Gå til innhold

kan angst gjøre at man blir veldig sliten fysisk?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Trinity80

Yes man blir både fysisk og psykisk utmattet av angst. Både kropp og hodet er i beredskap, så kanskje ikke rart.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvorfor får vi denne helvetes angsten? 

Anonymkode: 7d5de...a00

Hadde vi mennesker hatt null angst, hadde vi ikke overlevd som art. Men greit å ikke ha en opplevelse av at en løve er etter deg, når du sitter i ro i din egen stue.

AnonymBruker
Trinity80 skrev (14 timer siden):

Yes man blir både fysisk og psykisk utmattet av angst. Både kropp og hodet er i beredskap, så kanskje ikke rart.

Hadde vi mennesker hatt null angst, hadde vi ikke overlevd som art. Men greit å ikke ha en opplevelse av at en løve er etter deg, når du sitter i ro i din egen stue.

Er det vanlig å kjenne på at man ikke har kapasitet til virkelig noen ting?

Selv om angsten er blitt «underbevisst»- at systemet bare er i beredskap liksom?

Anonymkode: 8ffc6...38a

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det vanlig å kjenne på at man ikke har kapasitet til virkelig noen ting?

Selv om angsten er blitt «underbevisst»- at systemet bare er i beredskap liksom?

Anonymkode: 8ffc6...38a

Nei, det er ikke vanlig. 

Anonymkode: 5c220...329

cappella33
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det vanlig å kjenne på at man ikke har kapasitet til virkelig noen ting?

Selv om angsten er blitt «underbevisst»- at systemet bare er i beredskap liksom?

Anonymkode: 8ffc6...38a

Jo det har jeg opplevd med angst. Angsten kan fremtre på så mange måter i både hele kroppen og hjernen vår. Alle får ikke like symptomer på angst må du huske. Men jeg har hatt angst i 30 år og er nå 44 år. Så jeg kjenner ikke til et liv uten angst dessverre. Angsten har gitt forskjellige symptomer alt etter som i løpet av årene. Jeg har kjent på null kapasitet til noe selv om angsten har vært i underbevissheten som du skriver. Den har lagt på lur og tullet. Så angsten er forskjellig fra person til person, den kan og forandre seg og være anderledes med nye symptomer enn en har hatt før og, for det har jeg opplevd med min angst. 

AnonymBruker
cappella33 skrev (22 minutter siden):

Jo det har jeg opplevd med angst. Angsten kan fremtre på så mange måter i både hele kroppen og hjernen vår. Alle får ikke like symptomer på angst må du huske. Men jeg har hatt angst i 30 år og er nå 44 år. Så jeg kjenner ikke til et liv uten angst dessverre. Angsten har gitt forskjellige symptomer alt etter som i løpet av årene. Jeg har kjent på null kapasitet til noe selv om angsten har vært i underbevissheten som du skriver. Den har lagt på lur og tullet. Så angsten er forskjellig fra person til person, den kan og forandre seg og være anderledes med nye symptomer enn en har hatt før og, for det har jeg opplevd med min angst. 

Dette som gjør det så vanskelig å skjønne om det er angst

Har du hatt noe nytte av medisin ?

Anonymkode: 8ffc6...38a

AnonymBruker
Rosemarin skrev (2 timer siden):

Er det noen som føler at hjernen på en måte er så full og sliten at den ikke klarer å ta inn eller lagre ting? Pga langvarig angst og beredskap?

Ja, jeg klarer ikke å feks ta inn nye informasjon som jeg gjorde før.

Anonymkode: 8dcd3...f61

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg klarer ikke å feks ta inn nye informasjon som jeg gjorde før.

Anonymkode: 8dcd3...f61

Samme her. Og det samme med «opplevelser» eller ting jeg gjør- det blir som svarte hull nesten. Akkurat som at hjernen ikke har kapasitet til å ta inn og registrere 

Anonymkode: 8ffc6...38a

cappella33
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette som gjør det så vanskelig å skjønne om det er angst

Har du hatt noe nytte av medisin ?

Anonymkode: 8ffc6...38a

Ja er sant det. Ikke godt å alltid vite om det er angst eller noe fysisk galt med en. Men jeg vet at en kan få de utroligste symptomer av den angsten både fysisk og psykisk. For vi er sammensatte hele kroppen vår, både det fysiske og psykiske henger sammen. Eneste nytten jeg har er at jeg tar vival ved behov når angsten er på det verste. Men jeg har og lært meg å ufarliggjøre angsten, for den er ikke farlig bare skummel og skremmende. Så å ikke fokusere på angsten når den kommer er det beste egentlig. For den flater ut av seg selv. Men har og hjelpet meg å gråte ut angsten og skrike ut alle følelser og tanker. For det er jo en belastning å få ut følelsene sine. Men etterpå så blir en roligere i hele kroppen og sinnet pga utbruddet. Men nå er det jo ikke alle som klarer det vet jeg. Men for meg har det lettet på angsten og. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...