Antidepressiva og følelser

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd her, der noen beskriver fravær av følelser. Dette er jo en ting man kan kjenne på, i tillegg til generelt frakoblethet og fravær av interesse, glede og at ting oppleves fremmed og uvirkelig og totalt meningsløst. Alt dette er vel kjente symptomer på depresjon- er det noen som vet hvorfor en ubalanse i kjemien kan gi slike symptomer? Jeg tenker at en ubalanse (depresjon) egentlig gir symptomer som å Være lei seg eller dårlig humør..

Og videre- kan da antidepressiva hjelpe for nettopp disse typene symptomene som er noe annet enn bare å være lei seg?

Min refleksjon er kanskje at man er så nedfor at det er en del følelser som blokkerer for at man skal kunne klare å være seg selv. Og er da usikker på om antidepressiva kan rette opp i det, eller om det kanskje er slik at det vil rette opp og så påvirker det symptomene likevel 

Kan vi få igang en debatt med refleksjoner?

Anonymkode: bd792...ee6

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Inspirert av en annen tråd her, der noen beskriver fravær av følelser. Dette er jo en ting man kan kjenne på, i tillegg til generelt frakoblethet og fravær av interesse, glede og at ting oppleves fremmed og uvirkelig og totalt meningsløst. Alt dette er vel kjente symptomer på depresjon- er det noen som vet hvorfor en ubalanse i kjemien kan gi slike symptomer? Jeg tenker at en ubalanse (depresjon) egentlig gir symptomer som å Være lei seg eller dårlig humør..

Og videre- kan da antidepressiva hjelpe for nettopp disse typene symptomene som er noe annet enn bare å være lei seg?

Min refleksjon er kanskje at man er så nedfor at det er en del følelser som blokkerer for at man skal kunne klare å være seg selv. Og er da usikker på om antidepressiva kan rette opp i det, eller om det kanskje er slik at det vil rette opp og så påvirker det symptomene likevel 

Kan vi få igang en debatt med refleksjoner?

Anonymkode: bd792...ee6

Jeg tenker at du har en litt simplistisk forståelse av depresjon. Det er ikke én - 1 - «kjemisk ubalanse» i hjernen som gir depresjon. Det forskes masse på hva som skjer i hjernen ved ulike psykiske lidelser, men det er også enormt mye vi ikke vet. 

Hvis du leser ulike studier av effekten av antidepressiva, så ser de ofte på total reduksjon av score på ulike mål for depresjon (f. eks Hamilton Depression Rating Scale eller MADRS). De ser altså på effekten på alle depresjonssymptomene, snarere enn kun tristhet (noe som gjør at legemidler som Remeron scorer noen poeng kun på at den bedrer søvn og apetitt for eksempel). 

Den såkalte depresjonssykdommen (som det er skrevet en del klokt om her tidligere, bruk søkefunksjonen) er ikke synonymt med en følelse av tristhet. 

En «ubalanse i hjernen» kan også gi symptomer på psykose og mani, så det er ingen grunn til å redusere en psykisk lidelse som depresjon til en følelse av tristhet. 

Jeg noterer meg forresten at du aldri nevner de negative tankene man får ved depresjon, som skyld- og mindreverdighetsfølelse, redusert selvfølelse og selvtillit, og triste og pessimistiske tanker om fremtiden (du gir riktignok uttrykk for en litt nihilistisk tankegang). 

En person med uttalt mindreverdighetsfølelse ville kanskje kjent på litt skam over å opprette så mange innlegg om det samme temaet over tid og å få det kommentert og når man deretter nekter for at man har laget innlegg tidligere.

Du mangler jo heller ikke interesse, da du er svært interessert i å kjøre debatt om virkningen av antidepressiva, og å stille spørsmål om alle tenkelige effekter og bivirkninger av hver eneste medisin som er nevnt for deg. Du har snarere en vridning av interessefeltet ditt bort fra det vanlige livet og over på denne «besettelsen». 

