Så sliten, men har dårlig samvittighet

[emilie321]

Står i en litt håpløs situasjon, men kan ikke si helt hva det er pga det ikke er bare gjelder meg. Har lyst til å være der for en annen, men orker ikke så mye som jeg kanskje burde. Har dårlig samvittighet, også ovenfor meg selv. Greier nå ikke å ta de beste valgene angående mat og trening, sover også elendig (mye pga smerter). Blir mer og mer sliten og er redd for å bli syk. Hodet har mye stresslyder.  Dette går snart ikke mer. Jeg MÅ ta noen grep, men de grepene vil gå utover en annen.   Men jeg må nå tenke mer på meg selv, men hvordan skal jeg greie det uten at den dårlige samvittigheten tar helt over. Hva gjør dere andre når dere føler dere burde stille opp mer, men ikke greier?  Hvordan takle den dårlige samvittigheten? 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (4 minutter siden):

Står i en litt håpløs situasjon, men kan ikke si helt hva det er pga det ikke er bare gjelder meg. Har lyst til å være der for en annen, men orker ikke så mye som jeg kanskje burde. Har dårlig samvittighet, også ovenfor meg selv. Greier nå ikke å ta de beste valgene angående mat og trening, sover også elendig (mye pga smerter). Blir mer og mer sliten og er redd for å bli syk. Hodet har mye stresslyder.  Dette går snart ikke mer. Jeg MÅ ta noen grep, men de grepene vil gå utover en annen.   Men jeg må nå tenke mer på meg selv, men hvordan skal jeg greie det uten at den dårlige samvittigheten tar helt over. Hva gjør dere andre når dere føler dere burde stille opp mer, men ikke greier?  Hvordan takle den dårlige samvittigheten? 

Send en sms, jeg strever litt selv nå men vit at jeg tenker på deg.

Anonymkode: 5aa31...9f9

[emilie321]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Send en sms, jeg strever litt selv nå men vit at jeg tenker på deg.

Anonymkode: 5aa31...9f9

Leit å høre at du også strever

[Gjest Vendi]

Jeg kan relatere. Har kjent en del på dårlig samvittighet selv, når jeg ikke har strukket til pga helsa. Lærte en god leveregel i terapi en gang, og det er alltid å ha et forbehold når en skal noe. Sånn som " Ja, selvfølgelig hjelper jeg deg med flyttevasken, hvis helsa er god den dagen". "Tusen takk for invitasjonen til barnedåpen. Jeg kommer så sant jeg er i form", osv. Bestevenninna mi mistet nettopp moren sin og jeg er invitert til bisettelsen og "etterpålaget" nå til uka. Hun vil naturligvis ha meg der som en støtte. Jeg har sagt at jeg selvfølgelig vil komme, men at jeg må være i stand til det. Hun vet om at jeg periodevis sliter, men at jeg gjør alt jeg kan for å klare det. Men det er altså alltid dette forbeholdet. Når folk vet om det, blir det lettere for dem å godta at jeg ikke kan være med på alt bestandig. Heldigvis er det veldig sjeldent at en dårlig dag har stoppet meg da. Jeg gjør så godt jeg kan med å følge opp her og der, og det vet folk. Da blir det også troverdig, og respektert, de gangene jeg ikke kan. 

Så kanskje det er noe du også kan begynne med? Nå har jeg jo ikke en løsning for deg her og nå i denne saken, da, (uten at du bare rett og slett må si det som det er. At du er veldig sliten og ikke orker. Så får du bare tåle at vedkommende ikke forstår eller blir sur?) Men til seinere, kanskje?

Endret 12. april av Vendi

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (9 minutter siden):

Leit å høre at du også strever

Det var liksom det smsen kunne inneholde  Å sende en sms synliggjør at du tenker på vedkommende. alle skjønner at man ikke alltid kan stille opp på alt. men å sende en sms er en fin gest som viser at du bryr deg

Anonymkode: 5aa31...9f9

[emilie321]

Åh...ja... greier ikke å tenke helt. Men kan ikke sende sms til vedkommende 

[Sokk]

Det er en klisje og jeg vet ikke om det hjelper å høre, men det er det at man må ta på sin egen oksygenmaske først, før man kan hjelpe andre. Det har jo overføringsverdi til resten av livet. Du kan ikke være der for andre om du ikke er der for deg selv. 

Lett å si til andre, vanskelig å gjennomføre i praksis. Kanskje er det bare irriterende å høre. 

[emilie321]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Det er en klisje og jeg vet ikke om det hjelper å høre, men det er det at man må ta på sin egen oksygenmaske først, før man kan hjelpe andre. Det har jo overføringsverdi til resten av livet. Du kan ikke være der for andre om du ikke er der for deg selv. 

Lett å si til andre, vanskelig å gjennomføre i praksis. Kanskje er det bare irriterende å høre. 

