Frykten for å bli frisk eller symptomfri fra psykiske lidelser. Andre som kjenner på det?

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er en tilstand og en diagnosekode å være bipolar i remisjon, ikke et tilfeldig ordvalg fra en lege 

Anonymkode: 15f56...05e

Ok. Det visste jeg ikke.

[AnonymBruker]

https://finnkode.ehelse.no/contentpages/ICD10SysDel/Kapittel_V_2595808.html
 

F 31.7

Anonymkode: 15f56...05e

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Jeg velger å svare på dette først, for jeg tenker at dette er det viktigste dersom det skulle være en så smått yrende hypomani. Har du og hjelpeapparatet ditt laget en plan i fredstid hva du skal gjøre dersom du opplever slik X og Y symptomer på hypomani for å få tidligst mulig stoppet den? Det er også en stor del av selvivaretakelsen når det gjelder din sykdom. Å klare å se når du trenger nok søvn, gode rutiner - og annet. Jeg er ikke den som kjenner godt nok til bipolar. Hvordan har natten din vært? Hvordan er dagsformen i dag?

Må det komme fra et sted? Endrer det dagens situasjon ved å forsøke å nøste opp i om det kommer fra det eller det... Jeg vil tenke at det viktigste for din del er å fortsette på den jobben du nå allerede har påbegynt, å ta hverdagen din tilbake så best du kan.

 

Om det var en av dine søsken, om du har det, som var i din situasjon, hadde du hatt de tankene du har om deg selv rettet mot de, fordi du opplevde at du belastet og bekymret de? Jeg antar at svaret er nei. I så fall, hvorfor er det andre regler for deg?

 

Jeg tenker du har mange kloke tanker om hvordan komme ut av identiteten som psykisk syk. Jeg har hatt det som deg, at jeg har tenkt at jeg ikke vil klare meg uten psykiatrien, det var senest i 2014-2015. Jeg tror det er vanskelig å peke på én årsak til hvorfor det blir slik generelt i det psykiatriske helsevesenet. For noen kan det være manglende nettverk og kontakt utenom helsevesenet. Andre ganger er det terapeuter som ikke ansvarliggjør pasienter for egne tanker og handlinger (du gir selv et slikt eksempel overfor). Jeg mener at når helsepersonell aktivt går inn og henter medisiner hos pasienter, er det godt ment fra helsepersonellets side, men pasienten lærer ikke å ta ansvar og ivareta seg selv. Pasienten blir den passive i relasjonen og tar lite ansvar i situasjonen - men det burde være motsatt. Jeg har selv vært der - det eneste som skjedde var at jeg ble sint på helsepersonell og jeg samlet opp på nytt. For min del var det ingen læring i det.

 

Det å lage seg et liv utenfor psykiatrien har vært viktig for meg. Det å sette av tider hvor jeg jobber med terapien, men ellers benytter jeg uken til andre ting. Finne aktiviteter og hobbyer utenom helsevesenet.

 

Om det vil gå fint for deg å være uten samtaler med terapeuten i f.eks. 2 måneder, er du på god vei til å leve et eget liv uten helsevesenets støtte, vil jeg si. Selv pleier jeg nå å se på feriene og oppholdene fra terapien når min terapeut er bortreist på seminarer m.m. som min egen "ferie fra terapien". Før så jeg på det som en ulempe. Først de par siste årene klarer jeg å se på det som noe positivt. Selvsagt kan skjær i sjøen dukke opp, men jeg vet at det kommer en time om noen uker. Og ofte er min erfaring at det største trykket gir seg etter noen dager.

 

PS: Å sende et dokument pr. e-post. Jeg har sendt dokument pr. e-post til både psykolog og somatikk, dersom jeg passordbeskytter det først. Det har jeg fått beskjed om at er greit, men selvsagt ikke skriv passordet i e-posten...

