Følelser

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om følelser? Burde man forsøke å få de opp og ut for å frigjøre seg og komme videre?

Tror jeg blir urolig og får angst fordi det er så masse innestengte følelser.

Samtidig oppleves alt meningsløst og jeg blir bare sint og irritabel og fortvilt når jeg merker at ingenting betyr noe

Kan det å prøve å føle følelser og finne ut av det være en vei videre for å åpne opp for seg selv igjen? Føles som noe blokkerer.

Erfaringer?

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du mener? Frigjøre seg fra hva, følelser er jo ikke så mye annet enn følelser. Alle følelser trengs ikke å kjennes på føles, noen ganger er det mer nyttig å gå på skogtur eller lage middag - altså gjøre noe.

Anonymkode: 52f23...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke hva du mener? Frigjøre seg fra hva, følelser er jo ikke så mye annet enn følelser. Alle følelser trengs ikke å kjennes på føles, noen ganger er det mer nyttig å gå på skogtur eller lage middag - altså gjøre noe.

Anonymkode: 52f23...cfd

Jeg mener - at jeg er fryktelig urolig, redd, dissosierer, innestengt i uro. Og at dette kommer som et forsvar og reaksjon på at det man opplever er for mye. Og da er tanken at man ikke kan distrahere seg vekk fra det- min erfaring er at da blir angsten og dissosiering enda sterkere, og tenker da at man må ta tak i de underliggende følelsene og få de ut istedet for å «undertrykke» de slik jeg kanskje unbevisst gjør med angst og dissosiering osv?

Det er da ikke en banebrytende teori det- angst og dissosiering er vel godt kjent som «psykologisk forsvar» eller traumereaksjon feks

 

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mener - at jeg er fryktelig urolig, redd, dissosierer, innestengt i uro. Og at dette kommer som et forsvar og reaksjon på at det man opplever er for mye. Og da er tanken at man ikke kan distrahere seg vekk fra det- min erfaring er at da blir angsten og dissosiering enda sterkere, og tenker da at man må ta tak i de underliggende følelsene og få de ut istedet for å «undertrykke» de slik jeg kanskje unbevisst gjør med angst og dissosiering osv?

Det er da ikke en banebrytende teori det- angst og dissosiering er vel godt kjent som «psykologisk forsvar» eller traumereaksjon feks

 

Anonymkode: 27dd1...5f0

Er da ikke godt å vite du snakker om traumer når du overhodet ikke nevner det i åpningsinnlegget? 

Anonymkode: 52f23...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenker dere om følelser? Burde man forsøke å få de opp og ut for å frigjøre seg og komme videre?

Tror jeg blir urolig og får angst fordi det er så masse innestengte følelser.

Samtidig oppleves alt meningsløst og jeg blir bare sint og irritabel og fortvilt når jeg merker at ingenting betyr noe

Kan det å prøve å føle følelser og finne ut av det være en vei videre for å åpne opp for seg selv igjen? Føles som noe blokkerer.

Erfaringer?

Anonymkode: 27dd1...5f0

Dette lurer jeg også på. Jeg trykker ned særlig sinne og skyld (og sorg), men føler mye skam i stedet for, eller bare likegyldighet og meningsløshet. Både med og uten medisiner. Har hatt vanskelig for å "beskytte meg" fra å la andre tråkke over mine grenser opp gjennom, som jeg nå antar er fordi jeg ikke blir sint. Men jeg har registrert at mange her inne mener at det ikke er viktig eller normalt å kjenne så mye følelser. 

Anonymkode: 238aa...1f2

[Mëmëso]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette lurer jeg også på. Jeg trykker ned særlig sinne og skyld (og sorg), men føler mye skam i stedet for, eller bare likegyldighet og meningsløshet. Både med og uten medisiner. Har hatt vanskelig for å "beskytte meg" fra å la andre tråkke over mine grenser opp gjennom, som jeg nå antar er fordi jeg ikke blir sint. Men jeg har registrert at mange her inne mener at det ikke er viktig eller normalt å kjenne så mye følelser. 