Man kan jo lure på om det er snakk om så kraftig dissosiasjon at TS rett og slett ikke husker sine tidligere innlegg. Det må i så fall være et svært spennende psykiatrisk tilfelle. Ellers har @nachnoo vært inne på psykoselidelse, noe som er en artig observasjon, ettersom du beskriver negative symptomer, tilbaketrekking, sære interesser, ikke lar deg korrigere i forestillingene dine og virker å leve litt i din egen verden som fungerer på en annen måte enn vår felles virkelighet. 

Det var kanskje ikke denne typen refleksjoner og debatt du var ute etter, men værsågod. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at du har en litt simplistisk forståelse av depresjon. Det er ikke én - 1 - «kjemisk ubalanse» i hjernen som gir depresjon. Det forskes masse på hva som skjer i hjernen ved ulike psykiske lidelser, men det er også enormt mye vi ikke vet. 

Hvis du leser ulike studier av effekten av antidepressiva, så ser de ofte på total reduksjon av score på ulike mål for depresjon (f. eks Hamilton Depression Rating Scale eller MADRS). De ser altså på effekten på alle depresjonssymptomene, snarere enn kun tristhet (noe som gjør at legemidler som Remeron scorer noen poeng kun på at den bedrer søvn og apetitt for eksempel). 

Den såkalte depresjonssykdommen (som det er skrevet en del klokt om her tidligere, bruk søkefunksjonen) er ikke synonymt med en følelse av tristhet. 

En «ubalanse i hjernen» kan også gi symptomer på psykose og mani, så det er ingen grunn til å redusere en psykisk lidelse som depresjon til en følelse av tristhet. 

Jeg noterer meg forresten at du aldri nevner de negative tankene man får ved depresjon, som skyld- og mindreverdighetsfølelse, redusert selvfølelse og selvtillit, og triste og pessimistiske tanker om fremtiden (du gir riktignok uttrykk for en litt nihilistisk tankegang). 

En person med uttalt mindreverdighetsfølelse ville kanskje kjent på litt skam over å opprette så mange innlegg om det samme temaet over tid og å få det kommentert og når man deretter nekter for at man har laget innlegg tidligere.

Du mangler jo heller ikke interesse, da du er svært interessert i å kjøre debatt om virkningen av antidepressiva, og å stille spørsmål om alle tenkelige effekter og bivirkninger av hver eneste medisin som er nevnt for deg. Du har snarere en vridning av interessefeltet ditt bort fra det vanlige livet og over på denne «besettelsen». 

Man kan jo lure på om det er snakk om så kraftig dissosiasjon at TS rett og slett ikke husker sine tidligere innlegg. Det må i så fall være et svært spennende psykiatrisk tilfelle. Ellers har @nachnoo vært inne på psykoselidelse, noe som er en artig observasjon, ettersom du beskriver negative symptomer, tilbaketrekking, sære interesser, ikke lar deg korrigere i forestillingene dine og virker å leve litt i din egen verden som fungerer på en annen måte enn vår felles virkelighet. 

Det var kanskje ikke denne typen refleksjoner og debatt du var ute etter, men værsågod. 

Hvis det ikke er en kjemisk ubalanse som gir det-hvorfor fungerer det da å rette opp denne kjemien? Er jo egentlig kjernen i spørsmålet og☺️

 

Du har rett i at dette har blitt en besettelse- nettopp fordi jeg syns det er så skremmende å oppleve at man har det slik jeg har det. Og nettopp det å oppleve at jeg er desperat og ikke føler så mye skam over det er også skremmende. Et resultat av å være desperat og av å ha det veldig dårlig rett og slett.

Ingen av mine behandlere mener jeg har psykose. Tro meg- jeg har spurt!🤪

Anonymkode: bd792...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har rett i at dette har blitt en besettelse- nettopp fordi jeg syns det er så skremmende å oppleve at man har det slik jeg har det. Og nettopp det å oppleve at jeg er desperat og ikke føler så mye skam over det er også skremmende. Et resultat av å være desperat og av å ha det veldig dårlig rett og slett.

Ingen av mine behandlere mener jeg har psykose. Tro meg- jeg har spurt!🤪

Anonymkode: bd792...ee6

Men hvis det er så skremmende - hvorfor fortsetter du på en måte som bare opprettholder eller gjør det verre? Denne konstante grublingen hjelper deg ingenting som helst, du spinner bare i sirkel. Og spammer på forumet.

