Har politiet lov å kontakte dps?

[AnonymBruker]

Har noen opplevd det? 

Hva kan politiet si til dps? 

Og hva kan dps utlevere/si til politiet? Kan dps si diagnoser? 

Anonymkode: a0ca0...1c8

[Glitter]

Vet ikke om det er annerledes på DPS, men når jeg har blitt tvangsinnlagt så har politiet fortalt lege og akuttpsykiatrien hva som har skjedd uten å be om min samtykke. 

Hvis politiet mener du er til fare for deg selv så vil jeg tro de har lov til å melde inn bekymring. DPS må ha tillatelse fra deg før de får gi de informasjon. 

[aa-k-j]

Politiet kan kontakte DPS ved bekymring, men DPS kan ikke utlevere opplysninger om politiet kontakter de uten at det er tungtveiende grunner til det. Altså de utleverer ikke opplysninger om f.eks diagnose uten at det er for å avverge farlige situasjoner eller skade på personer eller eiendeler. 

Endret 24. mars av aa-k-j

[Trinity80]

Glitter skrev (1 time siden):

Vet ikke om det er annerledes på DPS, men når jeg har blitt tvangsinnlagt så har politiet fortalt lege og akuttpsykiatrien hva som har skjedd uten å be om min samtykke. 

Hvis politiet mener du er til fare for deg selv så vil jeg tro de har lov til å melde inn bekymring. DPS må ha tillatelse fra deg før de får gi de informasjon. 

Dette gir ikke så mye mening. Jeg har lest av flere av dere her inne når psykiatrien har kontaktet barnevernet. Så da tenker jeg at informasjonsflyten går til politiet også? Eller tenker jeg feil nå?

[nachnoo]

Det er litt mindre strengt nå enn det var før når det gjelder personer som anses som farlige eller særdeles brysomme. «Samfunnsvernet « skal tas alvorlig. 

[Glitter]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Dette gir ikke så mye mening. Jeg har lest av flere av dere her inne når psykiatrien har kontaktet barnevernet. Så da tenker jeg at informasjonsflyten går til politiet også? Eller tenker jeg feil nå?

Skjønte ikke helt hva du mener. Men i forhold til barnevernet så har det startet med at jeg fortalte om tankene jeg har som da senere ble betegnet som psykotisk, til politiet da vi var på legevakten. Så sa politiet dette til legen på legevakten og deretter ble jeg lagt inn på tvang. Så kjørte politiet meg til akutt og gav en liten oppsummering på hva som hadde skjedd aktuell dag. Deretter valgte politiet å sende bekymringsmelding til barnevernet fordi politiet hadde aldri hørt meg snakke på den måten før og de var redd jeg kunne gjøre skade og de var redd jeg ble raskt skrevet ut uten hjelp. Noe som for øvrig skjedde. 

Barnevernet må vel i utgangspunktet få tillatelse fra meg for å få tilgang til journal i psykiatrien med mindre det er snakk om svært alvorlige bekymringsmelding. Da tror jeg de kan kreve det? Det vet jeg ikke da jeg alltid er åpen og opphever taushetsplikt fra alle hold. 

Men politiet kan ikke ringe psykiatrien og få info om meg uten at jeg har opphevet taushetsplikten til både politiet og psykiatrien..også når man er under etterforskning for noe. Hvis man ikke opphever den frivillig kan politiet få en rettslig tillatelse til å få tilgang til journal. Vil tro barnevernet må gjennom en dommer de også før de kan overprøve taushetsplikten. 

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (26 minutter siden):

Dette gir ikke så mye mening. Jeg har lest av flere av dere her inne når psykiatrien har kontaktet barnevernet. Så da tenker jeg at informasjonsflyten går til politiet også? Eller tenker jeg feil nå?

I tilfellene med barnevern må man gi samtykke til informasjonsutveksling mellom instanser og i denne avtalen er det heller ikke fri flyt. Den skal begrenses til informasjon som er relevant for å oppklare det forholdet som er meldt som bekymringsverdig. Men viktig å lese hva man samtykker til. Man kan velge å ikke samtykke også, men prosessen vil da bli påvirket i form av å ta lenger tid og man vil nok også mistenkeliggjøres. Er det stor og alvorlig bekymring kan de uansett få tak i infoen da barnas sikkerhet går foran din personvernsrett. Men bare les papirene som skrives under på nøye. Og spør den som innhenter samtykket ditt. 