Anonymkode: 238aa...1f2

Var meg som skrev dette, var ikke meningen å være anonym bruker. 

[Trinity80]

Følelser er ikke fakta. Så om man går rundt og tror at følelser skal styre hverdagen, så bør man heller trene på metakognitiv terapi. Man blir låst i en overvåkingstilstand som har lite rot i virkeligheten.

Ett eksempel: to personer havner i bilulykke, begge like hardt skadet. Ene blir traumatisert av det, den andre ikke. Det handler om hvordan vi opplever ting enn hvordan virkeligheten er. Derav metakognitiv terapi. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Følelser er ikke fakta. Så om man går rundt og tror at følelser skal styre hverdagen, så bør man heller trene på metakognitiv terapi. Man blir låst i en overvåkingstilstand som har lite rot i virkeligheten.

Ett eksempel: to personer havner i bilulykke, begge like hardt skadet. Ene blir traumatisert av det, den andre ikke. Det handler om hvordan vi opplever ting enn hvordan virkeligheten er. Derav metakognitiv terapi. 

Ja- viktig det at man kan reagere ulikt på like typer hendelser. 

Jeg undrer meg bare over om man ikke burde jobbe med og frigjøre de følelsene man nå en gang har fått og som ligger under uro, angst og dissosiering- for å «låse opp» og komme tilbake i kontakt med seg selv. At det ikke går kun ved å flytte fokus- fordi følelsene må opp og ut for å «ufarliggjøres» på et vis. Fordi dissosiering og uro er et slags psykologisk forsvar fordi man står i noe som er for voldsomt å håndtere 

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 minutter siden):

Følelser er ikke fakta. Så om man går rundt og tror at følelser skal styre hverdagen, så bør man heller trene på metakognitiv terapi. Man blir låst i en overvåkingstilstand som har lite rot i virkeligheten.

Ett eksempel: to personer havner i bilulykke, begge like hardt skadet. Ene blir traumatisert av det, den andre ikke. Det handler om hvordan vi opplever ting enn hvordan virkeligheten er. Derav metakognitiv terapi. 

Vil bare legge til at det du nevner med en låst overvåkningstilstand er en god beskrivelse, men den oppstår jo av en grunn. Og det er grunnen jeg lurer på om må adresseres på en måte

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er da ikke godt å vite du snakker om traumer når du overhodet ikke nevner det i åpningsinnlegget? 

Anonymkode: 52f23...cfd

Tenkte det var åpenbart når man har slike symptomer som konstant dissosiering og uro.

Hva er beste måten å komme seg ut av det på da- om man ikke skal forholde seg til følelsene?

Sånn det er nå har jeg ekstrem angst for selve dissosieringen og frakoblingen fra meg selv. Og tenker jeg må inn i kroppen og føle og få ut for å bli «i ett med meg selv igjen»?

Jeg tror jeg reagerer slik fordi jeg er fanget i noe som er for mye å forholde seg til

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenkte det var åpenbart når man har slike symptomer som konstant dissosiering og uro.

Hva er beste måten å komme seg ut av det på da- om man ikke skal forholde seg til følelsene?

Sånn det er nå har jeg ekstrem angst for selve dissosieringen og frakoblingen fra meg selv. Og tenker jeg må inn i kroppen og føle og få ut for å bli «i ett med meg selv igjen»?

Jeg tror jeg reagerer slik fordi jeg er fanget i noe som er for mye å forholde seg til

Anonymkode: 27dd1...5f0

Jeg tror du har bikka over til psykose. Du har skrevet om dette i mange månder, hver dag. Du tar ikke til deg noe som helst av råd og tips.

Anonymkode: 52f23...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du har bikka over til psykose. Du har skrevet om dette i mange månder, hver dag. Du tar ikke til deg noe som helst av råd og tips.