Jeg har en mestringsplan, men det står ikke noe i den om hva jeg gjør ved hypomani da den egentlig bare fokuserer på depresjon, selvskading og selvmordstanker. Natten var veldig bra, jeg sov helt til 11:30. Men så var jeg jo sikkert oppe til kl 3:00 også da. Men nå føler jeg meg så og si normal igjen, så jeg tror ikke det er mulig hypomani likevel? Kanskje jeg bare var litt overtrøtt eller noe sånt heller. Jeg har ikke like mye tanker eller iver eller trang til å skrive nå slik som jeg hadde i går kveld/natt.

Du har nok rett i at det ikke er så viktig hvor det kommer fra egentlig. Jeg har bare en tendens til å bli opphengt i sånne ting av og til. Du har rett i dette med mitt søsken, at jeg hadde ikke hatt de samme følelsene overfor dem som jeg har overfor meg selv...Men jeg er nok veldig veldig hard mot meg selv også. Jeg forsøker være mer bevisst på dette...

Fin måte å se det på som ferie fra terapi. Jeg tror alle har godt av perioder helt uten behandling. Jeg føler i alle fall at jeg selv vokste på dette med å klare meg helt alene disse siste 6 månedene der jeg klarte meg så å si helt alene. Jeg hadde bare 2-3 timer med fastlegen min i denne tiden. Men han hadde også veldig dårlig tid til meg så det var jo ikke det samme å snakke med han som å snakke med en behandler. Så jeg er på en måte egentlig litt stolt over meg selv for at jeg klarte meg så bra da. For jeg kunne nok lett selvsabotert alt og kjørt livet mitt i grøfta... (Fordi som jeg har skrevet at jeg mener at jeg selv ikke fortjener å ha det bra).

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke nødvendigvis diagnose som avhør om du er kapabel til å få et barn, men funksjonsnivå. Jeg har samme diagnose som deg og har 2 barn og fulltidsjobb og 8 års høyere utdanning. Jeg er veldig heldig mao. Jeg ville ikke fått barn om jeg var kronisk avhengig av behandlingsapparatet og årlig ble innlagt, slet med psykoser, hadde dårlige nettverk og generelt dårlig fungering.

Anonymkode: 15f56...05e

Ja, dette har du nok rett i. Veldig positivt at du har klart deg så bra på tross av diagnosen da. Har du alltid klart deg like bra? Eller har du hatt perioder der du har vært verre?

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Veldig spennende tema! Jeg har Bipolar og kan kjenne meg igjen i dette. Jeg vil jo aldri bli frisk i den rette forstand, i og med at bipolar er kronisk. Men jeg vil kunne være symptomfri, helt eller delvis, gjennom episodene.

Jeg har hatt Bipolar lenge, så har blitt vant til å leve med det. Har akseptert at slik er det. Jeg kan faktisk sette pris på både opp- og nedturer, bare de ikke for kraftige.. Syns begge kan ha noe positivt ved seg og det tror jeg er en sunn tankemåte med denne diagnosen.

Så er det ikke til å stikke under en stol at jeg har levd lenge med ulike diagnoser, som har satt sine spor i form av slitasje og opplevelser; Jeg har gått glipp av ganske mye i barndom og ungdomstid pga mine diagnoser. Selv nå som voksen kan jeg ikke jobbe. Jeg har ikke studert og gjort disse vanlige tingene som ungdommen gjør. Det gjør at jeg føler meg litt utenfor samfunnet. Det gjør vel kanskje at jeg også ser på meg selv som syk, og aldri helt er frisk vel?

Det å bli symptomfri er fint. Det å aldri vite når en episode kommer er vanskelig. det kan komme så brått. Jeg prøver å leve så godt jeg kan med denne diagnosen

Anonymkode: 4dad4...6a2

Jeg har jo vært psykisk syk siden 2015, men bipolar diagnosen fikk jeg jo ikke før 2019. Så jeg føler jo litt at den er 'ny' for meg. Selv om det jo nå er 5 år siden da. Men jeg er i alle fall veldig glad for at jeg deltok på bipolar kurset på poliklinikken for det var veldig nyttig å lære om diagnosen fysisk av helsepersonell og møte andre pasienter med samme diagnose som delte sin erfaring i stedet for å bare lese på nettet om det. Jeg kan kjenne meg veldig igjen i det som du skriver om at du føler deg utenfor samfunnet, for det gjør jeg også egentlig. Men akkurat nå så føler jeg heldigvis at jeg har klart å skape meg ett fint nok liv på tross av mine psykiske utfordringer og diagnoser da og det er jeg veldig glad for!