Vet ikke om det er naturlig at politi melder fra til noe DPS akkurat men alle har mulighet til å melde bekymring om en person til fastlegen. De kan kreve at du underlegger deg en legeundersøkelse. 

[nachnoo]

De som er interessert i dette, bør lese Helsepersonellovens kapittel 5,6 og 7.

[Gjest Krøll47]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

De som er interessert i dette, bør lese Helsepersonellovens kapittel 5,6 og 7.

Det er nyttig å informere seg. Husker ikke alt på rams men har lest det du refererer til flere ganger før, i jobbsammenheng. Som pasient har jeg erfart at det uansett ikke virker være lett å balansere opplysningsplikten og taushetsplikten opp mot hverandre for enkelte. Det har blitt veldig tydelig for meg. 

[Trinity80]

Krøll47 skrev (17 minutter siden):

I tilfellene med barnevern må man gi samtykke til informasjonsutveksling mellom instanser og i denne avtalen er det heller ikke fri flyt. Den skal begrenses til informasjon som er relevant for å oppklare det forholdet som er meldt som bekymringsverdig. Men viktig å lese hva man samtykker til. Man kan velge å ikke samtykke også, men prosessen vil da bli påvirket i form av å ta lenger tid og man vil nok også mistenkeliggjøres. Er det stor og alvorlig bekymring kan de uansett få tak i infoen da barnas sikkerhet går foran din personvernsrett. Men bare les papirene som skrives under på nøye. Og spør den som innhenter samtykket ditt. 

Vet ikke om det er naturlig at politi melder fra til noe DPS akkurat men alle har mulighet til å melde bekymring om en person til fastlegen. De kan kreve at du underlegger deg en legeundersøkelse. 

Tusen takk for ordentlig svar @Krøll47 Da forstår jeg mer.

[Trinity80]

Glitter skrev (42 minutter siden):

Skjønte ikke helt hva du mener. Men i forhold til barnevernet så har det startet med at jeg fortalte om tankene jeg har som da senere ble betegnet som psykotisk, til politiet da vi var på legevakten. Så sa politiet dette til legen på legevakten og deretter ble jeg lagt inn på tvang. Så kjørte politiet meg til akutt og gav en liten oppsummering på hva som hadde skjedd aktuell dag. Deretter valgte politiet å sende bekymringsmelding til barnevernet fordi politiet hadde aldri hørt meg snakke på den måten før og de var redd jeg kunne gjøre skade og de var redd jeg ble raskt skrevet ut uten hjelp. Noe som for øvrig skjedde. 

Barnevernet må vel i utgangspunktet få tillatelse fra meg for å få tilgang til journal i psykiatrien med mindre det er snakk om svært alvorlige bekymringsmelding. Da tror jeg de kan kreve det? Det vet jeg ikke da jeg alltid er åpen og opphever taushetsplikt fra alle hold. 

Men politiet kan ikke ringe psykiatrien og få info om meg uten at jeg har opphevet taushetsplikten til både politiet og psykiatrien..også når man er under etterforskning for noe. Hvis man ikke opphever den frivillig kan politiet få en rettslig tillatelse til å få tilgang til journal. Vil tro barnevernet må gjennom en dommer de også før de kan overprøve taushetsplikten. 

Jeg mente generelt @Glitter og ikke deg spesifikt. Liker dårlig å ta andre har sagt opp igjen, spesielt er jeg var på dere som skriver dagbok.

Bare for å gjøre det tydelig, jeg sier det jeg mener rett ut og insinuerer svært sjeldent😉 

[Glitter]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Jeg mente generelt @Glitter og ikke deg spesifikt. Liker dårlig å ta andre har sagt opp igjen, spesielt er jeg var på dere som skriver dagbok.

