Er det vanlig at symptomer på psykose kommer tilbake pga tung mental belastning?

[Glitter]

Zyprexa tok det meste av det de kalte for vrangforestilling og psykotisk. 

Nå opplever jeg noe svært opprivende (omplasserer hunden min) og den sterke vissheten om at jeg straffes av universet ble sterkere igjen. Det var ikke helt borte, men på et nivå jeg greide å leve med. Bortsett fra grubling om det at medisinen virket var pga psykose, eller om alt er slik jeg så verden og meg selv er riktig og at Zyprexa bare plasserte en hjelm på hodet mitt som blokkerer signalene, men at de egentlig ennå er der. 

Men er det rart eller vanlig at når jeg opplever noe som river meg i stykker så kjenner jeg plutselig på de sterke kreftene som straffer meg. Nå ved at jeg ikke skulle få ha helse til å ta vare på henne. En sadistisk plan å la meg få knytte meg til henne i tre måneder for så at jeg blir tvunget til å ta det vonde valget for hennes skyld. 

Hvordan skal jeg håndtere dette da? Skal til fastlegen i dag for noe annet. Blir ikke tid til å ta dette opp. Har ikke oppfølging før på mandag. Vet helt ærlig talt ikke hvordan komme gjennom de neste dagene. Sliter ikke med selvmordstanker lenger, men har hatt det etter at hunden ble hentet.. 

Endret 11. april av Glitter

[Vhanja]

Mulig jeg er på viddene her, men... kan det være "lettere" (dvs mindre vanskelig for lett er det jo ikke) for deg å se på det som en straff som kommer utenfra enn å ta helt innover deg at det du erfarer nå er konsekvenser av egne valg?

[Glitter]

Vhanja skrev (20 minutter siden):

Mulig jeg er på viddene her, men... kan det være "lettere" (dvs mindre vanskelig for lett er det jo ikke) for deg å se på det som en straff som kommer utenfra enn å ta helt innover deg at det du erfarer nå er konsekvenser av egne valg?

Nei henger ikke sammen. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg for at jeg trodde jeg var frisk. Selv om jeg føler universet straffer meg så har jeg fri vilje. Det kommer bare an på om jeg klarer å motstå kreftene. 

Det jeg lurte på var uansett om at dersom dette er psykotiske symptomer likevel, at det er den emosjonelle belastningen jeg nå har som er grunn til at en liten del av ting jeg har balt med en stund nå har blusset litt opp igjen. 

Jeg kjenner meg i hvert fall utrygg for denne sadismen. 

Endret 11. april av Glitter

[AnonymBruker]

Er enig med Vhanja her. Å tenke på det som en straff er et forsvar mot å kjenne på følelsene du egentlig har i forhold til å være syk og ikke klare å ta vare på hunden din. Anbefaler deg å lese «psykolog med sovepose». Hun forklarer disse mekanismene veldig godt. Du er sta og står på din forståelse av det, men tror du kan ha godt av å forsøke å åpne opp for at det er en liten mulighet for en annen forklaring enn den du selv har. 

Anonymkode: c785f...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er enig med Vhanja her. Å tenke på det som en straff er et forsvar mot å kjenne på følelsene du egentlig har i forhold til å være syk og ikke klare å ta vare på hunden din. Anbefaler deg å lese «psykolog med sovepose». Hun forklarer disse mekanismene veldig godt. Du er sta og står på din forståelse av det, men tror du kan ha godt av å forsøke å åpne opp for at det er en liten mulighet for en annen forklaring enn den du selv har. 

Anonymkode: c785f...d2f

Jeg starta en tråd i går angående viktigheten av å kjenne på følelser og at enn den ting som angst tankekjør osv er forsvar og at man egentlig bør slippe opp følelsene. Det var det ingen som var enig i  i den tråden 🤪

Anonymkode: 8536d...9b9

[AnonymBruker]

Glitter skrev (54 minutter siden):

Nei henger ikke sammen. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg for at jeg trodde jeg var frisk. Selv om jeg føler universet straffer meg så har jeg fri vilje. Det kommer bare an på om jeg klarer å motstå kreftene. 

