Er det vanlig at symptomer på psykose kommer tilbake pga tung mental belastning?

[Glitter]

XbellaX skrev (12 minutter siden):

Det skjønner jeg at du er. Du kan fint nevne det for legen selv om det ikke er tid. Leger jobber med menneesker, ikke maskiner, noen ganger blir det nødvendig å ta noen minutter ekstra.

Har alt vært hos legen og jeg ble så opptatt av alt annet jeg måtte rekke å si imens han tok ut p-staven at akkurat dette glemte jeg. Kunne ringt min tidligere behandler, men lurer på om vi snakket forrige uke. Da kan jeg ikke ringe på nytt denne her uken. Men jeg bare prøver meg fram. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Svaret mitt kommer virkelig ikke fra et vondt sted! Jeg respekterer at du ikke ønsker å reflektere noe videre rundt det.

Jeg håper du får hjelpen du ønsker av medisiner og videre utredning! 

Anonymkode: c785f...d2f

Jeg synes det er en uting å insinuere at noen har eller ikke har en diagnose også bare feste det på en knagg om at personen skaper alt sammen for heller være et stakkars offer som ikke har noe en skulle ha sagt, slippe å ta ansvar. Med mindre jeg sier at det er universet sin skyld at jeg kjøpte hund så er det heller ikke hva jeg mener. Ingen annen enn meg valgte den hunden. Jeg hadde så inderlig lyst til at nå skulle ting snu.

I ukene og månedene før jeg gled inn i psykosen så var jeg rusfri, jeg tok godt vare på hunden, jeg spiste sunt, jeg gikk daglige turer, var på valpekurs. Jeg gjorde alt riktig. Likevel forsvant jeg mer og mer inn i denne tåken og litt etter litt begynte ting å rase sammen. Altså var det ingen situasjon jeg prøvde å bortforklare med mine opplevelser av og fra universet og alle de kaotiske tankene jeg hadde. Jeg gjorde alt riktig. Men det er sånn at jeg lider under en straff. Og det er ganske vondt å ikke bli trodd. Tankene om straff ble mindre pågående av zyprexa, det ble mer som bakgrunnsstøy jeg ikke lot meg påvirke av. Men etter å ha levert fra meg hunden også nå (har jo barna heller) så knakk jeg også fikk jeg det suget i magen hvor det gikk opp for meg at dette kunne ikke jeg ha gjort bedre de siste ukene. Jeg skulle ikke få ha det bra riktig ennå. 

[Glitter]

skogbrann skrev (9 minutter siden):

Det er ikke slik at dersom det foreligger en psykoselidelse, så har man blitt rammet av helt tilfeldige vrangforestillinger. Psykotiske vrangforestillinger kan være en måte å prøve og forstå verden eller egne opplevelser på. Vi mennesker er tross alt svært meningssøkende dyr. F.eks ved psykotisk depresjon er det vanlig å tro at man blir straffet som følge av den enorme skyldfølelser man føler, og vrangforestillingen skaper altså mening for opplevelsen. I retrospekt kan jeg se at mine vrangforestillinger har gitt mening ut ifra hvordan jeg opplevde verden og meg selv da jeg hadde disse vrangforestillingene. Det er også slik at har man f.eks blitt mobbet tidligere kan gjerne psykosen dreier seg om at man tror at man blir iakttatt, latterliggjort, pratet stygt om eller til og med at man blir forfulgt, eller at noen er ute etter en. Altså temaet i psykosen kan være knyttet til noe man tidligere har opplevd. 

Å gå ut ifra at vrangforestillingenes innhold er uten betydning kan være lite hensiktsmessig, for som tidligere nevnt er det ikke usannsynlig at det er en måte å forstå verden, sin egen verdensopplevelse eller egne symptomer på. Da kan man jo reflektere rundt rollen dine vrangforestillinger har i ditt liv. Det er ikke nødvendigvis bagatelliserende å stille spørsmål ved vrangforestillingenes hensikt, da det er nærliggende å tro at det for "selvet" kan oppleves lettere om man er underlagt sterke krefter fra universets side. Det er noe håpløst og resignerende med det, som paradoksalt nok både kan befri og fengsle. Det betyr derimot ikke at det ikke er av psykotisk art, eller at det bare er noe du forteller deg selv, eller er bevisst over. Hvis du hadde sett en sammenheng ville du trolig ikke hatt vrangforestillinger. Du er tydeligvis overbevist om at det kommer utenfra, men til syvende og sist kommer det innenfra. Poenget mitt er at det kan være hensiktsmessig å utforske disse vrangforestillingene, gjerne i terapi. Er det slik at du vil få poliklinisk behandling/terapi etter utredningen ved psykoseposten?