Bare for å gjøre det tydelig, jeg sier det jeg mener rett ut og insinuerer svært sjeldent😉 

Ok. Da skjønte jeg ikke helt hva du tenkte på.

Ja jeg synes det er bra at det som skrives i dagboken får være der. Men noen ab leser i dagboken uten å gi seg til kjenne også drar de det ut hit. 

men jeg følte ikke du gjorde det altså. Har vel nevnt noe av det om barnevernet ute på forumet så de fleste som leser på forumet vet det nok..

Ser du har fått svar på det du lurte på.

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (13 minutter siden):

Tusen takk for ordentlig svar @Krøll47 Da forstår jeg mer.

Bare for å presisere. Hvem som helst kan ikke kreve at du undersøkes av fastlegen. Men politiet kan. Det "alle" kan er å melde inn en bekymring. 

Så bra hvis det hjalp. 

 

[Trinity80]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ok. Da skjønte jeg ikke helt hva du tenkte på.

Ja jeg synes det er bra at det som skrives i dagboken får være der. Men noen ab leser i dagboken uten å gi seg til kjenne også drar de det ut hit. 

men jeg følte ikke du gjorde det altså. Har vel nevnt noe av det om barnevernet ute på forumet så de fleste som leser på forumet vet det nok..

Ser du har fått svar på det du lurte på.

Det jeg tenkte på var mer i formasjonsflyten mellom DPS, politi, barnevern og andre instanser. Fikk gode svar☺️☺️

[Glitter]

Trinity80 skrev (Akkurat nå):

Det jeg tenkte på var mer i formasjonsflyten mellom DPS, politi, barnevern og andre instanser. Fikk gode svar☺️☺️

Ja bra.

[Trinity80]

Krøll47 skrev (1 minutt siden):

Bare for å presisere. Hvem som helst kan ikke kreve at du undersøkes av fastlegen. Men politiet kan. Det "alle" kan er å melde inn en bekymring. 

Så bra hvis det hjalp. 

 

Ja forstod hva du mente. Vi er jo et bekymret samfunn vet du. Isteden for å ta vare på hverandre så ringer vi inn for at staten skal ta vare på oss. 

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (19 minutter siden):

Ja forstod hva du mente. Vi er jo et bekymret samfunn vet du. Isteden for å ta vare på hverandre så ringer vi inn for at staten skal ta vare på oss. 

Ja... det kan du si. Nå har jeg ikke hatt politi innblandet, men det er nok fort gjort at det kan skje også. Ikke det tråden handler om skjønner jeg, men tenker det er verdt å tenke på at helsepersonell også kan fravike taushetsplikten ovenfor politi hvis de mener at man har gjort noe ulovlig der det er fare for gjentagelse (og da kan de i teorien bare "synse det" og basere det på at du er I dårlig psykisk form f.eks og derfor mene at de har opplysningsplikt ovenfor politiet). La oss si du forteller om noe som er helt utypisk oppførsel for deg i en syk periode, f.eks du prøver ut noe stoff, kjører for fort eller lignende. Du tar det kanskje opp nettopp fordi det er utypisk og noe du trenger å bearbeide. Selv om helsepersonell ikke skal utlevere "kriminelle", så er psykisk syke faktisk spesielt utsatt for å få den beskyttelsen brutt, etter min mening. En iskald bankraner kan fortelle om ranet til sin psykolog uten å bli meldt, så lenge psykologen tenker at det ikke er fare for gjentagelse... som pasient i samtalebehandling har jeg opplevd å bli meldt til barnevernet fordi jeg en gang fortalte at jeg hadde tatt et trekk av en venns joint i en barnefri uke. Og poenget var at det var et teit valg og tegn på at det kanskje ikke gikk så bra for tiden... Hjelpen jeg fikk var at dette ble varslet om. Jeg har måttet ta urinprøve og hele balletten to ganger for å bevise ovenfor bv at jeg ikke befatter meg med stoffer... pga journal/ én forekomst av alvorlig psykdom for en del år tilbake som i og for seg ikke hadde noe å gjøre med rus heller 🤨 I ettertid ser enhver behandler seg nødt til å melde inn bekymring til bv for bagateller, f.eks hvis jeg er deprimert. Så pass dere. Hadde jeg fortalt om en fartsbot jeg fikk for to år siden  og som jeg ser i sammenheng med en hypomani (og dermed egentlig interessant å snakke om) så hadde de nok meldt bekymring til politiet og bedt lege sjekke om jeg oppfyller førerkort krav eller lignende. Selv om dette har skjedd EN gang og er noe jeg selv tar opp... Så det er visse ting både kriminelle og andre mennesker (uten tidligere psyk. journal) kan fortelle om til psykolog og være sikker på at informasjonen er trygg og ikke brukes mot dem. De mottar behandling. Har man derimot en psyk. journal med tidligere hendelser som vitner om faktisk psykdom så kan du vinke adjø til personvern og dermed faktisk mulighet til behandling... 