Det jeg lurte på var uansett om at dersom dette er psykotiske symptomer likevel, at det er den emosjonelle belastningen jeg nå har som er grunn til at en liten del av ting jeg har balt med en stund nå har blusset litt opp igjen. 

Jeg kjenner meg i hvert fall utrygg for denne sadismen. 

Det henger nok sammen. Det du kaller universets sadisme virker som at du ubevisst eller bevisst bruker for å få avstand fra egen fri vilje. Det er kanskje for tøft for deg å innse at det kommer fra deg selv, så da tar du avstand og skylder på universet. Det er min oppfatning av det du skriver. 

Anonymkode: 2cdc9...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg starta en tråd i går angående viktigheten av å kjenne på følelser og at enn den ting som angst tankekjør osv er forsvar og at man egentlig bør slippe opp følelsene. Det var det ingen som var enig i  i den tråden 🤪

Anonymkode: 8536d...9b9

Nei, ikke lett å finne mange som er enige i den tankegangen på dol dessverre. Men mer og mer forskning og terapi går jo i den retningen. 

Anonymkode: c785f...d2f

[nachnoo]

Ja, det er vanlig. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Er enig med Vhanja her. Å tenke på det som en straff er et forsvar mot å kjenne på følelsene du egentlig har i forhold til å være syk og ikke klare å ta vare på hunden din. Anbefaler deg å lese «psykolog med sovepose». Hun forklarer disse mekanismene veldig godt. Du er sta og står på din forståelse av det, men tror du kan ha godt av å forsøke å åpne opp for at det er en liten mulighet for en annen forklaring enn den du selv har. 

Anonymkode: c785f...d2f

Rart da at dette har ikke noen behandler sagt til meg, og at jeg ble satt på antipsykotisk medisin og henvist til psykosepost. 

Hva vet dere om hvilke typer forsvar jeg har? Dette er ikke ett av de. Og jeg har ikke skyldt på andre enn meg selv for at jeg trodde jeg kunne klare det. Men jeg har nå skjønt at dette var en del av det hele. 

Det er visst vanskelig å akseptere at den som kjenner meg selv best er meg selv. Og jeg vet hva som er der ute. Siden så kjenner min mor meg, som har sett hvordan plaget jeg har vært lenge nå, og behandlere, fagfolk, som snakker med meg, observerer meg og får rapporter fra miljøpersonell under innleggelse. 

Disse tingene som jeg sliter med mtp universet, tegn fra TV, føler alle snakker stygt om meg når jeg er på butikken, energier som manipulerer tankene mine og energier som drar meg mot rekkverket osv har jeg vært plaget av i lang tid. Men har stort sett ikke snakket om det. Og når jeg åpner opp blir jeg bagatellisert med at jeg lager meg en historie for å slippe å ta ansvar. 

Det synes jeg er ganske drøy måte å møte meg på. Det har faktisk vært dritskummelt å åpne opp. 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det henger nok sammen. Det du kaller universets sadisme virker som at du ubevisst eller bevisst bruker for å få avstand fra egen fri vilje. Det er kanskje for tøft for deg å innse at det kommer fra deg selv, så da tar du avstand og skylder på universet. Det er min oppfatning av det du skriver. 

Anonymkode: 2cdc9...70c

Som sagt har jeg fri vilje. Nei. Det er ikke slik du sier. 

Jeg er ikke i form til å bli sugd inn i en diskusjon om hva dere som aldri har møtt meg mener om plagene jeg har. De ble vurdert som psykotisk og grensepskotisk. Jeg håpte at det var psykotisk for sannheten om virkeligheten og livet mitt framover er brutal. Da er jeg fortapt. Hvis det bare er å ta noen piller så blir jeg mindre plaget så er det å foretrekke. Og pillene hjalp. Til min overraskelse. Jeg skulle bruke manglende effekt av zyprexa som bevis på at det er slik det henger sammen i min virkelighet. Men så funka de jo. 