Anonymkode: f0ad8...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis det ikke er en kjemisk ubalanse som gir det-hvorfor fungerer det da å rette opp denne kjemien? Er jo egentlig kjernen i spørsmålet og☺️

 

Du har rett i at dette har blitt en besettelse- nettopp fordi jeg syns det er så skremmende å oppleve at man har det slik jeg har det. Og nettopp det å oppleve at jeg er desperat og ikke føler så mye skam over det er også skremmende. Et resultat av å være desperat og av å ha det veldig dårlig rett og slett.

Ingen av mine behandlere mener jeg har psykose. Tro meg- jeg har spurt!🤪

Anonymkode: bd792...ee6

Du spammer jo forumet som et mareritt på dette her.

Anonymkode: c4b64...89f

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men hvis det er så skremmende - hvorfor fortsetter du på en måte som bare opprettholder eller gjør det verre? Denne konstante grublingen hjelper deg ingenting som helst, du spinner bare i sirkel. Og spammer på forumet.

Anonymkode: f0ad8...809

Spinner i sirkel  er vel angst ?

Endret 10. april av Rosemarin

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis det ikke er en kjemisk ubalanse som gir det-hvorfor fungerer det da å rette opp denne kjemien? Er jo egentlig kjernen i spørsmålet og☺️

 

Du har rett i at dette har blitt en besettelse- nettopp fordi jeg syns det er så skremmende å oppleve at man har det slik jeg har det. Og nettopp det å oppleve at jeg er desperat og ikke føler så mye skam over det er også skremmende. Et resultat av å være desperat og av å ha det veldig dårlig rett og slett.

Ingen av mine behandlere mener jeg har psykose. Tro meg- jeg har spurt!🤪

Anonymkode: bd792...ee6

Det er ikke snakk om å «rette opp» kjemien, men å påvirke kjemien. Det er komplekse prosesser hvor de ulike faktorene påvirker hverandre. Og hvor det er individuelle forskjeller i hvordan ulike legemidler virker på oss. Depresjon kan ha mange ulike uttrykk hos ulike personer og mange ulike årsaker. Det er det som er så spennende med psykiatrien - hvor lite vi faktisk vet! Legene på forholde seg til kombinasjoner av symptomer som man basert på forskning og faglige tradisjoner har valgt å gruppere som ulike diagnoser og de kan ikke bare ta en enkelt blodprøve for å stille diagnosen. De kan basere seg på forskning som sier at hvis man har diagnose depresjon så er antidepressiva dokumentert effektiv behandling - på gruppenivå. Men det betyr ikke at alle antidepressiva virker på alle personer som har fått diagnose depresjon. Så kan de se på hvilke symptomer som dominerer hos deg og basert på forskning og klinisk erfaring får de en idé om hvilket legemiddel som kanskje kan passe for deg og dine symptomer.

Men den eneste - ENESTE - måten å finne ut hva som faktisk fungerer på DIN depresjon, er å prøve ut legemidler på deg. DOL vil ikke gi deg svar. Du må prøve ut ulike medisiner. 

Ang. psykose: har du vist behandlerne dine alle innleggene dine her? Psykiatere er ikke tankelesere, så de kan bare gjøre riktig vurdering hvis du forteller dem alt…

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Det er ikke snakk om å «rette opp» kjemien, men å påvirke kjemien. Det er komplekse prosesser hvor de ulike faktorene påvirker hverandre. Og hvor det er individuelle forskjeller i hvordan ulike legemidler virker på oss. Depresjon kan ha mange ulike uttrykk hos ulike personer og mange ulike årsaker. Det er det som er så spennende med psykiatrien - hvor lite vi faktisk vet! Legene på forholde seg til kombinasjoner av symptomer som man basert på forskning og faglige tradisjoner har valgt å gruppere som ulike diagnoser og de kan ikke bare ta en enkelt blodprøve for å stille diagnosen. De kan basere seg på forskning som sier at hvis man har diagnose depresjon så er antidepressiva dokumentert effektiv behandling - på gruppenivå. Men det betyr ikke at alle antidepressiva virker på alle personer som har fått diagnose depresjon. Så kan de se på hvilke symptomer som dominerer hos deg og basert på forskning og klinisk erfaring får de en idé om hvilket legemiddel som kanskje kan passe for deg og dine symptomer.

