Håndtere «flashbacks»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 11.48):

Det ga jeg deg også? Jeg svarte ganske konkret på det som står der?

Jeg har heller ikke sagt noe om at du skal skrive noe mer?  Jeg svarer på det du skriver, om det er svar du har fått før eller svar som ikke fungerer aner jo ikke jeg. Det er jo helt umulig å gi deg andre svar når jeg heller ikke vet mer.

Anonymkode: d8916...634

Å «fortsette å leve livet» er jo ikke en måte å takle disse flashbacksa på, mente jeg. Fordi de er så skremmende og gir meg skikkelig panikk, i forhold til alt. Alt jeg tenker på og evt ser av bilder eller hva det måtte være gir meg full panikk flashbacks og uvirkelighetsfølelse

Anonymkode: 70b5e...89c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å «fortsette å leve livet» er jo ikke en måte å takle disse flashbacksa på, mente jeg. Fordi de er så skremmende og gir meg skikkelig panikk, i forhold til alt. Alt jeg tenker på og evt ser av bilder eller hva det måtte være gir meg full panikk flashbacks og uvirkelighetsfølelse

Anonymkode: 70b5e...89c

Ja det er skremmende, men det hjelper jo lite å gå rundt å nøre opp under det. Du vet at det er naturlige tanker over noe vondt, en trenger liksom ikke drive helle bensin på bålet. 

Anonymkode: d8916...634

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Å «fortsette å leve livet» er jo ikke en måte å takle disse flashbacksa på, mente jeg. Fordi de er så skremmende og gir meg skikkelig panikk, i forhold til alt. Alt jeg tenker på og evt ser av bilder eller hva det måtte være gir meg full panikk flashbacks og uvirkelighetsfølelse

Anonymkode: 70b5e...89c

Dette her handler ikke om flashbacks (dvs. ufrivillige gjenopplevelser av traumatisk opplevelse). Dette handler om, ut ifra hva jeg kan huske fra det du har sagt tidligere, en sorg over det livet som en gang var, du opplever at nå har hverdagen din har blitt kraftig endret ut ifra egne forventninger og jeg vil anta at det du ser, er deg selv i situasjoner slik du gjerne skulle ønsket deg eller slik det var.

 

Jeg tenker at du gjør klokt i å fokusere på hvordan akseptere egen tilstand i terapien, uten å gi opp, uten å miste motet. Prøve å se løsningene som finnes. Jeg har tenkt en stund på at alle følelsene og tankene du har, er ikke nødvendigvis tegn på psykisk sykdom - det kan være helt normale reaksjoner på kraftige endringer i et liv. Mulig du også sitter mye alene med det. Bare en tanke. Med ensomhet og usikkerhet/grubling kan det være lett at tanker tar overhånd.

 

Hva må til for at du best mulig kan ta tilbake litt av hverdagen din? Om den ikke blir helt som før, kan du oppnå mye som før. Hva med å kontakte en ergoterapeut i kommunen og høre om det finnes hjelpemidler som kan benyttes? Det er ikke førstevalget ved din diagnose, men jeg vet om flere som har fått et bedre liv ved å tilpasse hverdagens aktiviteter.

 

Det er et begrep som heter "livssorg" som Jeanett Rødseth skriver om i denne boken, "Livssorg" fra Frisk Forlag (les gjerne bokomtalen). Hun holder også i blant foredrag landet rundt om emnet - mulig det ligger foredrag på YouTube. Temaet livssorg handler mye om hvordan en skal klare å komme seg videre i livet etter å ha opplevd et stort tap eller en stor livsendrende hendelse der en ikke vet hvordan komme videre.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (9 timer siden):

Dette her handler ikke om flashbacks (dvs. ufrivillige gjenopplevelser av traumatisk opplevelse). Dette handler om, ut ifra hva jeg kan huske fra det du har sagt tidligere, en sorg over det livet som en gang var, du opplever at nå har hverdagen din har blitt kraftig endret ut ifra egne forventninger og jeg vil anta at det du ser, er deg selv i situasjoner slik du gjerne skulle ønsket deg eller slik det var.

 

Jeg tenker at du gjør klokt i å fokusere på hvordan akseptere egen tilstand i terapien, uten å gi opp, uten å miste motet. Prøve å se løsningene som finnes. Jeg har tenkt en stund på at alle følelsene og tankene du har, er ikke nødvendigvis tegn på psykisk sykdom - det kan være helt normale reaksjoner på kraftige endringer i et liv. Mulig du også sitter mye alene med det. Bare en tanke. Med ensomhet og usikkerhet/grubling kan det være lett at tanker tar overhånd.