Men over til spørsmålet i HI, ja det er svært vanlig. Det finnes fagfolk som mener at psykoselidelser noe forenklet er "stresslidelser". Som gjør at god håndtering av stress er viktig når man har en psykoselidelse, og i denne sammenheng går også rusmidler under kategorien "stress". Noen har lavere psykosetersktel enn andre blant annet som følge av tidligere eller pågående rusmiddelbruk (man trenger ikke å ha vært avhengig engang, bare sporadisk bruk av f.eks cannabis kan senke terskelen), gener, traumer osv. Dog er teknisk sett alle mennesker i stand til å bli psykotiske under "riktige" forhold.

Takk for langt svar. Tror jeg skjønner hva du mener. Jeg synes bare det er feil at jeg liksom ikke vil ta ansvar for mine handlinger. Der er jo nettopp det jeg gjør ved å gi henne vekk. Det var min frie vilje. Også er det universet og masse energier som trekker i trådene og sender manipulerte tanker inn i hodet på meg. Akkurat det er blitt mye bedre, men husker jo hvordan det var. 

Jeg har tatt ansvar for alt jeg har gjort i alle år. Har aldri skyldt på noen rundt meg. Feks ALDRI gitt andre skyld for at jeg skadet meg. Aldri. 

[Sokk]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Har alt vært hos legen og jeg ble så opptatt av alt annet jeg måtte rekke å si imens han tok ut p-staven at akkurat dette glemte jeg. Kunne ringt min tidligere behandler, men lurer på om vi snakket forrige uke. Da kan jeg ikke ringe på nytt denne her uken. Men jeg bare prøver meg fram. 

Jeg synes det er en uting å insinuere at noen har eller ikke har en diagnose også bare feste det på en knagg om at personen skaper alt sammen for heller være et stakkars offer som ikke har noe en skulle ha sagt, slippe å ta ansvar. Med mindre jeg sier at det er universet sin skyld at jeg kjøpte hund så er det heller ikke hva jeg mener. Ingen annen enn meg valgte den hunden. Jeg hadde så inderlig lyst til at nå skulle ting snu.

I ukene og månedene før jeg gled inn i psykosen så var jeg rusfri, jeg tok godt vare på hunden, jeg spiste sunt, jeg gikk daglige turer, var på valpekurs. Jeg gjorde alt riktig. Likevel forsvant jeg mer og mer inn i denne tåken og litt etter litt begynte ting å rase sammen. Altså var det ingen situasjon jeg prøvde å bortforklare med mine opplevelser av og fra universet og alle de kaotiske tankene jeg hadde. Jeg gjorde alt riktig. Men det er sånn at jeg lider under en straff. Og det er ganske vondt å ikke bli trodd. Tankene om straff ble mindre pågående av zyprexa, det ble mer som bakgrunnsstøy jeg ikke lot meg påvirke av. Men etter å ha levert fra meg hunden også nå (har jo barna heller) så knakk jeg også fikk jeg det suget i magen hvor det gikk opp for meg at dette kunne ikke jeg ha gjort bedre de siste ukene. Jeg skulle ikke få ha det bra riktig ennå. 

Det høres ut som du har det vanskelig nå. Du står i store belastninger. Ikke rart symptomene blir verre. Du har vel også hatt en del depressive tanker i tiden som har vært. Det betyr ikke at du faktisk blir straffet av universet, det betyr at psykosesymptomene blir forverret. Håper du får litt symptomlette etterhvert. Håper også du får litt hjelp og oppfølging mellom innleggelsene!

Synes også Skogbrann skriver interessante ting om betydningen av vrangforestillingene og at det ikke er helt tilfeldig hvilke vrangforestillinger man får.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (44 minutter siden):

Har alt vært hos legen og jeg ble så opptatt av alt annet jeg måtte rekke å si imens han tok ut p-staven at akkurat dette glemte jeg. Kunne ringt min tidligere behandler, men lurer på om vi snakket forrige uke. Da kan jeg ikke ringe på nytt denne her uken. Men jeg bare prøver meg fram. 

Jeg synes det er en uting å insinuere at noen har eller ikke har en diagnose også bare feste det på en knagg om at personen skaper alt sammen for heller være et stakkars offer som ikke har noe en skulle ha sagt, slippe å ta ansvar. Med mindre jeg sier at det er universet sin skyld at jeg kjøpte hund så er det heller ikke hva jeg mener. Ingen annen enn meg valgte den hunden. Jeg hadde så inderlig lyst til at nå skulle ting snu.