Endret 11. april av Glitter

[Glitter]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Ja, det er vanlig. 

Takk for svar på det jeg faktisk spurte om. Da kan jeg forsøke å legge til en behovsmedisin 5 mg Zyprexa i tillegg til det jeg tar fast og se om det blir bedre. 

[stjernestøv]

Ja hvis jeg har blitt veldig stresset kan jeg få psykotiske symptomer selv om jeg tar ap. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Ja hvis jeg har blitt veldig stresset kan jeg få psykotiske symptomer selv om jeg tar ap. 

Okei. Jeg kan veldig lite om psykoselidelser og vil ikke lese meg opp på det heller. Da er jeg redd for at jeg absorberer nye symptomer uten at jeg skjønner det selv. Kan litt overfladisk. Hvis jeg har en sånn lidelse så kan jeg lære mer om den når den står på papiret.

Men ett og annet spørsmål får jeg og da spør jeg her.

[XbellaX]

Glitter skrev (2 timer siden):

Zyprexa tok det meste av det de kalte for vrangforestilling og psykotisk. 

Nå opplever jeg noe svært opprivende (omplasserer hunden min) og den sterke vissheten om at jeg straffes av universet ble sterkere igjen. Det var ikke helt borte, men på et nivå jeg greide å leve med. Bortsett fra grubling om det at medisinen virket var pga psykose, eller om alt er slik jeg så verden og meg selv er riktig og at Zyprexa bare plasserte en hjelm på hodet mitt som blokkerer signalene, men at de egentlig ennå er der. 

Men er det rart eller vanlig at når jeg opplever noe som river meg i stykker så kjenner jeg plutselig på de sterke kreftene som straffer meg. Nå ved at jeg ikke skulle få ha helse til å ta vare på henne. En sadistisk plan å la meg få knytte meg til henne i tre måneder for så at jeg blir tvunget til å ta det vonde valget for hennes skyld. 

Hvordan skal jeg håndtere dette da? Skal til fastlegen i dag for noe annet. Blir ikke tid til å ta dette opp. Har ikke oppfølging før på mandag. Vet helt ærlig talt ikke hvordan komme gjennom de neste dagene. Sliter ikke med selvmordstanker lenger, men har hatt det etter at hunden ble hentet.. 

Det er mer regelen enn unntaket, har du diskutert økning i medisin?

[stjernestøv]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Okei. Jeg kan veldig lite om psykoselidelser og vil ikke lese meg opp på det heller. Da er jeg redd for at jeg absorberer nye symptomer uten at jeg skjønner det selv. Kan litt overfladisk. Hvis jeg har en sånn lidelse så kan jeg lære mer om den når den står på papiret.

Men ett og annet spørsmål får jeg og da spør jeg her.

Jeg fikk utdelt flere hefter om psykose når jeg var på en psykosepost, det er greit å bli kjent med det. 

[Glitter]

XbellaX skrev (6 minutter siden):

Det er mer regelen enn unntaket, har du diskutert økning i medisin?

Ja okei. Jeg har 5mg x2 smeltetablett zyprexa i tillegg til 10 fast. Vi diskuterte det ikke, men han sa at jeg kan supplere med inntil 10 mg i døgnet ved behov. 

Så tenker jeg forsøker på det da. Det er svært ubehagelig å føle at dette var veien det skulle gå. For nå føler jeg meg fullstendig lost. Og redd. 

Endret 11. april av Glitter

[Glitter]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk utdelt flere hefter om psykose når jeg var på en psykosepost, det er greit å bli kjent med det. 

Okei. Ja når jeg kommer til posten så lærer jeg vel mer. Og da skal de bestemme om det at jeg vippet mer ordentlig inn i psykose bare var forbigående eller om det er en lidelse i bunn. 