 

Hva må til for at du best mulig kan ta tilbake litt av hverdagen din? Om den ikke blir helt som før, kan du oppnå mye som før. Hva med å kontakte en ergoterapeut i kommunen og høre om det finnes hjelpemidler som kan benyttes? Det er ikke førstevalget ved din diagnose, men jeg vet om flere som har fått et bedre liv ved å tilpasse hverdagens aktiviteter.

 

Det er et begrep som heter "livssorg" som Jeanett Rødseth skriver om i denne boken, "Livssorg" fra Frisk Forlag (les gjerne bokomtalen). Hun holder også i blant foredrag landet rundt om emnet - mulig det ligger foredrag på YouTube. Temaet livssorg handler mye om hvordan en skal klare å komme seg videre i livet etter å ha opplevd et stort tap eller en stor livsendrende hendelse der en ikke vet hvordan komme videre.

Hei! Jeg er glad du sier det ikke nødvendigvis er psykisk sykdom. Men jeg vil korrigere deg litt- det er ikke bare en sorg, men oppleves som flashbacks blant annet. Klarer ikke helt forklare det.

 

utover det- takk for fint svar. Handler nok en del om aksept, men samtidig ikke resignere og gi opp- jeg vil gjerne bli bra🥺

Men ja- jeg blir veldig redd av egen redsel osv.

Anonymkode: 70b5e...89c

[AnonymBruker]

Jeg får på en måte «flashbacks» til tidligere i dag, i natt, i går osv og gjenopplever følelsen av at jeg hadde det så ekkelt. Og så blir jeg redd av det og får «angst» og så får jeg «Flash forward» til at situasjonen skal gjenta seg. Fordi alt er bare det samme hele tiden nå

Anonymkode: 70b5e...89c

[Sokk]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg får på en måte «flashbacks» til tidligere i dag, i natt, i går osv og gjenopplever følelsen av at jeg hadde det så ekkelt. Og så blir jeg redd av det og får «angst» og så får jeg «Flash forward» til at situasjonen skal gjenta seg. Fordi alt er bare det samme hele tiden nå

Anonymkode: 70b5e...89c

Skjønner at dette er ekkelt. Samtidig er det litt vanskelig å forstå akkurat hva det er du opplever.

Er det innholdet i disse «flash backs» som er stressende for deg eller er det «formen» på dem? Altså, hvordan foregår det?

Ser du bilder inne i hodet, eller er det mer tanker? Kommer de helt ufrivillig? Kommer de ekle følelsene fordi du reagerer på tankene/bildene/opplevelsen, eller kommer de bare ut av det blå? 

Hva er situasjonen du får flash backs til/fra? Et panikkanfall? Driver du og hopper tilbake og frem i tid?

Jeg kan nok ikke gi deg noen gode svar på dine spørsmål, så ikke føl deg forpliktet til å svare på noen av mine. Du må jo nesten drøfte dette med behandler, hva du kan gjøre med disse opplevelsene. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (44 minutter siden):

Skjønner at dette er ekkelt. Samtidig er det litt vanskelig å forstå akkurat hva det er du opplever.

Er det innholdet i disse «flash backs» som er stressende for deg eller er det «formen» på dem? Altså, hvordan foregår det?

Ser du bilder inne i hodet, eller er det mer tanker? Kommer de helt ufrivillig? Kommer de ekle følelsene fordi du reagerer på tankene/bildene/opplevelsen, eller kommer de bare ut av det blå? 

Hva er situasjonen du får flash backs til/fra? Et panikkanfall? Driver du og hopper tilbake og frem i tid?

Jeg kan nok ikke gi deg noen gode svar på dine spørsmål, så ikke føl deg forpliktet til å svare på noen av mine. Du må jo nesten drøfte dette med behandler, hva du kan gjøre med disse opplevelsene. 

Ja får på en måte «assosiasjoner» og bilder i hodet. Det er bare at jeg har konstant angst/stress på en måte. Er i en slags vedvarende traumatisk tilstand. Der alt minner meg om nåværende tilstand. 

Nå istad fikk jeg minner om natta som var og at jeg hadde masse angst i søvne og drømte rart. Da gjenopplever jeg den følelsen jeg hadde og samtidig får panikk av å tenke på at jeg fortsatt er sånn, og «gruer meg» til de neste timene og neste natt og neste sving. «Flash foeward» kaller jeg det

Anonymkode: 70b5e...89c

[AnonymBruker]

En annen måte å forklare det på er at alt nå har negative assosiasjoner - også symptomer og sensasjoner inni meg, samt minner og alle ting

så derfor får jeg panikk av alt

 

Anonymkode: 70b5e...89c