I ukene og månedene før jeg gled inn i psykosen så var jeg rusfri, jeg tok godt vare på hunden, jeg spiste sunt, jeg gikk daglige turer, var på valpekurs. Jeg gjorde alt riktig. Likevel forsvant jeg mer og mer inn i denne tåken og litt etter litt begynte ting å rase sammen. Altså var det ingen situasjon jeg prøvde å bortforklare med mine opplevelser av og fra universet og alle de kaotiske tankene jeg hadde. Jeg gjorde alt riktig. Men det er sånn at jeg lider under en straff. Og det er ganske vondt å ikke bli trodd. Tankene om straff ble mindre pågående av zyprexa, det ble mer som bakgrunnsstøy jeg ikke lot meg påvirke av. Men etter å ha levert fra meg hunden også nå (har jo barna heller) så knakk jeg også fikk jeg det suget i magen hvor det gikk opp for meg at dette kunne ikke jeg ha gjort bedre de siste ukene. Jeg skulle ikke få ha det bra riktig ennå. 

Jeg bare undrer, men er det ikke rart at alt dette av disse psykoselignende symptomene dine først blusser opp nå etter du er kvitt eupf diagnosen din? Kan det være at du føler det blir for "tomt" uten eupf symptomene at du ubevisst eller bevisst trenger å bruke tiden på da f. Eks å tenke at universet skal straffe deg. 

Anonymkode: e16f4...cbf

[cathlin]

Glitter skrev (3 timer siden):

Zyprexa tok det meste av det de kalte for vrangforestilling og psykotisk. 

Nå opplever jeg noe svært opprivende (omplasserer hunden min) og den sterke vissheten om at jeg straffes av universet ble sterkere igjen. Det var ikke helt borte, men på et nivå jeg greide å leve med. Bortsett fra grubling om det at medisinen virket var pga psykose, eller om alt er slik jeg så verden og meg selv er riktig og at Zyprexa bare plasserte en hjelm på hodet mitt som blokkerer signalene, men at de egentlig ennå er der. 

Men er det rart eller vanlig at når jeg opplever noe som river meg i stykker så kjenner jeg plutselig på de sterke kreftene som straffer meg. Nå ved at jeg ikke skulle få ha helse til å ta vare på henne. En sadistisk plan å la meg få knytte meg til henne i tre måneder for så at jeg blir tvunget til å ta det vonde valget for hennes skyld. 

Hvordan skal jeg håndtere dette da? Skal til fastlegen i dag for noe annet. Blir ikke tid til å ta dette opp. Har ikke oppfølging før på mandag. Vet helt ærlig talt ikke hvordan komme gjennom de neste dagene. Sliter ikke med selvmordstanker lenger, men har hatt det etter at hunden ble hentet.. 

I min verden ville jeg forsøkt å tenke at ja, jeg skaffet meg en valp, så innså jeg at jeg ikke klarte å ta hånd om henne, så tok jeg ansvar og fant nye eier til henne. Bra jobba! Kanskje blir det en vinn-vinn situasjon der du fremdeles kan være sammen med henne av og til. 
 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg bare undrer, men er det ikke rart at alt dette av disse psykoselignende symptomene dine først blusser opp nå etter du er kvitt eupf diagnosen din? Kan det være at du føler det blir for "tomt" uten eupf symptomene at du ubevisst eller bevisst trenger å bruke tiden på da f. Eks å tenke at universet skal straffe deg. 

Anonymkode: e16f4...cbf

Det kom ikke etter. Har hatt det i mange år i varierende grad.

cathlin skrev (18 minutter siden):

I min verden ville jeg forsøkt å tenke at ja, jeg skaffet meg en valp, så innså jeg at jeg ikke klarte å ta hånd om henne, så tok jeg ansvar og fant nye eier til henne. Bra jobba! Kanskje blir det en vinn-vinn situasjon der du fremdeles kan være sammen med henne av og til. 
 

Ja. Det er jo det jeg har gjort.

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 timer siden):

Okei. Ja når jeg kommer til posten så lærer jeg vel mer. Og da skal de bestemme om det at jeg vippet mer ordentlig inn i psykose bare var forbigående eller om det er en lidelse i bunn. 

Ok. Blir bra når de finner ut av det. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ok. Blir bra når de finner ut av det. 

Ja. Men håper jeg kan etter hvert bytte ut zyprexa med noe annet. Og kanskje også bli så bra at jeg ikke må ha medisiner. 

Zyprexaen roet noe av tankene, får de litt på avstand. 

Endret 11. april av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ja. Men håper jeg kan etter hvert bytte ut zyprexa med noe annet. Og kanskje også bli så bra at jeg ikke må ha medisiner. 

Zyprexaen roet noe av tankene, får de litt på avstand. 

Ok. Du vil det ja. 

Ja det er som å være i sin egen boble, den boblen forsvinner om man ikke tar ap. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Ok. Du vil det ja. 

