer du i hverdagslivet? Får du hjelp?

Anonymkode: 35a21...756

Fungerer ikke nei det er vel åpenbart 

Anonymkode: dc46e...77d

[Trinity80]

Rosemarin skrev (1 time siden):

Jobba du da du var på det verste?🥹hvordan er det mulig 

Ikke mens jeg har vært innlagt på sykehus, og tiden etter når jeg har kommet meg igjen. Ellers har jeg jobbet, men nå har jeg ikke en fysisk krevende jobb, mer mentalt krevende.

Jobb er viktig for meg ikke på grunn av status, men for å ‘være i drift’ psykisk - jeg forfaller mye mer mentalt hvis ikke.

Folk er svært ulike sånn sett, og så finnes det tilstander hvor arbeidsevne er svært lavt eller ikke-tilstede. Jeg mener ikke at alle kan jobbe, det kommer an på så mange faktorer.

 

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Ikke mens jeg har vært innlagt på sykehus, og tiden etter når jeg har kommet meg igjen. Ellers har jeg jobbet, men nå har jeg ikke en fysisk krevende jobb, mer mentalt krevende.

Jobb er viktig for meg ikke på grunn av status, men for å ‘være i drift’ psykisk - jeg forfaller mye mer mentalt hvis ikke.

Folk er svært ulike sånn sett, og så finnes det tilstander hvor arbeidsevne er svært lavt eller ikke-tilstede. Jeg mener ikke at alle kan jobbe, det kommer an på så mange faktorer.

 

Tenkte på det verste ift depresjonen. Virker jo som du var ganske ute av deg.

Jeg kjenner meg igjen i det at å være ute av livet gjør en verre- men når man er så dårlig av mange grunner så går det ikke-og det er jo vanskelig 

[Trinity80]

Rosemarin skrev (3 minutter siden):

Tenkte på det verste ift depresjonen. Virker jo som du var ganske ute av deg.

Jeg kjenner meg igjen i det at å være ute av livet gjør en verre- men når man er så dårlig av mange grunner så går det ikke-og det er jo vanskelig 

Depresjonen: verste var i juli da jeg lå under dyna i tre uker. Men da var de fleste på ferie, så ingen fikk det med seg. ‘Heldig’ sånn sett 😅

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Depresjonen: verste var i juli da jeg lå under dyna i tre uker. Men da var de fleste på ferie, så ingen fikk det med seg. ‘Heldig’ sånn sett 😅

Ah- ja.. men virker jo som Du brukte lang tid på medisn utprøving og var så ute av deg lenge- så da er det imponerende å klare å jobbe 😊

Anonymkode: dc46e...77d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ah- ja.. men virker jo som Du brukte lang tid på medisn utprøving og var så ute av deg lenge- så da er det imponerende å klare å jobbe 😊

Anonymkode: dc46e...77d

Depresjonen varte i 3 år, snek seg veldig sakte. Jeg og helsevesenet satte det på fysisk knagg, derfor tror jeg det tok ekstra lang tid. Fikk mye til utprøving, det å finne riktig AD for problematikken tok også tid. Ser heldigvis tilbake på det som et vondt minne, og mer rustet til å se tegnene tidligere. 

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2024 den 18.59):

1. Jeg orket ingenting, all energi forsvant, jeg så ikke lenger noe mening i det å leve, ville bare dø (ta selvmord), på det værste lå jeg bare i sengen hele dagene og spiste knapt, gikk bare på do når jeg måtte.

2. Jeg har hatt flere alvorlige depresjoner, noen har jeg kommet meg ut av "med tiden til hjelp", dvs begynte jeg ikke på noen medisiner. Mens andre ganger har jeg brukt antidepressiva. Den antidepressivaen som har hjulpet meg aller mest er nok wellbutrin ut i fra de 3-5 forskjellige jeg har forsøkt.

3. Jeg merket veldig gradvis bedre, alt det som var "feil" ble bedre, jeg merket gradvis en glede over å ha overlevd selvmordsforsøk, så mer mening i livet, hadde en vilje til å leve videre og hadde håp og ønsker for fremtiden som å få en jobb, kjøpe egen bolig, få barn, få nye venner og kjæreste i fremtiden, begynne med nye hobbyer osv. Kjente også på de tingene som du lister opp som mer energi, at jeg var mer tilstede her og nå, at jeg var mer meg selv osv.

Anonymkode: 46f1c...ac7

Hvordan merket du at du var mer deg selv? Eller motsatt- hvordan var du ikke deg selv før medisin? ☺️

 

tydelig at mange må prøve mange medisiner før det hjelper 

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (På 20.3.2024 den 19.00):

Jeg ble aller først mer sliten, både i hodet og i kropp. Så fikk jeg dårligere søvn, og ble etter hvert mer trist. Uten noe grunn. Skjedde sakte for min del, så legen tok en hel del blodprøver siden vi trodde årsaken var fysisk. Kjapt inn etter 3 år fikk jeg diagnose alvorlig depresjon på DPS.

Måtte prøve halve apoteket føler jeg, men nå overdriver jeg litt. Men i alle fall 8-10 ulike medikamenter, de fleste AD.

Merket det like sakte når jeg begynte å bli bedre. Startet vel med at jeg ønsket å ta vare på meg selv igjen, dusje og spise osv. Komme meg ut av sengen og ikke ha selvmordstanker. Så kom livslysten tilbake, fikk mer matlyst og lyst til å være aktiv mentalt og fysisk. Gleden kom også tilbake. Dette skjedde ila noen måneder. 

Jeg kjenner meg igjen i å ikke ha noe interesser og lyst. er bare en uro inni meg der ingenting gir mening. Og blir som deg gående rundt meg selv og ikke klare å dusje eller holde på me noe siden alt bare er uro og meningsløst og bryr meg ikke 

Så du gir meg håp om at antidepressiva kan gjøre slik at dette kommer tilbake? At det kan hjelpe til at man klarer endre fokuset litt utover igjen?

Endret 26. mars av Rosemarin

[Trinity80]

Rosemarin skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i å ikke ha noe interesser og lyst. er bare en uro inni meg der ingenting gir mening. Og blir som deg gående rundt meg selv og ikke klare å dusje eller holde på me noe siden alt bare er uro og meningsløst og bryr meg ikke 

Så du gir meg håp om at antidepressiva kan gjøre slik at dette kommer tilbake? At det kan hjelpe til at man klarer endre fokuset litt utover igjen?

Jeg gir deg håp, for han man ikke håp har man ikke mye. Jeg har fått livet tilbake igjen ved hjelp av god terapi og medisinering. Svært lite bivirkninger, og er meg selv på godt og vondt☺️

Du fikk lese hvor ille jeg hadde det, er som natt og dag egentlig. Ikke gi opp, og ikke gi deg. 

[Rosemarin]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Jeg gir deg håp, for han man ikke håp har man ikke mye. Jeg har fått livet tilbake igjen ved hjelp av god terapi og medisinering. Svært lite bivirkninger, og er meg selv på godt og vondt☺️

Du fikk lese hvor ille jeg hadde det, er som natt og dag egentlig. Ikke gi opp, og ikke gi deg. 

🤞🏼 har forsøkt noe medisin men uten hell så langt da

det tar jo fra meg håpet

trenger et eller annet som skrur meg både av og på igjen

nå er jeg helt fjern fra meg selv. Så slitsomt 

Endret 26. mars av Rosemarin