Hvordan vet man om man har empati?

[Gjest Krøll47]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Det sier jeg. Min behandler gjorde det.

Å. Hva skjedde? 

 

Endret 11. april av Krøll47

[Rosemarin]

Krøll47 skrev (11 timer siden):

Men er det ting i livet ditt generelt også som trekker deg ned, eller er det kun kjemisk? 

Det er nok en kombinasjon ja

[Gjest Krøll47]

Rosemarin skrev (6 minutter siden):

Det er nok en kombinasjon ja

Da er det i teorien mulig at du kan jobbe for å endre noen ting i livet, samtidig som du også bruker medisiner? Ikke alt som er lett å endre uten videre, men ting du kan ta tak i. Det er jo greit. 

 

[Grendel]

 

Det finnes tester på nettet. Det var en runde hvor mange av oss på DOL tok testen. Jeg tenker det er lettere å ta den enn å prøve å kjenne etter hva man føler.

Husker ikke om det var denne, men her er én:

https://www.tengel.no/empati-test/

 

[Gjest Krøll47]

Grendel skrev (13 timer siden):

 

Det finnes tester på nettet. Det var en runde hvor mange av oss på DOL tok testen. Jeg tenker det er lettere å ta den enn å prøve å kjenne etter hva man føler.

Husker ikke om det var denne, men her er én:

https://www.tengel.no/empati-test/

 

Jeg tok den. Det var interessante spørsmål. Det som var litt rart var at man kun fikk en poengsum uten videre kommentar. Da vet man jo bare hvor på skalaen man er. Og ikke mer... 

[Gjest Krøll47]

Grendel skrev (På 12.4.2024 den 9.09):

 

Det finnes tester på nettet. Det var en runde hvor mange av oss på DOL tok testen. Jeg tenker det er lettere å ta den enn å prøve å kjenne etter hva man føler.

Husker ikke om det var denne, men her er én:

https://www.tengel.no/empati-test/

 

Jeg skulle forresten aldri tatt den. Jeg scoret veldig lavt og måtte derfor ta flere tester. Fikk litt nedtur. De andre jeg har prøvd gir meg også dårlig score. Jeg forsøker svare dønn ærlig, men kanskje er jeg for streng med meg selv eller jeg er i et annet modus akkurat nå enn jeg er andre ganger. Føler i alle fall ikke at det egentlig stemmer fordi jeg tar så mange avgjørelser og valg basert på andres ønsker og hensyn til andre, heller enn basert på mine egne behov. Er jeg så uempatisk fordi andres meninger ikke får meg til å endre på min egen, eller fordi jeg ikke bryr meg om dagens trender? Uff. Synes denne var litt fæl. 

[Sokk]

Krøll47 skrev (48 minutter siden):

Jeg skulle forresten aldri tatt den. Jeg scoret veldig lavt og måtte derfor ta flere tester. Fikk litt nedtur. De andre jeg har prøvd gir meg også dårlig score. Jeg forsøker svare dønn ærlig, men kanskje er jeg for streng med meg selv eller jeg er i et annet modus akkurat nå enn jeg er andre ganger. Føler i alle fall ikke at det egentlig stemmer fordi jeg tar så mange avgjørelser og valg basert på andres ønsker og hensyn til andre, heller enn basert på mine egne behov. Er jeg så uempatisk fordi andres meninger ikke får meg til å endre på min egen, eller fordi jeg ikke bryr meg om dagens trender? Uff. Synes denne var litt fæl. 

Jeg tror ikke man skal legge for mye i sånne uhøytidelige tester på nett. Du vet ingenting om kvaliteten og hva de egentlig måler. Så scoren sier deg egentlig ingenting.

Jeg tror at dersom man ønsker å være empatisk og har et bevisst forhold til det, så kan man umulig være så dårlig på empati. Kanskje kommer det mer eller mindre intuitivt hos folk, men det er tross alt hva man klarer å uttrykke og ta hensyn til som betyr noe, uavhengig av hvordan det konkret føles innvendig.