Anonymkode: 52f23...cfd

Nei det er ikke meg. 
Jeg har hvertfall ikke psykose, fastslått av de som kan dette

Anonymkode: 27dd1...5f0

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg undrer meg bare over om man ikke burde jobbe med og frigjøre de følelsene man nå en gang har fått og som ligger under uro, angst og dissosiering- for å «låse opp» og komme tilbake i kontakt med seg selv. At det ikke går kun ved å flytte fokus- fordi følelsene må opp og ut for å «ufarliggjøres» på et vis. Fordi dissosiering og uro er et slags psykologisk forsvar fordi man står i noe som er for voldsomt å håndtere 

Tror kanskje folk snakker litt forbi hverandre her. Man må skille mellom to ting:

1. Tillate seg å kjenne etter hva man føler, i stedet ved å skyve følelser vekk, f.eks. ved å distrahere seg selv.

2. Hvorvidt man skal la seg styre av følelsene. Noen ganger er det riktig, andre ganger ikke. Det kommer an på situasjonen.

Jeg tror det er helt riktig at man fortrenger følelser. Det er også min opplevelse etter å ha gått en god stund i psykodynamisk terapi at det har dukket opp nye, sterke følelser jeg ikke kjente på før. Når man tillater seg å kjenne på følelser bruker man ikke lenger energi på å fortrenge dem, og man kan oppdage nye sider ved seg selv og kanskje til og med verden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det er ikke meg. 
Jeg har hvertfall ikke psykose, fastslått av de som kan dette

Anonymkode: 27dd1...5f0

Jeg tror at AP er førstevalget uansett.

Anonymkode: 52f23...cfd

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (5 minutter siden):

Tror kanskje folk snakker litt forbi hverandre her. Man må skille mellom to ting:

1. Tillate seg å kjenne etter hva man føler, i stedet ved å skyve følelser vekk, f.eks. ved å distrahere seg selv.

2. Hvorvidt man skal la seg styre av følelsene. Noen ganger er det riktig, andre ganger ikke. Det kommer an på situasjonen.

Jeg tror det er helt riktig at man fortrenger følelser. Det er også min opplevelse etter å ha gått en god stund i psykodynamisk terapi at det har dukket opp nye, sterke følelser jeg ikke kjente på før. Når man tillater seg å kjenne på følelser bruker man ikke lenger energi på å fortrenge dem, og man kan oppdage nye sider ved seg selv og kanskje til og med verden.

Ja ikke sant. Jeg mener ikke «la seg styre av følelsene» nødvendigvis, men når reaksjonen er slik angst og dissosiering så tenker jeg det er et slags forsvar for et eller annet, at ting er for uhåndterbart- kanskje. Og så blir det ond sirkel. 

Anonymkode: 27dd1...5f0

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror at AP er førstevalget uansett.

Dårlig gjort og rimelig teit å trolle når noen skriver personlige ting på et psykiatriforum.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (Akkurat nå):

Dårlig gjort og rimelig teit å trolle når noen skriver personlige ting på et psykiatriforum.

Takk☺️

Anonymkode: 27dd1...5f0

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (19 minutter siden):

Dårlig gjort og rimelig teit å trolle når noen skriver personlige ting på et psykiatriforum.

Det er oppriktig ikke ment som trolling, men et svar på de utallige innleggene om samme problem. Jeg tror AP vil være mest hensiktsmessig.

Anonymkode: 52f23...cfd

[Trinity80]

Jeg er enig her. Jeg mistenker også noe merkelig med denne brukeren og hns problematikk. Tvangslidelse eller psykose som bør utredes. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Jeg er enig her. Jeg mistenker også noe merkelig med denne brukeren og hns problematikk. Tvangslidelse eller psykose som bør utredes. 

Hei, jeg som skrev dette har blitt utredet og behandler nekter for at det er noe annet enn angst. Jeg har virkelig lagt masse andre forslag på bordet🤪

Anonymkode: 27dd1...5f0