Glitter skrev (2 timer siden):

Lege her jeg er innlagt kalte min bipolar for å være i remisjon. Det synes jeg var godt ordvalg. 

Åja, det var jo en fin måte å tenke på det på. Vet du hvor lenge man må ha vært uten symptomer for å få diagnosen "i remisjon"?

Anonymkode: 7c02e...d0f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det

Vet du hvor lenge man må ha vært uten symptomer for å få diagnosen "i remisjon"?

Anonymkode: 7c02e...d0f

Nei jeg vet ikke det. Jeg har vært symptomfri i hele år i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Nei jeg vet ikke det. Jeg har vært symptomfri i hele år i hvert fall. 

Så godt å høre at du har vært stabil! Hva tror du har bidratt til stabiliteten? Medisiner eller endring du har gjort i livet eller en kombinasjon?

Anonymkode: 7c02e...d0f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så godt å høre at du har vært stabil! Hva tror du har bidratt til stabiliteten? Medisiner eller endring du har gjort i livet eller en kombinasjon?

Anonymkode: 7c02e...d0f

Mest medisiner. Men også, med unntak av sånn tre uker, rusfrihet. Før da jeg ikke gikk på medisiner ville tre uker med rus utløst en ny depresjon, men medisinene beskyttet meg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Mest medisiner. Men også, med unntak av sånn tre uker, rusfrihet. Før da jeg ikke gikk på medisiner ville tre uker med rus utløst en ny depresjon, men medisinene beskyttet meg. 

Skjønner. Da jeg fikk diagnosen så fikk jeg beskjed om att ett stabilt og "hverdagslig" liv var viktig. Altså nok søvn og ingen alkohol o.l. Så jeg har faktisk ikke turt å ta sjansen på å drikke alkohol en gang etter at jeg fikk diagnosen... Kanskje litt overkill? Men jeg er sååå redd for å bli dårlig...

Anonymkode: 7c02e...d0f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner. Da jeg fikk diagnosen så fikk jeg beskjed om att ett stabilt og "hverdagslig" liv var viktig. Altså nok søvn og ingen alkohol o.l. Så jeg har faktisk ikke turt å ta sjansen på å drikke alkohol en gang etter at jeg fikk diagnosen... Kanskje litt overkill? Men jeg er sååå redd for å bli dårlig...

Anonymkode: 7c02e...d0f

Jeg blir ikke dårlig av å drikke litt alkohol en kveld i ny og ne. Men tung misbruk derimot er ikke bra for psyken. 

Endret 8. mai av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg blir ikke dårlig av å drikke litt alkohol en kveld i ny og ne. Men ting misbruk derimot er ikke bra for psyken. 

Jeg vil kanskje tro at det er slik for de fleste, at en ikke blir spesielt påvirket av å drikke litt av og til? Så jeg overtenker kanskje nok litt når jeg er helt avholds? Hva mener du forresten med ting misbruk?

Anonymkode: 7c02e...d0f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vil kanskje tro at det er slik for de fleste, at en ikke blir spesielt påvirket av å drikke litt av og til? Så jeg overtenker kanskje nok litt når jeg er helt avholds? Hva mener du forresten med ting misbruk?

Anonymkode: 7c02e...d0f

Mente tung misbruk. Skrev bare feil. Daglig bruk av flere rusmidler. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (15 minutter siden):

Mente tung misbruk. Skrev bare feil. Daglig bruk av flere rusmidler. 

Aha. Da skjønner jeg. 

Anonymkode: 7c02e...d0f