Hvis man emosjonelt og/eller kognitivt klarer å sette seg inn i andres følelser og perspektiv, anerkjenne det og ta hensyn til det, så har man empati. 

Dersom man overhodet ikke klarer å ta den andres perspektiv (og dermed ikke kan ta hensyn til det), eller at man klarer det, men overhodet ikke tar hensyn til andre menneskers følelser, interesser og behov, da mangler man empati.

Jeg klarer ikke å se, ut fra hvordan du beskriver deg selv og dine betraktninger i denne tråden, at du er dårlig på empati. Snarere tvert imot. 

Jeg har alltid brydd meg om andres følelser og andres behov overkjører dessverre noen ganger mine egne, men det er kun de senere årene jeg har blitt flinkere til å vise empati, lytte i stedet for å si for mye og verbalt anerkjenne følelsene til andre. I ungdom/ung voksen alder var jeg ikke så god på dette og kunne sikkert lettere blitt oppfattet som kald. 

Jeg tenker at det å vise empati gjennom ord og handling er mye viktigere enn å vurdere hvor «edel» man er og om man har nøyaktig de «riktige» tankene og følelsene i situasjonen. Det er tross alt det ytre, hva man sier og gjør, som påvirker den andre parten. Og formålet med følelsen må jo være å styrke båndet mellom oss. Så da er det det mellommenneskelige som betyr noe. 

[Gjest Krøll47]

Sokk skrev (54 minutter siden):

Jeg tror ikke man skal legge for mye i sånne uhøytidelige tester på nett. Du vet ingenting om kvaliteten og hva de egentlig måler. Så scoren sier deg egentlig ingenting.

Jeg tror at dersom man ønsker å være empatisk og har et bevisst forhold til det, så kan man umulig være så dårlig på empati. Kanskje kommer det mer eller mindre intuitivt hos folk, men det er tross alt hva man klarer å uttrykke og ta hensyn til som betyr noe, uavhengig av hvordan det konkret føles innvendig.

Hvis man emosjonelt og/eller kognitivt klarer å sette seg inn i andres følelser og perspektiv, anerkjenne det og ta hensyn til det, så har man empati. 

Dersom man overhodet ikke klarer å ta den andres perspektiv (og dermed ikke kan ta hensyn til det), eller at man klarer det, men overhodet ikke tar hensyn til andre menneskers følelser, interesser og behov, da mangler man empati.

Jeg klarer ikke å se, ut fra hvordan du beskriver deg selv og dine betraktninger i denne tråden, at du er dårlig på empati. Snarere tvert imot. 

Jeg har alltid brydd meg om andres følelser og andres behov overkjører dessverre noen ganger mine egne, men det er kun de senere årene jeg har blitt flinkere til å vise empati, lytte i stedet for å si for mye og verbalt anerkjenne følelsene til andre. I ungdom/ung voksen alder var jeg ikke så god på dette og kunne sikkert lettere blitt oppfattet som kald. 

Jeg tenker at det å vise empati gjennom ord og handling er mye viktigere enn å vurdere hvor «edel» man er og om man har nøyaktig de «riktige» tankene og følelsene i situasjonen. Det er tross alt det ytre, hva man sier og gjør, som påvirker den andre parten. Og formålet med følelsen må jo være å styrke båndet mellom oss. Så da er det det mellommenneskelige som betyr noe. 

Det var jo snilt skrevet av deg. Burde vite bedre enn å la meg påvirke av en online test, men er en pekepinn allikevel. Det treffer meg fordi jeg har et uklart og skiftende bilde av hvem jeg er med stadig endrende stemning, energinivå, interesser og evne til å involvere meg i livet/andre mennesker. Følelsene stemmer ikke alltid overens med det idealet jeg har satt meg, så da blir jeg ganske dømmende ovenfor både meg selv og andre. 