Ja det er som å være i sin egen boble, den boblen forsvinner om man ikke tar ap. 

Ja hvis det går da. 

Ja var som en boble eller tåke. Så mye dårlig sikt at du ikke klarer å navigere også ser du masse bruddstykker gjennom tåken også prøver du å få bitene til å henge sammen. Da blir virkeligheten oppdelt og kaotisk. Mens med medisin så fjernes tåken og en finner resten av bitene og pusler det sammen igjen. Sånn opplevde jeg det. 

Endret 11. april av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ja hvis det går da. 

Ja var som en boble eller tåke. Så mye dårlig sikt at du ikke klarer å navigere også ser du masse bruddstykker gjennom tåken også prøver du å få bitene til å henge sammen. Da blir virkeligheten oppdelt og kaotisk. Mens med medisin så fjernes tåken og en finner resten av bitene og pusler det sammen igjen. Sånn opplevde jeg det. 

Ja en tåkeverden kjenner jeg igjen, det er ikke lett å være der. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ja en tåkeverden kjenner jeg igjen, det er ikke lett å være der. 

Nei. Men jeg hadde ikke en veldig alvorlig variant av psykose. Jeg var jo ellers i ok form. Noen forsvinner jo totalt inn i en annen verden. 

[farløs]

Glitter skrev (5 timer siden):

Zyprexa tok det meste av det de kalte for vrangforestilling og psykotisk. 

Nå opplever jeg noe svært opprivende (omplasserer hunden min) og den sterke vissheten om at jeg straffes av universet ble sterkere igjen. Det var ikke helt borte, men på et nivå jeg greide å leve med. Bortsett fra grubling om det at medisinen virket var pga psykose, eller om alt er slik jeg så verden og meg selv er riktig og at Zyprexa bare plasserte en hjelm på hodet mitt som blokkerer signalene, men at de egentlig ennå er der. 

Men er det rart eller vanlig at når jeg opplever noe som river meg i stykker så kjenner jeg plutselig på de sterke kreftene som straffer meg. Nå ved at jeg ikke skulle få ha helse til å ta vare på henne. En sadistisk plan å la meg få knytte meg til henne i tre måneder for så at jeg blir tvunget til å ta det vonde valget for hennes skyld. 

Hvordan skal jeg håndtere dette da? Skal til fastlegen i dag for noe annet. Blir ikke tid til å ta dette opp. Har ikke oppfølging før på mandag. Vet helt ærlig talt ikke hvordan komme gjennom de neste dagene. Sliter ikke med selvmordstanker lenger, men har hatt det etter at hunden ble hentet.. 

Synes etter det jeg leser her at du virker ganske ansvarsfull og sterk her.

[farløs]

farløs skrev (1 minutt siden):

Synes etter det jeg leser her at du virker ganske ansvarsfull og sterk her.

Og modig.

[Glitter]

farløs skrev (35 minutter siden):

Synes etter det jeg leser her at du virker ganske ansvarsfull og sterk her.

Takk for det. Men det er lett at ting kommer feil ut. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (48 minutter siden):

Nei. Men jeg hadde ikke en veldig alvorlig variant av psykose. Jeg var jo ellers i ok form. Noen forsvinner jo totalt inn i en annen verden. 

Forsvant ikke helt jeg heller,tror ikke det er vanlig å miste det helt og bli helt koko. Det er bare på film. 

[farløs]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Takk for det. Men det er lett at ting kommer feil ut. 

Det er mye så det hadde ikke vært så rart om det skulle skje..

Men det virker for meg som du har hatt mot i motgang nå.

Håper du får sørge og hvile, og pleie og omsorg💐 ser ut som du tar til deg de fleste gode råd allerede (av det "lille" jeg har lest eller tror jeg har fått med meg).

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Forsvant ikke helt jeg heller,tror ikke det er vanlig å miste det helt og bli helt koko. Det er bare på film. 

Ja er kanskje det. 

farløs skrev (1 time siden):

Det er mye så det hadde ikke vært så rart om det skulle skje..

Men det virker for meg som du har hatt mot i motgang nå.

Håper du får sørge og hvile, og pleie og omsorg💐 ser ut som du tar til deg de fleste gode råd allerede (av det "lille" jeg har lest eller tror jeg har fått med meg).

Takk for det.

[GT1]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

Forsvant ikke helt jeg heller,tror ikke det er vanlig å miste det helt og bli helt koko. Det er bare på film. 

Nei, det er det ikke. Jeg blir helt Koko uten medisiner.

[stjernestøv]

GT1 skrev (1 time siden):

Nei, det er det ikke. Jeg blir helt Koko uten medisiner.

Sånn at du hyler og skriker og kaster ting rundt?