[XbellaX]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Ja okei. Jeg har 5mg x2 smeltetablett zyprexa i tillegg til 10 fast. Vi diskuterte det ikke, men han sa at jeg kan supplere med inntil 10 mg i døgnet ved behov. 

Så tenker jeg forsøker på det da. Det er svært ubehagelig å føle at dette var veien det skulle gå. For nå føler jeg meg fullstendig lost. Og redd. 

Det skjønner jeg at du er. Du kan fint nevne det for legen selv om det ikke er tid. Leger jobber med menneesker, ikke maskiner, noen ganger blir det nødvendig å ta noen minutter ekstra.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (36 minutter siden):

Rart da at dette har ikke noen behandler sagt til meg, og at jeg ble satt på antipsykotisk medisin og henvist til psykosepost. 

Hva vet dere om hvilke typer forsvar jeg har? Dette er ikke ett av de. Og jeg har ikke skyldt på andre enn meg selv for at jeg trodde jeg kunne klare det. Men jeg har nå skjønt at dette var en del av det hele. 

Det er visst vanskelig å akseptere at den som kjenner meg selv best er meg selv. Og jeg vet hva som er der ute. Siden så kjenner min mor meg, som har sett hvordan plaget jeg har vært lenge nå, og behandlere, fagfolk, som snakker med meg, observerer meg og får rapporter fra miljøpersonell under innleggelse. 

Disse tingene som jeg sliter med mtp universet, tegn fra TV, føler alle snakker stygt om meg når jeg er på butikken, energier som manipulerer tankene mine og energier som drar meg mot rekkverket osv har jeg vært plaget av i lang tid. Men har stort sett ikke snakket om det. Og når jeg åpner opp blir jeg bagatellisert med at jeg lager meg en historie for å slippe å ta ansvar. 

Det synes jeg er ganske drøy måte å møte meg på. Det har faktisk vært dritskummelt å åpne opp. 

Som sagt har jeg fri vilje. Nei. Det er ikke slik du sier. 

Jeg er ikke i form til å bli sugd inn i en diskusjon om hva dere som aldri har møtt meg mener om plagene jeg har. De ble vurdert som psykotisk og grensepskotisk. Jeg håpte at det var psykotisk for sannheten om virkeligheten og livet mitt framover er brutal. Da er jeg fortapt. Hvis det bare er å ta noen piller så blir jeg mindre plaget så er det å foretrekke. Og pillene hjalp. Til min overraskelse. Jeg skulle bruke manglende effekt av zyprexa som bevis på at det er slik det henger sammen i min virkelighet. Men så funka de jo. 

Svaret mitt kommer virkelig ikke fra et vondt sted! Jeg respekterer at du ikke ønsker å reflektere noe videre rundt det.

Jeg håper du får hjelpen du ønsker av medisiner og videre utredning! 

Anonymkode: c785f...d2f

[skogbrann]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Rart da at dette har ikke noen behandler sagt til meg, og at jeg ble satt på antipsykotisk medisin og henvist til psykosepost. 

Hva vet dere om hvilke typer forsvar jeg har? Dette er ikke ett av de. Og jeg har ikke skyldt på andre enn meg selv for at jeg trodde jeg kunne klare det. Men jeg har nå skjønt at dette var en del av det hele. 

Det er visst vanskelig å akseptere at den som kjenner meg selv best er meg selv. Og jeg vet hva som er der ute. Siden så kjenner min mor meg, som har sett hvordan plaget jeg har vært lenge nå, og behandlere, fagfolk, som snakker med meg, observerer meg og får rapporter fra miljøpersonell under innleggelse. 

Disse tingene som jeg sliter med mtp universet, tegn fra TV, føler alle snakker stygt om meg når jeg er på butikken, energier som drar meg mot rekkverket osv har jeg vært plaget av i lang tid. Men har stort sett ikke snakket om det. Og når jeg åpner opp blir jeg bagatellisert med at jeg lager meg en historie for å slippe å ta ansvar. 