Men den eneste - ENESTE - måten å finne ut hva som faktisk fungerer på DIN depresjon, er å prøve ut legemidler på deg. DOL vil ikke gi deg svar. Du må prøve ut ulike medisiner. 

Ang. psykose: har du vist behandlerne dine alle innleggene dine her? Psykiatere er ikke tankelesere, så de kan bare gjøre riktig vurdering hvis du forteller dem alt…

Har fortalt hvor gal og besatt jeg er ja. Og de merker jo at jeg ikke klarer snakke om noe annet.

De sier det er angst 

Anonymkode: bd792...ee6

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Det er ikke snakk om å «rette opp» kjemien, men å påvirke kjemien. Det er komplekse prosesser hvor de ulike faktorene påvirker hverandre. Og hvor det er individuelle forskjeller i hvordan ulike legemidler virker på oss. Depresjon kan ha mange ulike uttrykk hos ulike personer og mange ulike årsaker. Det er det som er så spennende med psykiatrien - hvor lite vi faktisk vet! Legene på forholde seg til kombinasjoner av symptomer som man basert på forskning og faglige tradisjoner har valgt å gruppere som ulike diagnoser og de kan ikke bare ta en enkelt blodprøve for å stille diagnosen. De kan basere seg på forskning som sier at hvis man har diagnose depresjon så er antidepressiva dokumentert effektiv behandling - på gruppenivå. Men det betyr ikke at alle antidepressiva virker på alle personer som har fått diagnose depresjon. Så kan de se på hvilke symptomer som dominerer hos deg og basert på forskning og klinisk erfaring får de en idé om hvilket legemiddel som kanskje kan passe for deg og dine symptomer.

Men den eneste - ENESTE - måten å finne ut hva som faktisk fungerer på DIN depresjon, er å prøve ut legemidler på deg. DOL vil ikke gi deg svar. Du må prøve ut ulike medisiner. 

Ang. psykose: har du vist behandlerne dine alle innleggene dine her? Psykiatere er ikke tankelesere, så de kan bare gjøre riktig vurdering hvis du forteller dem alt…

Jeg er jo veldig klar over at jeg er i min egen verden. Og det er kanskje ikke så rart det blir slik når man har vært ute av livet sitt veldig lenge og vært syk. 
Og blir veldig redd og desperat av å kjenne på disse tingene 

Anonymkode: bd792...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er jo veldig klar over at jeg er i min egen verden. Og det er kanskje ikke så rart det blir slik når man har vært ute av livet sitt veldig lenge og vært syk. 
Og blir veldig redd og desperat av å kjenne på disse tingene 

Anonymkode: bd792...ee6

Forståelig det, men det er ikke normalt å poste et hav av innlegg per dag i flere måneder om det samme. 

Anonymkode: c4b64...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er jo veldig klar over at jeg er i min egen verden. Og det er kanskje ikke så rart det blir slik når man har vært ute av livet sitt veldig lenge og vært syk. 
Og blir veldig redd og desperat av å kjenne på disse tingene 

Anonymkode: bd792...ee6

Så hvorfor fortsetter du å spinne og gjøre det verre når du blir så redd og desperat av det? Hvorfor snakker du ikke med behandler om medisinering slik at du kan bli bedre?

Anonymkode: f0ad8...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forståelig det, men det er ikke normalt å poste et hav av innlegg per dag i flere måneder om det samme. 

Anonymkode: c4b64...89f

Nei jeg vet🥺 klarer ikke stoppe og endre fokus. Men øver på det 

Anonymkode: bd792...ee6

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har fortalt hvor gal og besatt jeg er ja. Og de merker jo at jeg ikke klarer snakke om noe annet.