Endret 24. mars av Krøll47

[Trinity80]

Krøll47 skrev (4 minutter siden):

Ja... det kan du si. Nå har jeg ikke hatt politi innblandet, men det er nok fort gjort at det kan skje også. Ikke det tråden handler om skjønner jeg, men tenker det er verdt å tenke på at helsepersonell også kan fravike taushetsplikten ovenfor politi hvis de mener at man har gjort noe ulovlig der det er fare for gjentagelse (og da kan de i teorien bare "synse det" og basere det på at du er I dårlig psykisk form f.eks og derfor mene at de har opplysningsplikt ovenfor politiet). La oss si du forteller om noe som er helt utypisk oppførsel for deg i en syk periode, f.eks du prøver ut noe stoff, kjører for fort eller lignende. Du tar det kanskje opp nettopp fordi det er utypisk og noe du trenger å bearbeide. Selv om helsepersonell ikke skal utlevere "kriminelle", så er psykisk syke faktisk spesielt utsatt for å få den beskyttelsen brutt, etter min mening. En iskald bankraner kan fortelle om ranet til sin psykolog uten å bli meldt, så lenge psykologen tenker at det ikke er fare for gjentagelse... som pasient i samtalebehandling har jeg opplevd å bli meldt til barnevernet fordi jeg en gang fortalte at jeg hadde tatt et trekk av en venns joint i en barnefri uke. Og poenget var at det var et teit valg og tegn på at det kanskje ikke gikk så bra for tiden... Hjelpen jeg fikk var at dette ble varslet om. Jeg har måttet ta urinprøve og hele balletten to ganger for å bevise ovenfor bv at jeg ikke befatter meg med stoffer... pga journal/ én forekomst av alvorlig psykdom for en del år tilbake som i og for seg ikke hadde noe å gjøre med rus heller 🤨 I ettertid ser enhver behandler seg nødt til å melde inn bekymring til bv for bagateller, f.eks hvis jeg er deprimert. Så pass dere. Hadde jeg fortalt om en fartstid jeg fikk for to år siden så hadde de nok meldt bekymring til politiet og bedt lege sjekke om jeg oppfyller førerkort krav eller lignende.... så det er visse ting både kriminelle og andre mennesker (uten tidligere psyk. journal) kan fortelle om til psykolog og være sikker på at informasjonen er trygg og ikke brukes mot dem. De mottar behandling. Har man derimot en psyk. journal med tidligere hendelser som vitner om faktisk psykdom så kan du vinke adjø til personvern og dermed faktisk mulighet til behandling... 

Trist at man skal være redd for å søke hjelp fordi man er redd for å bli sitte de fast i en sånn situasjon. Jeg forstår at barn skal være trygge, men at barnevernet selv ikke passer på sine egne er fremdeles meg en stor gåte.

Pr. i dag as we speak, kjenner jeg to som jobber litt høyt i systemet i barnevernet som bruker forbudte substanser daglig. Ønsker å si fra, men gidder ikke faktisk. Orker ikke ståhei rundt det.

Så de burde ryddet opp i egne rekker først. 