Har jo selv sagt det samme til andre og det er jo riktig.  Bare så vanskelig å etterkomme selv.  Og nei, det er ikke irriterende å høre. Takk

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (46 minutter siden):

Åh...ja... greier ikke å tenke helt. Men kan ikke sende sms til vedkommende 

Ok , men ordene kan jo likevel sies på tlf eller face to face . Er bare ok å høre at noen bryr seg, og når du forklarer litt gjør det alt litt enklere å forstå.

Anonymkode: 5aa31...9f9

[emilie321]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ok , men ordene kan jo likevel sies på tlf eller face to face . Er bare ok å høre at noen bryr seg, og når du forklarer litt gjør det alt litt enklere å forstå.

Anonymkode: 5aa31...9f9

Det er dessverre ikke alle som forstår en dlik forklaring. Det er noe av det som gjør ting håpløst.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (2 minutter siden):

Det er dessverre ikke alle som forstår en dlik forklaring. Det er noe av det som gjør ting håpløst.

Hva mener du?

Anonymkode: 5aa31...9f9

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du?

Anonymkode: 5aa31...9f9

Ikke alle er i stand til å skjønne og/eller ta inn det som blir fortalt en. Mer kan jeg ikke si

[Gjest Vendi]

emilie321 skrev (31 minutter siden):

Ikke alle er i stand til å skjønne og/eller ta inn det som blir fortalt en. Mer kan jeg ikke si

Tror du bare må skjære gjennom og si at du er veldig sliten og ikke orker. Vedkommende vet vel at du har ditt å slite med fra før?  Kjenner jo ikke saken, men tror du bare må tåle den personens eventuelle negative respons på at du bidrar mindre enn det du hadde tenkt, eller at du eventuelt trekker deg fra det hele. Om hen ikke forstår er jo ikke det ditt problem. Du kan forklare, legge fakta på bordet, og beklage, mer kan du jo ikke gjøre. 

[Gjest Vendi]

Skjønner du synes det er vanskelig, men det er nok det som bør skje hvis du vil ha helsa sånn noenlunde i behold. Ønsker deg lykke til! 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (5 timer siden):

Ikke alle er i stand til å skjønne og/eller ta inn det som blir fortalt en. Mer kan jeg ikke si

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter også med helsa selv, og orker derfor ikke besøke min syke besteforelder så mye som jeg «burde». Hen mangler dessverre forståelse for at andre også kan ha plager/problemer. Har endret personlighet med alderen og blitt veldig egosentrisk. 

Anonymkode: fcbda...9ee

[emilie321]

Vendi skrev (5 timer siden):

Tror du bare må skjære gjennom og si at du er veldig sliten og ikke orker. Vedkommende vet vel at du har ditt å slite med fra før?  Kjenner jo ikke saken, men tror du bare må tåle den personens eventuelle negative respons på at du bidrar mindre enn det du hadde tenkt, eller at du eventuelt trekker deg fra det hele. Om hen ikke forstår er jo ikke det ditt problem. Du kan forklare, legge fakta på bordet, og beklage, mer kan du jo ikke gjøre. 

Ja, jeg må tåle at vedkommende blir sint for at jeg ikke gjør slik vedkommende vil og jeg må tåle å si nei til de som ringer for å be meg om å hjelpe vedkommende til stadighet. Men føler at jeg burde ha gjort mer og den dårlige samvittigheten er der hver dag. Et problem er at jeg sammenligner meg med friske og da kommer jeg alltid til kort. Har dårlig kapasitet og blir fort sliten (Også mentalt)  Det er vondt å gå med følelsen av å burde ha gjort mer. Må jobbe mer med dette.

[emilie321]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter også med helsa selv, og orker derfor ikke besøke min syke besteforelder så mye som jeg «burde». Hen mangler dessverre forståelse for at andre også kan ha plager/problemer. Har endret personlighet med alderen og blitt veldig egosentrisk. 

Anonymkode: fcbda...9ee

Spørsmålet er hvor mye "burde" en besøke syk besteforeldre eller foreldre?  Hvor ofte er nok? Det samme med telefoner. Hvor ofte ringes? Flere ganger om dagen eller en gang i uka? Når er det bra nok?

[stjernestøv]

emilie321 skrev (5 timer siden):

Spørsmålet er hvor mye "burde" en besøke syk besteforeldre eller foreldre?  Hvor ofte er nok? Det samme med telefoner. Hvor ofte ringes? Flere ganger om dagen eller en gang i uka? Når er det bra nok?

Jeg prøver å besøke mine foreldre en gang i uka, de vet at jeg sliter med mitt. Har kontakt med min mor hver dag på sms.

[emilie321]

stjernestøv skrev (8 timer siden):

Jeg prøver å besøke mine foreldre en gang i uka, de vet at jeg sliter med mitt. Har kontakt med min mor hver dag på sms.

Det må vel være bra nok? Særlig hvis det ikke er noe spesielt som alvorlig sykdom e.l.

[stjernestøv]

emilie321 skrev (Akkurat nå):

Det må vel være bra nok? Særlig hvis det ikke er noe spesielt som alvorlig sykdom e.l.

Ja det får være bra nok, de er gamle og skrale da.