De sier det er angst 

Anonymkode: bd792...ee6

Det som fremstår som underlig er ikke besettelsen i seg selv, det er vel ganske vanlig, men at innleggene er så gjentagende, at det tilsynelatende ikke skjer noen utvikling mellom innleggene, at tilbakemeldinger ikke har noen effekt, og den manglende kontinuiteten og anerkjennelsen av at dette er en fortsettelse av samme tema fra samme person. Det der med å late som man ikke har skrevet noen innlegg før vitner om en svikt i det å forstå andres perspektiv, for vi som leser her ofte ser jo at det er mange innlegg som omhandler det samme og som trolig kommer fra samme person. Så det fremstår litt rart å ikke se og anerkjenne det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei jeg vet🥺 klarer ikke stoppe og endre fokus. Men øver på det 

Anonymkode: bd792...ee6

Jeg får kjempe vondt av deg. Du har det ikke ok, det har all skjønt for lenge siden. 

Anonymkode: c4b64...89f

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Det som fremstår som underlig er ikke besettelsen i seg selv, det er vel ganske vanlig, men at innleggene er så gjentagende, at det tilsynelatende ikke skjer noen utvikling mellom innleggene, at tilbakemeldinger ikke har noen effekt, og den manglende kontinuiteten og anerkjennelsen av at dette er en fortsettelse av samme tema fra samme person. Det der med å late som man ikke har skrevet noen innlegg før vitner om en svikt i det å forstå andres perspektiv, for vi som leser her ofte ser jo at det er mange innlegg som omhandler det samme og som trolig kommer fra samme person. Så det fremstår litt rart å ikke se og anerkjenne det. 

Det er vel den «skammen» du etterlyste da…

Anonymkode: bd792...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel den «skammen» du etterlyste da…

Anonymkode: bd792...ee6

Nei, dette henger ikke sammen med skam. Det er en ganske fullstendig enveiskjøring dette. Andre råd/tips ignoreres jo fullstendig.

Anonymkode: c4b64...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får kjempe vondt av deg. Du har det ikke ok, det har all skjønt for lenge siden. 

Anonymkode: c4b64...89f

Nei har ikke det. Har vært alene kjempelenge og det blir man rimelig koko av og. Ond sirkel 

Anonymkode: bd792...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, dette henger ikke sammen med skam. Det er en ganske fullstendig enveiskjøring dette. Andre råd/tips ignoreres jo fullstendig.

Anonymkode: c4b64...89f

Nei det gjør de ikke. Jeg tar de til meg, utfordringen er at jeg ikke får det til i praksis, og det svinger så veldig hvordan jeg er og da blir jo «besettelsen» litt ny for hver endring.

og jo, Jeg kjenner på at jeg ikke vil bli gjenkjent. Men enig i at hemningene er falt ift hvordan jeg pleier å være 

Anonymkode: bd792...ee6

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei har ikke det. Har vært alene kjempelenge og det blir man rimelig koko av og. Ond sirkel 

Anonymkode: bd792...ee6

Nå MÅ du forsøke å gjøre normale ting. Det er veien ut av det meste. Møt venner. Gå en tur ut. Se på tv med mobilen i et annet rom. Ta en dusj og ta på rene klær. Så kan du heller skrive et innlegg hver dag av hva du har fått til av normale gjøremål. Så skal vi støtte deg i det 😊 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei det gjør de ikke. Jeg tar de til meg, utfordringen er at jeg ikke får det til i praksis, og det svinger så veldig hvordan jeg er og da blir jo «besettelsen» litt ny for hver endring.

og jo, Jeg kjenner på at jeg ikke vil bli gjenkjent. Men enig i at hemningene er falt ift hvordan jeg pleier å være 

Anonymkode: bd792...ee6

Skjerper du deg så skjerper jeg meg. Jeg lover å backe deg opp om du skaffer deg et nick (du er uansett 100% anonym) og viser at du tar til deg kommentarer. Hiver meg lett på Sokk sin oppfordring om et innlegg per dag (evt dagbokforumet). Dette er et bra forum, dol, du kan finne en god heiagjeng her, men du kan ikke rable i vei i eget tempo slik du har gjort.

Anonymkode: c4b64...89f