Det synes jeg er ganske drøy måte å møte meg på. Det har faktisk vært dritskummelt å åpne opp. 

Som sagt har jeg fri vilje. Nei. Det er ikke slik du sier. 

Det er ikke slik at dersom det foreligger en psykoselidelse, så har man blitt rammet av helt tilfeldige vrangforestillinger. Psykotiske vrangforestillinger kan være en måte å prøve og forstå verden eller egne opplevelser på. Vi mennesker er tross alt svært meningssøkende dyr. F.eks ved psykotisk depresjon er det vanlig å tro at man blir straffet som følge av den enorme skyldfølelser man føler, og vrangforestillingen skaper altså mening for opplevelsen. I retrospekt kan jeg se at mine vrangforestillinger har gitt mening ut ifra hvordan jeg opplevde verden og meg selv da jeg hadde disse vrangforestillingene. Det er også slik at har man f.eks blitt mobbet tidligere kan gjerne psykosen dreier seg om at man tror at man blir iakttatt, latterliggjort, pratet stygt om eller til og med at man blir forfulgt, eller at noen er ute etter en. Altså temaet i psykosen kan være knyttet til noe man tidligere har opplevd. 

Å gå ut ifra at vrangforestillingenes innhold er uten betydning kan være lite hensiktsmessig, for som tidligere nevnt er det ikke usannsynlig at det er en måte å forstå verden, sin egen verdensopplevelse eller egne symptomer på. Da kan man jo reflektere rundt rollen dine vrangforestillinger har i ditt liv. Det er ikke nødvendigvis bagatelliserende å stille spørsmål ved vrangforestillingenes hensikt, da det er nærliggende å tro at det for "selvet" kan oppleves lettere om man er underlagt sterke krefter fra universets side. Det er noe håpløst og resignerende med det, som paradoksalt nok både kan befri og fengsle. Det betyr derimot ikke at det ikke er av psykotisk art, eller at det bare er noe du forteller deg selv, eller er bevisst over. Hvis du hadde sett en sammenheng ville du trolig ikke hatt vrangforestillinger. Du er tydeligvis overbevist om at det kommer utenfra, men til syvende og sist kommer det innenfra. Poenget mitt er at det kan være hensiktsmessig å utforske disse vrangforestillingene, gjerne i terapi. Er det slik at du vil få poliklinisk behandling/terapi etter utredningen ved psykoseposten?

Men over til spørsmålet i HI, ja det er svært vanlig. Det finnes fagfolk som mener at psykoselidelser noe forenklet er "stresslidelser". Som gjør at god håndtering av stress er viktig når man har en psykoselidelse, og i denne sammenheng går også rusmidler under kategorien "stress". Noen har lavere psykosetersktel enn andre blant annet som følge av tidligere eller pågående rusmiddelbruk (man trenger ikke å ha vært avhengig engang, bare sporadisk bruk av f.eks cannabis kan senke terskelen), gener, traumer osv. Dog er teknisk sett alle mennesker i stand til å bli psykotiske under "riktige" forhold.

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg starta en tråd i går angående viktigheten av å kjenne på følelser og at enn den ting som angst tankekjør osv er forsvar og at man egentlig bør slippe opp følelsene. Det var det ingen som var enig i  i den tråden 🤪

Anonymkode: 8536d...9b9

Nja, tror du bør se hvilke sammenhenger svar blir gitt i. Det du ser ut til å ha fått svar på er din konkrete situasjon og hva som kan hjelpe deg og hva som åpenbart ikke hjelper deg. Å si at det er viktig å kjenne på følelser er litt som å slå inn vidåpne dører, men ingen blir bedre av å sitte "å kjenne etter" og "slippe opp blokkeringer" for å bli «i ett med meg selv igjen». De hundrevis av innleggene du har postet om dette viser da også ganske tydelig at det tvert i mot bidrar til å opprettholde tilstanden din. Din og trådstarters situasjon kan ikke sammenlignes.