Det med å lytte til andre fremfor å tro at egne opplevelser tilsvarer den andres erfaring og følelser, det må jeg jobbe med. Føler ofte at jeg skjønner EKSAKT hva den andre føler, og kommer med beskrivelser og "løsninger" ut fra det 🫣🫣🫣 Det er visst super egosentrert. Er det noe slikt du mente fra du var ung? Jeg er for gammel til å være så sosialt uintelligent, men slik ser det altså ut 😐 Jeg skal skrive ned noen nye idealer. Men kommer fortsatt ikke bort fra at det kjennes uærlig å uttrykke medfølelse og ta hensyn, slik at den andre tror at man er empatisk, uten å egentlig "kjenne sorgen " selv, eller hva det måtte være, bare for å oppfylle en sosial forventning og gjøre noe som anses som moralsk korrekt. Føler man det ikke, så er man jo egentlig bare falsk. Tror det gjelder flere enn bare meg. 

[Drømmeautomat]

Hvis du bekymrer deg for det har du det sannsynligvis.

[psykedeliker]

Sokk skrev (1 time siden):

eller at man klarer det, men overhodet ikke tar hensyn til andre menneskers følelser, interesser og behov, da mangler man empati.

Nei, da er det sympati man ikke har. Og det er man heller ikke pliktig til å ha.

[Gjest Krøll47]

Drømmeautomat skrev (44 minutter siden):

Hvis du bekymrer deg for det har du det sannsynligvis.

Empati eller mangel på empati? 

Jeg vet jeg kan være en grandios douche ut av det hinsides også, så hvem vet. 

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Nei, da er det sympati man ikke har. Og det er man heller ikke pliktig til å ha.

Hva med innlevelseskriteriet i definisjonen som ble lagt til grunn ganske i starten av tråden her? Hva legger du i det? Er ikke det å føle med, å selv bli følelsesmessig påvirket tilsvarende det den andre opplever. Det er jeg elendig på. 

Og hvor ble det av ts egentlig? Meldt deg ut fordi vi misforsto HI? 

[psykedeliker]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

Hva med innlevelseskriteriet i definisjonen som ble lagt til grunn ganske i starten av tråden her?

Evne til innlevelse medfører ikke automatisk at man må vise sympati med alt og alle til enhver tid, det er noe man velger selv.

[Sokk]

psykedeliker skrev (6 timer siden):

Evne til innlevelse medfører ikke automatisk at man må vise sympati med alt og alle til enhver tid, det er noe man velger selv.

Jeg oppfatter sympati som når psykologen gråter fordi du gråter. Medfølelse. Mens empati er når psykologen anerkjenner og aksepterer de vanskelige følelsene, men ikke viser se samme følelsene selv. 

[Sokk]

Krøll47 skrev (7 timer siden):

Det treffer meg fordi jeg har et uklart og skiftende bilde av hvem jeg er med stadig endrende stemning, energinivå, interesser og evne til å involvere meg i livet/andre mennesker. Følelsene stemmer ikke alltid overens med det idealet jeg har satt meg, så da blir jeg ganske dømmende ovenfor både meg selv og andre. 

Dette lyder merkelig gjenkjennelig. Jeg tipper du er i en litt dårlig og selvdømmende periode nå, men det betyr ikke at de vurderingene eller den dommen er riktig. 

Krøll47 skrev (7 timer siden):

Det med å lytte til andre fremfor å tro at egne opplevelser tilsvarer den andres erfaring og følelser, det må jeg jobbe med. Føler ofte at jeg skjønner EKSAKT hva den andre føler, og kommer med beskrivelser og "løsninger" ut fra det 🫣🫣🫣 Det er visst super egosentrert. Er det noe slikt du mente fra du var ung?

