Når det står «feil» i journal /epikrise

[AnonymBruker]

frosken skrev (11 timer siden):

Selv om det vanligste er noe annet, så finnes det leger både i somatikk og psykiatri som lar pasienter være med å utforme epikrisen.  

Ja det er nok for de som er uerfaren i sin yrkeskarriere. På somatisk leser legene inn sine notater på mikrofon, (eller noe) sender lydfilen over til helsesekretær som skriver epikrisen til fastlegen. Altså det er helse/ medisinsk sekretær som skriver epikrisen, for legen. (Som allerede har lest den inn) 

Anonymkode: 56cfe...f81

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (7 minutter siden):

Av den grunnen er jeg glad for at jeg ikke har tilgang på min terapeuts journal (avtalespesialist). Når tilgangen ikke er der, er det lettere å la være. Jeg begynte å lese igjennom tidligere journaler for flere år siden, men la det fra meg. det var mer selvødeleggende enn det var helsefremmende (på det tidspunktet). Men der er vi ulike. Jeg ser helt klart at noen synes journalnotatet fungerer godt som hjelp for å huske innholdet i konsultasjonen.

Ja der også er man heldigvis ulike☺️☺️

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er nok for de som er uerfaren i sin yrkeskarriere. På somatisk leser legene inn sine notater på mikrofon, (eller noe) sender lydfilen over til helsesekretær som skriver epikrisen til fastlegen. Altså det er helse/ medisinsk sekretær som skriver epikrisen, for legen. (Som allerede har lest den inn) 

Anonymkode: 56cfe...f81

Ja, og mange erfarne leger leser inn journalnotatet med pasienten i rommet - det er en av flere måter å gi pasienten muligheter til å medvirke til at det ikke leses inn feil opplysninger.

Det er imidlertid neppe de mest uerfarne legene som velger å gi pasient en form for medvirkning, du trenger å være trygg i rollen for å gjøre det.

[AnonymBruker]

frosken skrev (4 minutter siden):

Ja, og mange erfarne leger leser inn journalnotatet med pasienten i rommet - det er en av flere måter å gi pasienten muligheter til å medvirke til at det ikke leses inn feil opplysninger.

Det er imidlertid neppe de mest uerfarne legene som velger å gi pasient en form for medvirkning, du trenger å være trygg i rollen for å gjøre det.

Nei, dette er ikke normalen. Det som fri tinity skriver og du hører til sjeldenhetene. Normalen er at pasienten ikke har muligheten. Men pasienten kan be om retting senere, da vil det stå et notat under notatet om «retting». 

Anonymkode: 56cfe...f81

[Glitter]

Jeg har aldri blitt involvert i skriving av epikrisen verken psykiatrien eller somatisk.

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, dette er ikke normalen. Det som fri tinity skriver og du hører til sjeldenhetene. Normalen er at pasienten ikke har muligheten. Men pasienten kan be om retting senere, da vil det stå et notat under notatet om «retting». 

Anonymkode: 56cfe...f81

Jeg har tidligere i tråden sagt noe om hva som er det vanligste, men at det i tillegg til dette finnes mange tilfeller av en litt annerledes praksis. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Jeg har tidligere i tråden sagt noe om hva som er det vanligste, men at det i tillegg til dette finnes mange tilfeller av en litt annerledes praksis. 

Men det er virkelig ikke normalen frosken. Du snakker om sjeldenheter. 

Anonymkode: 56cfe...f81

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det er virkelig ikke normalen frosken. Du snakker om sjeldenheter. 

Anonymkode: 56cfe...f81

Jeg har skrevet at det ikke er den vanligste praksisen. Hvor sjeldent det er, har vel ingen av oss full oversikt over.

[AnonymBruker]

Jeg fikk lese gjennom journalnotatet som min forrige behandler hadde skrevet da hun gav meg ny tilleggsdiagnose (asperger) før hun godkjente det. Hun hadde da skrevet om meg og mine problemer og begrunnet hvorfor hun gav meg diagnosen. Hun sa da til meg på forhånd før hun begynte å lese notatet for meg at dersom jeg følte at noe var feil eller ikke stemte helt så måtte jeg bare gi beskjed så skulle hun endre på det eller omformulere det. Jeg satt veldig pris på den muligheten ettersom jeg ser for meg at journalnotat med utredning og begrunnelse for diagnose er noe som vil bli lest mange ganger av (utenforstående) behandlere ved innleggelse eller oppstart hos ny behandler på poliklinikk o.l. Epikrise eller andre journalnotat har jeg aldri fått muligheten til å lese over på forhånd da, men det gjør ikke så mye.

Anonymkode: f84b9...a93

[cathlin]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg reagerer på noe som er skrevet i journalen min fra dps, det er liksom behandlerens «tolkning» av noe. Det er ikke det at det er noe krise men det gjør at jeg føler meg veldig misforstått. Og det har jo litt å si mtp problemet mitt.

Jeg opplever også at de bare låste seg på en oppfatning/diagnose og så nekter å forholde seg til at det er en helhet og flere ting, noe som har gjort at jeg ikke har fått rett behandling. 

Har en annen psykolog nå, som har en helt annen tilnærming. 
 

Har noen erfaring med at behandler tolker ting og skriver det i journalen og at det ikke stemmer med det dere faktisk har sagt?

 

Anonymkode: 10913...245

Har mye erfaring med det men ikke tid til å gå inn å rette opp i alle feil og mangler uten at jeg måtte ha skrevet minst 3 bøker om det. Det er ikke verdt timeprisen for min del. 

Du kan be om å få legge ved dine kommentarer i journalen. 

Flott hvis du nå har en annen mer samstemt psykolog. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (15 minutter siden):

Jeg har tidligere i tråden sagt noe om hva som er det vanligste, men at det i tillegg til dette finnes mange tilfeller av en litt annerledes praksis. 

Hva vet du om det? Du skriver som om du er snart ved dps og det er du vel ikke. Du vet ingenting om at «det finnes mange tilfeller av en litt annerledes praksis». Dette har du funnet på og skriver som om du har intern kunnskap om det

Anonymkode: 7d46a...4f4