[Sokk]

Krøll47 skrev (5 minutter siden):

som pasient i samtalebehandling har jeg opplevd å bli meldt til barnevernet fordi jeg en gang fortalte at jeg hadde tatt et trekk av en venns joint i en barnefri uke. Og poenget var at det var et teit valg og tegn på at det kanskje ikke gikk så bra for tiden... Hjelpen jeg fikk var at dette ble varslet om. Jeg har måttet ta urinprøve og hele balletten to ganger for å bevise ovenfor bv at jeg ikke befatter meg med stoffer... pga journal/ én forekomst av alvorlig psykdom for en del år tilbake som i og for seg ikke hadde noe å gjøre med rus heller 🤨 I ettertid ser enhver behandler seg nødt til å melde inn bekymring til bv for bagateller, f.eks hvis jeg er deprimert. Så pass dere.

Takk for at du deler dette. En god påminnelse om at det ikke er trygt å snakke om alt med behandler. 

[Gjest Krøll47]

Trinity80 skrev (Akkurat nå):

Trist at man skal være redd for å søke hjelp fordi man er redd for å bli sitte de fast i en sånn situasjon. Jeg forstår at barn skal være trygge, men at barnevernet selv ikke passer på sine egne er fremdeles meg en stor gåte.

Pr. i dag as we speak, kjenner jeg to som jobber litt høyt i systemet i barnevernet som bruker forbudte substanser daglig. Ønsker å si fra, men gidder ikke faktisk. Orker ikke ståhei rundt det.

Så de burde ryddet opp i egne rekker først. 

Ja. Jeg går ikke lenger til behandling. Jeg har skrevet åpent om det her, så mulig du husker. Jeg går likevel på et kurs som omhandler bipolar lidelse. Det er mest kunnskapsformidling, så jeg tenkte at det ikke kan skade... Men... vi har også såkalte summegrupper på disse kursene der vi deltagere diskuterer spesifikke spørsmål eller deler erfaringer i ti minutters bolker. Tror du ikke at informasjonen derfra om at jeg har sluttet på en medisin (som er fullt og helt min egen rett til å stå på eller ikke) nådde frem til barnevernet... to måneder ETTER at DPS meldte bekymringsmelding til BV i desember pga generell dårlig form/depresjon, så presterer de å begrunne bekymringsmeldingen de sendte i desember med at de i slutten av januar erfarte at jeg hadde sluttet på en medisin nylig i sin forklaring til barnevernet... Barnevernet forsto nemlig ikke helt hva bekymringen var, konkret hvorfor jeg ble meldt, for det at jeg hadde vært deprimert så ikke min kontaktperson i BV som noen god nok grunn... Så jeg ga samtykke til at de fikk innhente informasjon. Nylig og samme dag saken ble henlagt av min hyggelige og fornuftige kontaktperson i BV fikk jeg fremlagt dokumentasjon på at DPS' begrunnelse for bekymringsmeldingen i desember var

1. Upassende emosjonelt utbrudd (ref. Jeg ble sint den dagen de sa de skulle sende melding. Ingen slike "utbrudd" før...) og

2. Jeg hadde sluttet på en medisin. Det var visst bekymringsverdig. Utrolig at de kunne vite at det kom til å skje frem i tid i starten av desember altså, for dette fikk de først vite på dette kurset jeg trodde at jeg kunne slappe av på... 

3. En regelrett løgn: De sa at jeg hadde nektet familiekoordinator ved DPS kontakt og pårørendesamtale med barna mine. I virkeligheten var det noe vi snakket om og drøftet behovet for SAMMEN ila et par samtaler i høst. Vi var enige om at jeg skulle snakke med dem selv i første runde og heller ta kontakt om barna skulle ha spørsmål jeg synes var vanskelige. 

 

Så i dette tilfellet denne runden så møtte jeg heldigvis en erfaren konsulent i BV som ikke lot seg imponere av diffuse "generelle bekymringer" men som etterspurte hva KONKRET som utløste bekymringsmelding. Takk og pris for det. 

Det er sikkert mye galt innad i barnevernet, men de er i og for seg noen som undersøker på grunnlag av bekymringer sendt inn av andre, i alle fall i første omgang. At folk der har rusproblemer også er ikke noen overraskelse. De finner man i alle bransjer.