Jeg var mer sosialt klønete da enn nå. Det kunne gi seg utslag i at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere eller hva jeg skulle si, og for ikke å gjøre noe galt, så bare reagerte jeg ikke eller anerkjente ikke følelsene eller situasjonen. Da fremstår man rimelig kald. Jeg ser på det som analogt til leger som mangler «bedside manner», hvor de gjør alt for å hjelpe og behandle deg (ut fra genuin omsorg), men fremstår fullstendig kald og kynisk i prosessen (og dermed sosialt klønete). 

Jeg trodde også at alle andre var mye mer lik meg enn det som er realiteten. Det tok tid for meg å innse at jeg kanskje ikke ligger midt på Gauss-kurven på mange områder. (Bortsett fra i perioder der jeg så på meg selv som et universalgeni - da var jeg selvsagt helt unik). Folk snakker mye om å sette seg selv i andres sko, men jeg mener det blir galt - som du også er inne på. Folk er veldig forskjellige og den samme tingen kan påvirke oss på veldig ulike måter. Så folk kan ha andre følelser og behov enn jeg ville hatt i den samme situasjonen. Så det jeg har gjort som har vært sosialt klønete har vært å 1) fremstå kald/likegyldig/ikke vise at jeg bryr meg, eller 2) at jeg har fokusert veldig på å løse problemet når det personen kanskje trenger er å høre at «det der høres veldig vanskelig ut» (et scenario som du er inne på). Så da har jeg jobbet med å innse at det ikke mer min rolle å løse problemet. Som du skjønner er dette et tema jeg har tenkt mye på. 

Jeg tenker IKKE at det er super egosentrert å forsøke å finne løsninger på problemet. Det er kanskje ikke den optimale responsen, men jeg tror det er den vanligste responsen. Jeg tror du er litt i overkant dømmende mot deg selv her. I tilfelle det hjelper å høre det: jeg mistenker at noen av de dommene du feller over deg selv nå er «depresjonen som snakker». 

Krøll47 skrev (8 timer siden):

Men kommer fortsatt ikke bort fra at det kjennes uærlig å uttrykke medfølelse og ta hensyn, slik at den andre tror at man er empatisk, uten å egentlig "kjenne sorgen " selv, eller hva det måtte være, bare for å oppfylle en sosial forventning og gjøre noe som anses som moralsk korrekt.

Men er det derfor du gjør det? Viser du virkelig empati for at den andre skal få høyere tanker om deg, eller for å vise at du er sosialt kompetent? Jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror du gjør det fordi du genuint vil at den andre skal få det bedre. Selv om du kanskje føler absolutt ingenting i perioder (som kanskje skyldes det depressive), så er motivet ditt (kognitivt) å hjelpe den andre. Ikke krev at du skal føle så masse når du kanskje ikke er fysisk i stand til det. Du snakket tidligere om at du kanskje ville la være å gå ut å feire et godt eksamensresultat for ikke å såre vennen din. Det fremstår som svært hensynsfullt (kanskje litt for mye - i retning av selvutslettende). Hvis motivet ditt bare var at den andre skulle tro at du var empatisk, eller vise frem dine elegante sosiale ferdigheter, så kunne du gjort det med mye enklere midler.

Og hvorfor bryr du deg om at den andre skal oppfatte deg som empatisk? Er det for å lure vedkommende inn i nettet ditt så du senere kan manipulere og bruke vedkommende som du har fått tilliten til? Det høres ikke sånn ut, nei. Eller er det fordi oppfatningen om at du viser empati får den andre til å føle seg bedre der og da (= edelt motiv)? 

Og hvor edle og moralske skal vi kreve at vi skal være? Hvis vi i ord og handling faktisk bidrar til noe godt, spiller det noen rolle hvilke følelser eller motiver som ligger bak? Det høres ut som du dømmer deg selv ut fra en helt urealistisk standard. Alle mennesker er litt umoralske til tider. Men det du beskriver når ikke engang opp til å være litt umoralsk. Det er i hvert fall min mening.